Elektrisk stemning på forskerpub

Vi står ovenfor et stadig økende krav til strøm for både hverdagslivet og næringslivet, og vi har begynt å innse at vi trenger å satse på innovasjon for å få den grønne revolusjonen til å gløde. Det kommer ikke helt uten utfordringer. Hva er det som gjør energiproduksjon så krevende?

Det skulle fire energiske stipendiater og en førsteamanuensis fra UiT Norges arktiske universitet prøve å gi noen svar på da de på forskerpuben 28. september kastet lys over sine funn og refleksjoner på Pust Kafè og Bar i Tromsø.

Arrangementet var en del av Forskningsdagene 2023, som i år hadde "energi" som tema. Hver forsker fikk ti minutter til å presentere sitt materiale før publikum fikk fyre løs med kommentarer og spørsmål.

Kraftfulle vinklinger

- Europas elektrisitetsnett skal gjennom store endringer, innledet Koen van Greevenbroek fra Institutt for informatikk. I sitt arbeide bruker han matematiske modeller for å utforske energisystemet vårt, og prøver å finne ut akkurat hvor mye vindkraft vi egentlig trenger. Koen sa videre at havvind kanskje kan erstatte vindkraft på land, men at det finnes mange mulige valg og at det må tas veloverveide beslutninger. Mer grundig forskning og kartlegging er viktig for å komme i mål og unngå dyre tabber, sa han.

Synne Brynjulfsen fra Institutt for fysikk og teknologi fulgte på med å snakke om fusjonsenergiens nesten uendelige ressurser, null utslipp og ingen fare for nedsmelting. Kan fusjonsenergi dermed være fremtidens redning? Med det enorme potensialet kommer også store utfordringer - i hovedsak å varme opp, kontrollere og sperre inne plasmaet som lager energien:

- Mange fremskritt er gjort frem til i dag, men det trengs enda mye forskning, spesielt på dynamikken som forårsaker interaksjon mellom plasmaet og reaktorveggene, sa Synne.

Neste på programmet var lysforurensning - det vil si de uønskede effektene som forårsakes av lite tilpasset, overflødig eller overdreven bruk av kunstig belysning. Hvordan er dette lovregulert? Ingrid Solstad Andreassen fra Norsk senter for havrett/Det juridiske fakultet sa at det per i dag ikke er ansett som forurensning etter forurensningsloven § 6, selv om lovverket åpner for at ‘lys’ kan anses som forurensning. Ingrid påpekte at slikt lys påvirker både mennesker og naturmangfold, og argumenterte for at det trengs konkrete nasjonale tiltak som tydeliggjør hva som skal defineres som lysforurensning og hvordan dette skal reguleres for å begrense skader og ulemper. Det rettslige rammeverket inneholder nemlig flere muligheter for å regulere bruken av kunstig belysning på lokalt og regionalt nivå, men det er i dag opp til den enkelte myndighet å selv vurdere hvor utstrakt slik regulering skal være og hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes.

Videre spurte Handelshøgskolens Julie Høie Nygård om klimabudsjetter kan være nøkkelen til å løse klimakrisen? Hun forklarte at energi er et avgjørende område når det gjelder omstilling til lavutslippssamfunn for norske kommuner de neste årene:

- Fra kommunenes klimabudsjett finner vi eksempler på hvordan vi både må bruke mindre energi og bruke energi smartere i tiden som kommer for å nå lokale klimamål. Fremover trenger vi mer kunnskap om hvordan kommuner bruker klimabudsjett som verktøy for å nå sine klimamål, sa hun.

Førsteamanuensis Øyvind Stokke fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier avsluttet med å vise hvordan den doble klima- og naturkrisen påvirker energiforskningen. Konklusjonen hans er at vi (i det globale nord) må redusere forbruket vårt fordi tall fra EU-27-landene (EEA) i 2021 viser at kun ca. 12 % av materialinnsatsen i industrien blir resirkulert. Det må vi gjøre noe med, mener han:

- Sirkuleringsgap, ikke sirkulærøkonomi, er det rette navnet på vår økonomi. Den eneste farbare vei videre er derfor å løsrive våre forestillinger og prosjekter for gode liv fra vår tids vekstdrevne konsumerisme.

Men var det gøy, da?

Alle forskerne likte å fortelle om hva de forsker på, diskutere forskning og høre andres vinklinger:

- Jeg føler jeg fikk et innblikk i flere forskjellige måter å se energi på. Hvordan det brukes modellering, budsjettering, og andre teknikker, i tillegg til at det forskes på forskjellige konsekvenser av energibruken i dag. Det finnes mange aspekter som må komme sammen for å informere om bedre måter å produsere og bruke energi på, sier Synne Brynjulfsen.

At det var stipendiatene som fikk stå i fokus denne kvelden, ble satt pris på:

- Det var fantastisk å være en del av et arrangement som prioriterte å trekke fram unge forskertalenter. Stipendiatene ved UiT forsker på mye spennende og kvelden ga et interessant inntrykk av hva som rører seg innen de forskjellige stipendiatmiljøene ved universitetet, oppsummerer Julie Høie Nygård.

Førsteamanuensis Øyvind Stokke er enig:

- Det var svært givende å møte unge, dyktige forskere og formidlere rundt et pub-bord, og få lære av UiT-kolleger fra andre disipliner, i en tid der kunnskap på tvers av disiplinene er avgjørende for å løse de store utfordringene!

Forskerpuben 2023 samlet totalt 30-40 engasjerte deltakere, og ble ledet og moderert av rekrutteringsansvarlig Tor Olav Berg fra Seksjon for forskning, utdanning og formidling på NT-fak.

Takk for oss!

Kortnytt fra Det juridiske fakultet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for informatikk, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

Sørnes, Vegard vegard.m.sornes@uit.no Kommunikasjonsrådgiver