– Han tok folkets perspektiv og har vært enormt viktig for Nord-Norge

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Ottar Brox debuterte med boka Hva skjer i Nord-Norge? i 1966 – en krass kritikk av trålindustriens inntog i fiskeriene, som både hadde gyldighet utenfor Nord-Norge, og som ga samfunnspolitikken han gikk i bresjen for, et markant oppsving.

Selv om mye har forandret seg siden da, mener Brox at tankegangen fremdeles er aktuell.

– Poenget er at politikerne må respektere de naturgitte rettighetene fiskerne langs kysten har opparbeidet seg gjennom flere hundre år. De kan ikke ta ressursgrunnlaget fra dem, uten at de får noe igjen, sier han.

Kjent for sitt nedenfra-perspektiv

– Ottar Brox har hatt en enorm betydning for Nord-Norge, og fikk sitt gjennombrudd da han introduserte nedenfra-perspektivet i politikk og samfunnsforskning, forteller samfunnsforsker Nils Aarsæther.

I stedet for å ta utgangspunkt i teorier og overordnede ideer, mente Brox at vi måtte bygge vår forståelse av samfunnet ved å ta perspektivet til folk.

Før han skrev Hva skjer i Nord-Norge, reise han derfor fra bygd til bygd og intervjuet folk, for å få deres perspektiver.

Ottar Brox ankommer UiT, og blir møtt av samfunnsforsker Nils Aarsæther. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Nord-Norges talsmann

Brox definisjon av Nord-Norge nedenfra, gjorde han til en viktig talsmann for folk i nord.

Med Nord-Norge-planen i 1951 forsøkte staten å modernisere landsdelen, ved å tilføre kapital og kompetanse, men uten å sette seg inn i situasjonen langs kysten, ifølge Aarsæther. Denne ovenfra- og ned-styringen, kjempet Brox imot.

Historiker Einar-Arne Drivenes forteller at myndighetene jobbet for at fiskebøndene skulle industrialiseres. De skulle drive helårsfiske og stordrift og være lønnsarbeidere på trålere.

– Men Brox tok fiskebøndenes perspektiv, og mente at måten de drev fiske og jordbruk på, var rasjonelt betinget og økonomisk lønnsomt, sier Drivenes.

På den måten representerte Brox et viktig motsvar til ekspertene utenfra.

En glimrende formidler

Som professor i sosiologi har Brox bidratt med viktige perspektiver til både samfunns- og fiskeriforskningen, og studentene blir fremdeles oppfordret til å lese Hva skjer i Nord-Norge, for å skjønne metodikken og analysemåten han anvender der.

En av de som fikk oppleve Brox som foreleser var Drivenes.

– Han var en glimrende formidler, og hans kommunikasjonstalent gjorde nok at han trivdes bedre på universitetet og i offentligheten enn i komitémøter på Stortinget, sier han.

I 2017 ble Hva skjer i Nord-Norge kåret til Norges beste sakprosabok av Norsk faglitterær forfatterforening, og Brox har, i tillegg til å skrive bøker, vært fast skribent i Klassekampen.

Gir viktige perspektiver på strømkrisen

Aarsæther mener at Brox sine perspektiver er stadig like aktuelle.

For eksempel må man ta utgangspunkt i hvordan folk opplever hverdagen, for å få til politisk endring.

Og når myndighetene ikke skjønner hvorfor folk og næringslivet sliter med strømregninga, er det et tegn på at politikken er innført ovenfra, ifølge samfunnsforskeren.

Hans E. Voktor og Ottar Brox-02148.jpg — Hans E. Voktor skal lage film om Brox. Her hjelper han jubilanten med slipsknuten. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Sikkerhetspolitisk relevant

UiT-professoren mener også at Brox sitt syn på bo- og sysselsetting i hele Nord-Norge, er sikkerhetspolitisk viktig.

– Hvis du har et desentralisert bosettingsmønster med aktive lokalsamfunn, kan man ikke ilandsette en mindre sabotasjestyrke i en fjord, uten at befolkningen merker det, sier Aarsæther.

Dessuten, og nå er vi tilbake til Brox sin kjernesak:

– Han uttaler seg stadig vekk om fiskeriene, og mener at uten dem, ville Nord-Norge hatt lite å leve av, sier han.

Brox hevder at dagens kvotepolitikk stenger ute de små enhetene til fordel for de store. Og selv om det er langt færre som deltar i fiske i dag enn på 1960-tallet, og mange nye næringer har kommet til, er fiskeriene selve grunnmuren for bosettingen i Nord-Norge.

Den nye grunnrenteskatten – en triumf for Brox

Drivenes tipper at regjerningens forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk, oppleves som en triumf for Brox, og det stemmer.

Brox er glad for at politikerne ser ut til å ha skjønt det han har kjempet for i alle år. At man må tilpasse politikken etter samfunnet, og sørge for at kystbefolkningen får sin del av avkastningen som storindustrien tjener på fellesskapets ressurser.

– Endelig har de skjønt at man må ivareta rettighetene som folk har til naturgrunnlaget, sier han, som til tross for sine 90 år, stadig engasjerer seg i samfunnsdebatten.

Her er programmet for markeringen: Ottar B rox 90 år | UiT

Ottar Brox

norsk samfunnsdebattant, politiker og forsker fra Torsken på Senja
stortingsrepresentant for Troms SV i perioden 1973 til 1977
professor i sosiologi ved UiT fra 1972 til 1984 og deretter professor II
æresdoktor ved UiT fra 2003
har utgitt en rekke bøker

Aaraas, Elisabet elisabet.aaraas@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 14.10.22 12:05 Oppdatert: 14.10.22 22:33

Historie Om UiT Samfunn og demokrati