60 doktorgrader avlagt ved Det juridiske fakultet!

30 kvinner og 30 menn har så langt blitt jusdoktorer ved UiT. 

I prosesjonen går et utvalg av doktorene ved UiT i rekke og rad inn i lokalet hvor disputasen avholdes.
Prosesjon fra Lena Schönings disputas tidlig på høsten 2021. Professor Lena Bendiksen, daværende dekan i front. Bendiksen avla selv doktorgrad ved UiT i 2007. Foto: UiT
Portrettbilde av Sollid, Sondre
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Publisert: 08.04.22 11:05 Oppdatert: 09.04.22 08:01
Lov og rett Om UiT

Den første juridiske doktorgraden ved UiT, ble avlagt våren 1990. Trettito år senere ble doktorgrad nr. 60 avlagt. Doktorgradene avlagt ved UiT har stor tematisk bredde og omfatter rettsfelt som samerett, formuerett, familierett, havrett, forvaltningsrett og juridisk metodelære.

Den første samiske forskeren som avla doktorgrad på 259 år!

Somby står bak ei busk, med doktorgradsavhandlingen sin i hånd.
Bilde fra 1999 av Ánde Somby i forkant av hans disputas. Foto: Dag Sørli

Da Ánde Somby avla sin doktorgradsavhandling «Juss som retorikk» ved UiT i 1999 var det 259 år siden forrige gang en samisk forsker avla juridisk doktorgrad. Det var Jonas Jonaa som tok sin doktorgrad i juss i Nederland. Heldigvis har det kommet mange flere samiske jusdoktorer siden 1999. En av dem, Susann Funderud Skogvang er i dag lagdommer i Hålogaland Lagmannsrett. Hun har forfattet læreboken som i dag er pensum i Samerettsfaget.

Fra venstre; Tor Aamodt Wigum, Kristina Labba og Marie Vangen, alle tre disputerte i 2018. Bildet er fra da fikk utdelt doktordiplomer i 2019. Foto: David Jensen

Blant de øvrige jusdoktorene fra UiT finner vi høyesterettsdommere, professorer, advokater, akademikere i inn- og utland, og en og annen pensjonist.

Blant pensjonistene kan Hege Brækhus trekkes fram, som i flere tiår har vært en sentral og nyskapende stemme innen likestillings-, diskriminerings- og kvinnerett. Siden hun tok den andre juridiske doktorgraden i 1995 har 29 andre kvinner fulgt i hennes fotspor.

Vil fremme likestilling og mangfold.

Professor Ingvild Ulrikke Jakobsen var den niende kvinnen og tjueandre totalt som avla doktorgrad ved UiT. Hun er i dag leder ved Norsk senter for havrett, det verdensledende forskningsmiljøet innen havrett som hører hjemme ved det juridiske fakultet på UiT.

– Ved juridisk fakultet har vi arbeidet systematisk og godt med likestilling og mangfold i forskningen, både på doktorgradsnivå, men også i øvrige vitenskapelige stillinger, som professorer og i ledelsen av fakultetet.  Her står vi så klart på skuldrene til våre tidligere dekaner Hege Brækhus, Trude Haugli og Lena Bendiksen som har vært seg dette ansvaret bevist, påpeker Jakobsen

Kristine Elfrida Dalaker poserer med avhandlingen sin i hånd.
Kristine Elfrida Dalaker ble den sekstiende doktoranden ved det juridiske fakultet. Foto: UiT

Ved Norsk senter for havrett er Kristine Elfrida Dalaker kvinne nr. 9 av totalt 13 avlagte doktorgrader siden havrettssenteret ble etablert i 2013. Innenfor havrett har vi altså ved UiT en klar overvekt av kvinner som tar doktorgrad.

– Men havrett er et tradisjonelt rettsområde innenfor internasjonal rett. Kvinner er fortsatt underrepresentert både i maritime næringer, i internasjonale rettsforhandlinger, organisasjoner og forskning på dette rettsområdet. Havrettssenteret ved UiT gjør derfor et viktig arbeid og bidrag for å endre på disse statistikkene og for å fremme likestilling og mangfold, både i Norge og global, slår Jakobsen fast. 

Professor Tore Henriksen som i dag er dekan ved det juridiske fakultet avla den niende jusdoktorgraden ved UiT senhøsten 2001. Selv om kjønnsfordelinga mellom jusdoktorene ved UiT er jevn, sier ikke dekan Henriksen seg fornøyd med det.

– At vi nå har like mange kvinner som menn blant jusdoktorene fra UiT skulle bare mangle. Fokuset framover for fakultetet er å arbeide målrettet for å få opp antallet kvinnelige professorer, fastslår Henriksen.

Bærer du en drøm om doktorgrad?


Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt