Kongen og UiT hedrer samisk samfunnsbygger

Fredag denne uka arrangerer UiT et eget jubileumsseminar til ære for ridderen, Odd Mathis Hætta, som selv sier han er uforandret, men samtidig takknemlig for all oppmerksomhet han har fått etter at Kong Harald sist uke utnevnte han til ridder.

orden sankt olav — RIDDER: Nå er Odd Mathis Hætta slått til ridder av 1.klasse av Sankt Olavs orden. Foto: Slottet

Enorm arbeidskapasitet

Hans ulike ståsted i samfunnsdebatten, hans forfatterskap og engasjement for det samiske samfunnet har gjort Odd Mathis Hætta til en bauta i flere henseende. Som forfatter har han utgitt 25 publikasjoner. Hele 19 av dem på mer enn 75 sider og av disse er 11 på mer enn 200 sider. Flere av hans bøker er også oversatt og gitt ut både på engelsk og tysk. Men den skriftlige produksjonen stanser ikke med disse bøkene, for han har forfattet minst 44 fagartikler i ulike bokverk, leksika og andre publikasjoner. På toppen av dette har Hætta gitt ut 13 publikasjoner utgitt av Høgskolen i Alta og Alta lærerhøgskole. Åtte av bøkene hans er oversatt både til samisk, engelsk, tysk, fransk og italiensk.

Her finner man under Hætta, Odd Mathis en fyldig katalog

Produksjonen av skriftlig materiale spenner fra historie, språk og kultur til bøker om samiske navn, bruken av kart og kompass til sammenlikning av samiske kunavn og hundenavn. Like til reinkappkjøring har Hætta skrevet om i boka Utafor sporet? Idrett, identiteter og regionalisme i nord.

Tre skikkelige mursteiner

Hans siste bokverk, som er tre bind utgitt på eget forlag, handler om samisk kultur og historie fram til 2000. Den første boka handler om dette tema til 1848, neste bind fra 1848 til 1945 og bind tre om samisk kultur og historie fra 1945 til 2000.

Bokverket som forskeren, historikeren, lærerskolelæreren, samfunnsdebattanten og nå ridderen av første klasse av Sankt Olavs orden, har gitt ut, er et særs innholdsrikt verk. De tre bindene er fullpakket med historisk data. Man kan trygt si at det ligger en arbeidskapasitet utenom det vanlige til grunn for et slikt bokverk.

Hætta har brukt ikke mindre enn 441 tettpakkede sider på sin historiske dokumentasjon av samisk kultur og historie før fornorskingspolitikken ble vedtatt. Og han skriver i bind 1 at Stortinget gjorde sitt formelle vedtak om fornorskning i 1848, men at den praktiske gjennomføringen av politikken først skjøt fart på 1900-tallet.

Den skarpe pennen

Med en usedvanlig skarp penn og stor oversikt over hendelser i historia, har debattant og «samesynser» Odd Mathis Hætta hele livet bidratt til den politiske debatten om samer, samesak og samfunnsutvikling.

Odd Mathis har vært lærer i det meste av sitt yrkesaktive liv. Først i grunnskolen fra 1963 til 1969, og deretter i høgskolesystemet fra 1974 til 2007. Innimellom var han formidler og journalist, avisa Ságat mellom 1968 og 1974. I perioden mellom 1965 og 1966 var han ansatt i NRK Troms med permisjon fra jobb i grunnskolen. Mellom 1980 og 1983 var han sjef for Sameradioen, det som er dagens NRK Sápmi.

– I begynnelsen drev jeg for det meste med muntlig formidling, men jeg hadde notater som jeg tok vare på, og fra 1979 begynte jeg for alvor å gi ut noen publikasjoner, sier Hætta.

– Hva gjenstår det nå av saker å skrive om, som du ikke allerede har skrevet om i en av bøkene eller publikasjonene dine?

– Om det samiske var det og er det forsket mye, men på 1970-1990-tallet var lite av forskningsstoffet tilrettelagt for undervisning. Og fremdeles på 2000-2010-tallet er mange samiske temaer lite tilpasset formidling. Jeg har alltid hatt motivasjon for å formidle om det samiske – muntlig som skriftlig, fortalte Hætta i et tidligere intervju.

Kan nok provosere

Han sier det ikke rett ut, men Hætta er neppe ferdigprodusert, om man kan bruke et slikt uttrykk.

– Ved din forrige utgivelse, «Med Samehilsen», sa du at dette var siste bok, så langt. Når kommer den neste?

– I tittelen «Samisk kultur og historie til 1848» ligger det noe om det som kommer etter 1848. Vi får se, men her ligger altså svaret på ditt siste spørsmål. Ellers er det fristende i disse tider, når godt etablerte samer med høye gasjer og de norske «samenes venner» – uten å ha opplevd fornorskning, gjerne vil stakkarsliggjøre oss eldre og «fornorskede» der vi deltar i offentlig debatt. Og det fordi «nye» samer vil kaste blikket tilbake, uten å ha opplevd det sjøl, sier forfatteren, som vet at han provoserer.