Ti ekstra millioner til forskning i Polhavet

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

I dag legger regjeringen Støre fram statsbudsjettet for 2023, og en av nyhetene er at forskningsprosjektet «GoNorth» får en ekstrabevilgning på ti millioner kroner. Regjeringen bevilget også i fjor ti millioner kroner til prosjektet da de la fram tilleggsproposisjonen til budsjettet for 2022.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran fortalte om tildelingen til GoNorth da han besøkte UiT i dag. — Hav- og fiskeriminister Bjørnar Skjæran fortalte om tildelingen til GoNorth da han besøkte UiT i dag. Foto: Siri Vilberg/UIT

– Prosjektet skal utforske sokkelen opp mot Nordpolen og er en satsing vi prioriterte i fjor som vi viderefører i år. Det betyr at vi kan legge ut på det toktet som er planlagt også i 2023 sammen med et tysk institutt. Det gjør at Norge er i førersetet i forhold til å følge opp det Nansen startet med for noen tiår siden. Jeg er veldig fornøyd med at vi får gjort denne jobben. Å utforske Norge opp mot Nordpolen er viktig for oss, sier hav- og fiskeriminister Bjørnar Skjæran.

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som også ble lagt fram i dag, slås det fast at det er behov for kunnskap om Polhavet også for å forstå og forvalte konsekvensekene som klima- og økosystemrelaterte endringer har for næringen og samfunnet.

– Jeg er fornøyd med tildelinga og at polhavsforskninga prioriteres, sier prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Camilla Brekke.

– Gir oss muligheter til å drive med grunnforskning

«GoNorth» har som mål å fremme norsk forskningsinnsats i og kunnskap om Polhavet. Det planlegges til sammen tre tokt, det første starter allerede i neste uke. På dette toktet benyttes Norges isgående forskningsfartøy Kronprins Haakon, og UiT har toktledelsen sammen med Akvaplan-niva.

Instituttleder Matthias Forwick ved UiT sitter i prosjektledelsen til «GoNorth». Han er veldig glad for ekstrabevilgningen de nå får av regjeringen.

– Det er kjempebra og gir oss muligheter til å drive videre med grunnforskning i Polhavet med et landslag av deltakere og tverrfaglighet. Det gir oss nye muligheter til å samle inn materiale og styrke nye forskningsretninger som vi holder på med ved UiT, som geologiske prosesser på havbunnen, sier Forwick.

Fortida gjør at vi kan forstå framtida

Ifølge Forwick kan kunnskap om Polhavet – som har vært gjennom minst 30 istider gjennom de siste millioner av år – hjelpe oss til å forstå dagens klimaendringer og hvilke konsekvenser issmelting på Grønland og i Antarktis kan gi i fremtiden.

– Gjennom klimaarkivet som finnes i sedimentene i havbunnen kan vi se hvordan dette området har respondert på tidligere temperaturendringer og for eksempel metanutslipp. I tillegg spiller Polhavet en nøkkelrolle i det globale havsystemet, sa Forwick i fjor da det ble kjent at prosjektet fikk penger første gang.

På toktet som starter i neste uke skal forskerne undersøke både geologien i havbunnen og hele vannsøylen, fra havbunnen til overflaten.

Om «GoNorth»

Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF (som leder prosjektet), Norges geologiske undersøkelse, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Universitetssenteret på Svalbard, NORSAR, Nansensenteret, Norsk Polarinstitutt, NUPI, NORCE og Akvaplan-niva.
Målet med prosjektet er et internasjonalt forskningsprogram av høy kvalitet som skal gi økt kunnskap og bevisstgjøring om de arktiske områdene nord for Svalbard.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 06.10.22 09:58 Oppdatert: 17.10.22 12:42

Arktis Hav Om UiT