Kvotesystemet under lupen

I en fersk bok av professor ved Det juridiske fakultet.

Svein Kristian poserer utendørs med boka si i hånda.
Forfatteren viser fornøyd frem fruktene av sitt forfatterskap. Foto: UiT
Portrettbilde av Sollid, Sondre
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Publisert: 28.08.23 08:41 Oppdatert: 28.08.23 09:42
Hav Lov og rett Samfunn og demokrati

Bilde av bokas omslag.
Dersom du vil lære mer om kvotesystemet kan du lese «Kvotesystemet 2022» som utgis av Universitetsforlaget og er tilgjengelig i både fysisk utgave og i en digital open access utgave.

Professor Svein Kristian Arntzen er i år aktuell med den første helhetlige rettslige analysen av det norske kvotesystemet siden Peter Ørebechs «Konsesjoner i fisket» fra 1982. I den forbindelse har vi tatt en prat med forfatteren selv for å lære mer om kvotesystemet og fiskeri.

– Helt overordnet er kvotesystemet det sentrale fiskeripolitiske virkemidlet for utnytting og fordeling av viltlevende fiskeressurser i norske farvann, forklarer Svein Kristian oss.

Systemet er i stadig utvikling, og den sittende regjeringa har de siste to årene arbeidet med en ny kvotemelding. Svein Kristian håper at boka hans kan gi nyttige bidrag til og grunnlag for diskusjoner om den nærmere utformingen av kvotesystemet i kjølvannet av endringen av fiskerilovgivningen i 2021.

Kvotesystemet består av flere deler som til sammen danner den rettslige ramma for retten til å høste av og tjene penger på fellesskapets fiskeressurser.  

– Det dreier seg om deltakelse i ervervsmessig fiske, fastsetting av totalkvoten for den enkelte fiskebestanden, fordelingen av den nasjonale kvoten, og ordninger for langsiktig kapasitetstilpasning av fiskeflåten og utvekslingsordninger, forklarer han på inn- og utpust.

Han viser til at systemet gjennom historien har blitt drevet fremover av ulike kriser i næringa. Som sentrale begivenheter trekker han frem ressurskrisa i sildefiskeriene på 1960-tallet og sviktende torskebestander på 1980-tallet.

– Sildekrisa på 1960-tallet kom som følge av en teknologisk utvikling ved at kraftblokk og ringnot ble tatt i bruk. Den var en direkte foranledning til at «Fiskeri-Norges grunnlov», deltakerloven fra 1972, ble gitt. Som følge av torskekrisa ble torskefisket for kystfiskefartøy lukket i 1990. Siden da har flere og flere fiskerier blitt lukket, dette for å sikre lønnsomheten blant utøverne, fastslår han. Lukking innebærer at nytildeling av fiskeritillatelser er sterkt begrenset.

Et utviklingstrekk er at retten til fiske over tid har gått fra å være en utpreget allemannsrett til å ha mer karakter av å være formuesrettigheter i lukkede fiskeri. Sentralt i denne utviklinga er de såkalte strukturkvotene, en ordning man begynte med på 2000-tallet.

– Strukturering innebærer at man kan kjøpe ut et fiskefartøy i lukkede fiskeri, og overføre kvoten til et annet fartøy, forklarer Svein Kristian.

Fordelingen og varigheten av slike kvoter er og har vært en het potet til hodebry for politikere, fiskerinæringa og domstolene. Strukturkvotene ble opprinnelig tildelt uten noen tidsbegrensning. Dette ble senere endret, og som følge endringa saksøkte et rederi staten for brudd på tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Høyesterett i plenum kom med et knappest mulig flertall til at tilbakevirkningsforbudet ikke var krenket.

– Fra 2027 og fremover mot 2032 vil en stor andel av disse strukturkvotene falle tilbake til refordeling. Hvordan man skal fordele disse kvotene f er det politisk uenighet om, slår Svein Kristian fast.

Er du interessert i fiskeri- og miljøforvaltningsrett?

Miljøforvaltningsrett er et obligatorisk emne på 2. avdeling for studenter ved masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT.

I høstsemesteret tilbyr UiT havressursrett som valgbart spesialfag for studenter ved 5. avdeling i rettsvitenskap. Spesialfaget i havressursrett er også åpent for studenter i rettsvitenskap fra UiO og UiB. 


Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Vi anbefaler