Ph.d.-graden i rettsvitenskap tildeles på grunnlag av:

• Godkjent opplæringsdel
• Godkjent vitenskapelig avhandling
• Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Opplæringsdelens oppbygging
Opplæringsdelen består av en obligatorisk del (20 studiepoeng) og en del med valgbart innhold (10 studiepoeng). Det valgbare innholdet kan tilpasses den enkelte doktorgradskandidat. Formålet med opplæringsdelen er å videreutvikle det vitenskapelige grunnlaget som doktorgradskandidaten har fått gjennom mastergraden i rettsvitenskap og gi et godt faglig grunnlag for avhandlingsarbeidet til den enkelte doktorgradskandidat.

Opplæringsdelen er obligatorisk for alle doktorgradskandidater som er tatt opp til ph.d.-programmet og skal gjennomføres i tråd med kandidatens godkjente fremdriftsplan for forskerutdanningen, normalt i løpet av de to første årene.

Avhandlingen utgjør den største delen av ph.d.-programmet og er et selvstendig arbeid som må foreligge for å bli vurdert for graden ph.d. Avhandlingen skal omhandle et rettsvitenskapelig emne og skal ellers bygge på kunnskap tilegnet gjennom øvrige studieemner i doktorgradsprogrammet. Videre må avhandlingen frembringe ny rettsvitenskapelig kunnskap, og være på et slikt faglig nivå at det kan publiseres som en del av den rettsvitenskapelige litteraturen.

Emnebeskrivelser for de enkelte emnene er tilgjengelige i UiTs studiekatalog på nett Studiekatalogen – Alle studieprogram | UiT.

For utfyllende beskrivelse av nivåkravet, se Regelverk ved UiT | UiT

• JUR-8001: Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk (undervisning på norsk) eller JUR-8008: Examination of the Role and Ethics of the Law. Introduction to the Scandinavian model. (undervisning på engelsk)
• JUR-8002: Rettsvitenskapens vitenskapsteori
• JUR-8003: Rettsvitenskapelige metoder
• JUR-8004: Rettsvitenskapelig avhandlingsskriving og formidling
• JUR-8005: Rettsvitenskapens internasjonale perspektiver
• GEN-8001: Take Control of your PhD Journey
• JUR-8010: Artikkelskriving
• JUR-8011: Internasjonale og fagspesifikke kurs/seminarer/aktiviteter

Det anbefales at emnene gjennomføres fortløpende etter opptak til programmet og at de første emnene tas i den rekkefølge som er angitt i tabellen ovenfor. Det anbefales at GEN-8001 tas i første semester.

Midtveisevalueringen, som er en del av JUR-8004, gjennomføres midt i studieløpet.

Utenlandsopphold anbefales gjennomført i andre eller tredje studieår.

Ph.d.-programmet skal gjennom opplæringsdelen og avhandlingen gjøre kandidatene i stand til å utføre forskning innen rettsvitenskap på høyt nivå i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. I løpet av studiet vil doktorgradskandidatene oppnå følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Etter fullført ph.d.- grad i rettsvitenskap er kandidaten:

• i kunnskapsfronten innenfor sitt område av rettsvitenskapen og behersker fagets vitenskapsteori og metoder, samt har kjennskap til tverrfaglige metoder
• i stand til å vurdere hensiktsmessigheten og bruken av ulike metoder i forskning og utviklingsprosjekter, og evner å plassere egen forskning innenfor en større faglig og forskningsmessig sammenheng
• i stand til å bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innen rettsvitenskapen

Ferdigheter

Etter fullført ph.d.- grad i rettsvitenskap kan kandidaten:

• formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
• gjennomføre komplekse faglige forskningsprosjekt innenfor rettsvitenskapens forskningsfront
• utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor rettsvitenskapen
• delta i faglige diskusjoner og gi konstruktiv tilbakemelding på vitenskapelig arbeid

Generell kompetanse

Etter fullført ph.d.- grad i rettsvitenskap kan kandidaten:

• identifisere og reflektere over relevante etiske problemer i egen og andres forskning, og utøve egen forskning med høy faglig integritet
• bidra selvstendig i komplekse, tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
• delta i rettsvitenskapelige debatter i internasjonale fora, og bidra med faglige innspill i den norske samfunnsdebatten

Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskningsarbeid og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Kompetansen til å formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre et forskningsprosjekt er relevant for juriststillinger innen domstolene, forvaltningen, næringslivet, advokatprofesjonen, politi og påtalemyndighet. En som har oppnådd graden ph.d. i rettsvitenskap er spesialisert innenfor sitt emne og er også kvalifisert for en rekke andre yrker og arbeidsoppgaver både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt.

Graden cand. jur. eller 5-årig mastergrad i rettsvitenskap med gode karakterer. Fakultetet kan etter en særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Søkeren må i tillegg dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning.

Fakultetet og doktorgradskandidatene samarbeider om å skape et godt faglig og sosialt læringsmiljø. Kandidatene skal tilegne seg kunnskap gjennom egen aktivitet og det stilles store krav til aktiv deltakelse, både muntlig og skriftlig. Undervisningsformene i opplæringsdelen er varierte og omfatter: leseseminarer, skrivekurs, prosjektpresentasjon, midtveisevaluering, veiledning og artikkelskriving. I tillegg deltakelse på valgfrie fagspesifikke seminarer/konferanser/aktiviteter, obligatoriske nasjonale seminarer (DNDS) og utenlandstur med forberedende leseseminar.

Leseseminar
Det meste av undervisningen foregår i grupper og som leseseminar. Leseseminarene gjennomføres ved at hver deltaker/ doktorgradskandidat i forkant arbeider særskilt med én eller flere artikler fra pensum, som de får ansvar for å presentere i gruppen. Seminaret danner grunnlaget for debatt om emnets tema eller nærliggende temaer, og øker dermed deltakernes faglige breddekunnskap innenfor rettsvitenskapen. Leseseminarene er også ment å gi trening i evne til kritisk vitenskapelig analyse og refleksjon.

Skrivekurs
På skrivekurset leverer deltakerne på forhånd inn egne tekster som diskuteres på kurset. Teksten kan være utdrag av doktorgradsavhandlingen eller utkast til en artikkel. Tekstene fordeles mellom deltakerne slik at alle har ansvar for å innlede om og gi tilbakemelding til noen av de andre deltakernes tekster. Skrivekursene arrangeres både på norsk og engelsk.

Målsetningen med skrivekurset er å gi kunnskap om de formelle kravene til juridiske tekster, og et tilbud om å få innspill fra andre enn veileder på hvordan egen tekst fungerer språklig, strukturelt og metodisk. Skrivekurset skal også gi trening i faglig formidling og pedagogikk gjennom rollene som innleder/co-innleder og forfatter. Kurset er også viktig for å fremme et godt læringsmiljø blant doktorgradskandidatene.

Individuell veiledning i arbeidet med ph.d.-avhandlingen
Den viktigste undervisningen i avhandlingsemnet JUR-8900 består av individuell veiledning av arbeidet med avhandlingen. Samlet veiledningstid utgjør 280 timer, som fordeles utover studietiden. Det skal være oppnevnt minst to veiledere og hovedveilederen skal normalt være ansatt ved fakultetet.

I tillegg er det lagt opp til at doktorgradskandidatene tar opp problemstillinger fra avhandlingsarbeidet i undervisningen av de ulike emnene i opplæringsdelen. Formålet med dette er å knytte den teoretiske opplæringen nært opp til avhandlingsarbeidet.

Videre skal doktorgradskandidatene gjennomføre en prosjektpresentasjon og presentere arbeidet med avhandlingen på et tidlig tidspunkt i doktorgradsperioden. Det er også et krav om en obligatorisk midtveisevaluering etter om lag to år. Prosjektpresentasjon og midtveisevaluering er krav som følger av emnet JUR-8004.

Det er fastsatt egne retningslinjer for de ulike undervisningsformene: Retningslinjer for leseseminar, skrivekurs, prosjektpresentasjon og midtveisevaluering

Eksamen og vurdering
Emnet GEN-8001 vurderes med en skriftlig eksamen med vurderingsuttrykket «bestått»/«ikke bestått». For å bestå de øvrige emnene i opplæringsdelen kreves aktiv forberedelse og deltakelse i skrivekurs, leseseminarer og andre læringsaktiviteter slik dette fremgår i emnebeskrivelsene.

I tillegg til å bestå alle emnene i opplæringsdelen, skal doktorgradskandidaten levere inn og få godkjent et notat hvor de reflekterer over læringsutbyttet fra de gjennomførte emnene og deres betydning for avhandlingsarbeidet.

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men engelsk i enkelte emner. Dette fremgår av den aktuelle emnebeskrivelsen. Emner som har norsk som undervisningsspråk, kan bli gjennomført på engelsk dersom sammensetningen av og hensynet til studentgruppa tilsier det.