GoNorth setter kursen mot Gakkelryggen

GoNorths mål er å utvide forståelsen for Polhavet, fra havbunnen og undersjøisk geologi til sjøisen, via vannsøylen. Gakkelryggen er en undersjøisk fjellkjede som strekker seg cirka 1800 kilometer, i en omtrent rett linje, fra nordenden av Framstredet, og inn i Sibir.

GoNorth ble prioritert på statsbudsjettet for 2022 og 2023, og det første toktet gikk i fjor.

Forskerteamet fraktes til skipet med en båt. Foto: Daniel Albert/SINTEF

Toktet publiserer daglige rapporter, som du kan følge her.

Havet er dekket av is

For geologer og geofysikere er Gakkelryggen kjent som en såkalt ultrasakte-spredende midthavsrygg. En midthavsrygg oppstår når tektoniske plater beveger seg fra hverandre. Prosessen foregår veldig sakte sammenlignet med andre midthavsrygger. Gakkelryggen ligger i et område der havet er dekket av is, og dermed vet forskerne veldig lite om den. Det i seg selv er nok til å gjøre den interessant.

Les også: Ti ekstra millioner til forskning i Polhavet

Trenger to skip til undersøkelsene

Med støtte fra FF Kronprins Haakon vil det tyske forskningsfartøyet Polarstern gjennomføre en seismisk undersøkelse av ryggen, som vil gi informasjon om sammensetningen. Refleksjonsseismikk, som det heter, bruker lydbølger som sendes ned mot havbunnen, spretter tilbake og blir registrert av seismiske mottakere plassert på havbunnen i forkant. Grunnen til at det trengs to skip er at seismiske undersøkelser vanligvis blir utført i en rett linje og med en konstant hastighet, noe som er lettere sagt enn gjort når hele området er dekket av is.

Som i det første GoNorth-toktet vil Universitetet i Bergens fjernstyrte undervannsdrone Ægir 6000 være sentral. Denne gangen vil den samle prøver og utforske Gakkelryggen med sensorer og kameraer, på leting etter blant annet hydrotermiske skorsteiner.

– Det som er flott med prøver samlet inn av en ROV som Ægir 6000, er at man vet nøyaktig hvor de kommer fra, sier professor Jan Inge Faleide ved Universitetet i Oslo.

ROV-en er på plass i skipets hovedhangar, men det gjenstår å sette den sammen og heise den opp over brønnen. Foto: Daniel Albert/SINTEF

Prøver fra de hydrotermiske skorsteinene kan fortelle oss om historien til disse formasjonene. Veldig små mengder vann fanget i krystaller i bergartene inneholder informasjon om tidligere temperaturer og trykkforhold. Forskere fra UiB og UiT Norges arktiske universitet vil lete etter slike skorsteiner under turen. UiT bruker også toktet til å samle inn prøver for å kartlegge bentiske fauna (organismer som lever i sedimentene på havbunnen).

Norges nye sokkel i nord

I 2009 ga FNs kontinentalsokkelkommisjon sin tilslutning til Norges krav om en utvidet sokkel i nord. Kravet var i stor grad basert på områdets geologi, og på observasjoner utført av en gruppe forskere, som inkluderte professor Faleide. Med denne utvidelsen av Norges territorialfarvann kommer et forvaltningsansvar i vannsøylen i tillegg.

Selve Gakkelryggen faller utenfor Norges utvidede sokkel, men å lære mer om den vil hjelpe forskerne å forstå hvordan sokkelen ble til.

En prioritet for den norske regjeringen

For den norske regjeringen er nordområdene landets viktigste strategiske satsingsområde. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, forklarer hvorfor:

– Norge er ei stormakt på havet, og en ledende polarnasjon – både i nord og i sør. Vår forskning, tilstedeværelse og aktivitet oppe i det høye nord handler om å forvalte Norges interesser, sier Skjæran.

Han legger til at klimaendringene krever at vi styrker kunnskapen på en rekke vitenskapsområder.

– Lista er lang, og GoNorth bidrar til at vi blir klokere på hav, geofysikk, biologi, oseanografi med mer. Det er åpenbart for meg at det er av grunnleggende nasjonal interesse å styrke kunnskapen om vårt «nærområde». Det finnes fortsatt kunnskapshull, og disse skal vi tette blant annet gjennom kartleggingen som er i gang gjennom GoNorth. Dette er også et viktig element i nordområdepolitikken, sier Skjæran.

Regjeringen ønsker at kunnskapsutviklingen foregår i samarbeid med andre land.

– GoNorth gir gjennom sin forskning viktige bidrag til det omfattende arbeidet som skjer internasjonalt på hav, klima og miljø. Det er svært positivt at flere land er med på satsingen. Dette er gode partnere som vi har gode erfaringer med å jobbe sammen med, slik som våre nordiske naboer, Tyskland og USA. Samspillet med disse er avgjørende for at vi skal lykkes, sier Skjæran.

Det planlegges for et tredje tokt i 2024.

Om GoNorth

Ledes av SINTEF og NORCE.
Geologi og geofysikk er fokusområder, men sjøisen, vannsøylen og artene som lever i havbunnssedimentene vil også være i søkelyset.
UiT samler inn prøver for å kartlegge bentiske fauna (organismer som lever i sedimentene på havbunnen).
NORCE leter etter sediment-DNA som på sikt skal brukes til å estimere hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold. De vil også samle prøver for å kartlegge artsmangfoldet.
SINTEF leter etter spor av legemidler og produkter til personlig pleie i sjøvann som reiser fra Atlanterhavet til Polhavet.
Norsk Polarinstitutt leter etter foraminiferer (poredyr – encellede organismer utstyrt med et beskyttende skall). Organismene kan gi informasjon om tidligere havforhold, men er ikke veldig tallrike i Polhavet.
Akvaplan-niva henter prøver av miljø-DNA fra vannsøylen. Dette er genetisk materiale som er lagt igjen i miljøet av organismer, og brukes av forskere til å danne et bilde av hvilke organismer som lever i et bestemt område.
NTNU ser på sjøisen. Hvordan måle den, hvordan bruke AI til å tolke bilder og sensor-data i områder dekket med sjøis, og hvordan forutsi sannsynligheten for sjeldne ishendelser; som store isflak som driver ned til det sørvestlige Barentshavet. NTNUs deltakere er doktorgradsstudenter, noe som illustrerer ett av GoNorths mål: å bidra til utdanningen av neste generasjon eksperter.
Årets tokt er et unikt samarbeid mellom det norske forskningsfartøyet Kronprins Haakon og tyske Polarstern. Det er planlagt å vare til 7. august.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Konstituert kommunikasjonssjef (til 1. september 2024), seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Daniel Albert daniel.albert@sintef.no Senior kommunikasjonsrådgiver, SINTEF

Publisert: 07.07.23 08:33 Oppdatert: 07.07.23 09:46

Arktis Bærekraft Hav Klima Om UiT