UiT tar initiativ til at Tromsø skal bli klimanøytral i 2030

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Tromsø kommune vedtok 15. juni at de skal jobbe fram en søknad til EUs såkalte Climate Mission-program, «100 klimanøytrale byer».

EU skal velge ut 100 foregangsbyer for grønn omstilling og utvikling. De utvalgte byene skal få støtte fra EU med mål om å bli klimanøytrale innen 2030 og være forbilder for resten av verden.

Gosia Smieszek — Malgorzata Smieszek ved UiT er initiativtaker til at Tromsø skal søke om å bli en av EUs «100 klimanøytrale byer». Foto: Marko Junttila

Det var forsker og ansatt i rektors stab, Malgorzata Smieszek, som fikk ideen og som kontaktet kommunen med initiativet. Kommunen var positiv, og siden har Smieszek sammen med kommunen jobbet med forarbeidet til en slik søknad.

Initiativet er også forankret og har bred støtte i UiTs bærekraftskomité, med representanter fra alle enhetene ved universitetet.

– Her i nord ser vi klimaendringene ekstra godt. Nord-Norge er unikt på mange måter, og vi må oppnå klimanøytralitet på en måte som passer våre forhold. Slik kan vi sette i gang praktiske løsninger som ikke bare vil hjelpe klimaet. Mest av alt vil det tjene menneskene som bor her, og gjøre Tromsø og Nord-Norge til et enda mer attraktivt sted å bo, jobbe og studere, mener Smieszek.

Må få med alle

Dersom en hel by skal bli klimanøytral, må alle deler av samfunnet være med. Derfor har de som jobber med prosjektet vært i samtaler med mange aktører for å lodde stemningen. De har blant annet hatt samtaler med Tromsø Idrettslag, NHO Arktis, Visit Tromsø, Framsenteret, Troms Kraft, Remiks og mange flere i Tromsø.

– Felles for alle er entusiasmen rundt prosjektet. Alle er så positive. Naturligvis forstår alle at dette vil bli en stor utfordring – men de ser det også som en stor mulighet for Tromsø, forteller Smieszek.

Idéen traff blink

Entusiastisk er også Tromsø kommune.

– Ideen traff blink hos meg umiddelbart, sier Kirsti Methi, som er prosjektleder for Arktisk hovedstad i Tromsø kommune.

– Kommunen har selv satt mål om at Tromsø skal bli et sosialt, økonomisk og miljø- og klimamessig bærekraftig samfunn inn 2032 i sin samfunnsplan (2020). Gjennom EU-programmet «100 klimanøytrale byer» vil Tromsø få god drahjelp til å realisere egne målsettinger, sier Methi.

Hun legger til at målet også er helt i tråd med ambisjonen som arktisk hovedstad, der Tromsøs fremste kvalitet og attraktivitetsfaktor vil bli å være den klimanøytrale byen i 2030.

– Dette vil bli et samarbeid på et nytt nivå for både kommunen og universitetet, fordi programmet er omfattende og ambisjonen høy. Men vi er gjensidig avhengig av hverandre for å få dette til, sier Methi.

Viktig for de unge

Det gjenstår fortsatt mye arbeid før kommunen kan søke om å bli en av de hundre byene. Fram til høsten jobbes det med å kvalifisere seg til å søke. Dersom byen anses som kvalifisert søker, starter arbeidet med selve søknaden, som kan sendes om et års tid.

– Det at byen ligger foran i forhold til det grønne skiftet er noe som er viktig for unge mennesker og studenter. De ønsker omstilling, og da ønsker de å bo i en by og studere ved et universitet som tar dette på alvor, mener Smieszek.

Hun er selv statsviter og har blant annet forsket på styring og samarbeid i Arktis.

Anne Husebekk og Kristin Røymo med store kuber med FNs bærekraftsmål rundt seg. — Bærekraft har vært viktig for Anne Husebekk (t.h.) i hennes rektorperiode - som nå går mot slutten. Her sammen med tidligere ordfører i Tromsø kommune, Kristin Røymo, da de sammen med NORAD arrangerte Bærekraftsmarsjen i 2019. Foto: David Jensen/UiT

Rektorer for bærekraft

Både avtroppende UiT-rektor Anne Husebekk og kommende rektor Dag Rune Olsen, støtter visjonen om klimanøytralitet i UiTs største studieby.

– UiT kan og må bidra betydelig for at Tromsø skal lykkes. Dette er også en del av tankegangen til UiT: satsningen på robusthet i Arktis, sier Husebekk.

Hun mener at dersom Tromsø blir en del av EU-prosjektet vil det også kunne gi drahjelp til de andre byene i nord der UiT er lokalisert.

– UiT skal gjøre prioriteringer basert på FNs bærekraftsmål på alle nivåer i organisasjonen. UiT bidrar til bærekraft i undervisning, forskning og forvaltning. Det kan alltid gjøres mer, sier Husebekk.

I hennes rektorperiode har UiT blant annet fått en egen bærekraftskomité, bærekraftspiloter på de største campusene og utarbeidet en handlingsplan for bærekraft.

– Bærekraft har vært viktig for meg som rektor. Det er en del av det globale oppdraget til universitetet, og jeg har ønsket meg og forhåpentligvis bidratt til at alle kandidater fra UiT har bærekraftstankegangen med seg ut i arbeidslivet, sier Husebekk.

Portrett, Dag Rune Olsen, smilende i dress. — UiTs kommende rektor, Dag Rune Olsen, ønsker et tydelig fokus på bærekraft. Foto: David Jensen/Jensen Media.

Også påtroppende rektor Dag Rune Olsen, stiller seg fullhjertet bak initiativet og ønsker et tydelig fokus på bærekraft.

– Unge stiller krav til oss som kunnskapsinstitusjon. Det er bra. Studentene våre forventer å få kunnskap om og innsikt i bærekraftspørsmål. Vi skal også gi ny kunnskap som bidrar til bærekraftige løsninger. Og vi skal forvalte vår egen institusjon i tråd med bærekraftprinsippene. Derfor skal også bærekraft komme tydelig frem i strategien vår, sier Olsen.

Idéen fra månelanding

Initiativtaker Smieszek fikk ideen da hun hørte et foredrag. Foredragsholderen sammenlignet det å bli klimanøytral med prosessen da amerikanerne bestemte seg for å få første mann på månen, lagt fram av Kennedy i 1961. Det oppsto en så sterk felles entusiasme og drivkraft for visjonen at veldig mange fagfelt og miljøer gikk sammen om å finne løsninger: teknologi, drivstoff, drakter, mat og alt annet som var nødvendig. Det virket umulig, men de klarte det.

– Det var inspirerende. Vi trenger også å løse enorme utfordringer, men det er vanskelig å gjøre det individuelt. Vi må gjøre det sammen, på et større plan. Tromsø har en unik beliggenhet nært Arktis og en like unik kunnskaps-kapasitet, fra akademia, offentlige virksomheter og næringslivet. Byen er perfekt for å bli foregangsby for omstilling, avslutter Smieszek.

Bilde av Solveig Evenstad på kontoret på rådhuset i Tromsø. — Solveig Evensberget (se undersak) tar master innen fornybar energi ved UiT og har fått en veldig relevant sommerjobb. Hun skal bidra i arbeidet med forarbeidet til Tromsøs søknad til EU om å bli en av hundre klimanøytrale byer. Foto: Privat

Solveig har fått drømme-sommerjobben

Solveig Evensberget tar master i fornybar energiomstilling ved UiT, og har nå sommerjobb i Tromsø kommune for å gjøre byen klimanøytral innen 2030.

Solveig er i siste fasen av sin mastergrad i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, med tema grønn omstilling og fornybar energi. Det kunne derfor ikke ha passet bedre å få sommerjobb i Tromsø kommune – for å jobbe med forarbeidet til søknaden som skal sendes til EU om at Tromsø skal bli en av 100 klimanøytrale byer i EU innen 2030.

– Det jeg ønsker etter masteren, er å jobbe med det grønne skiftet, så dette var en fantastisk mulighet. Energiomstilling vil være en viktig del av dette prosjektet, sier Solveig.

Hun mener grønn omstilling er den viktigste utfordringa vi har foran oss.

– Vi klarer det ikke alene, og det er det som er kult med dette prosjektet. Det innebærer samarbeid med andre aktører, sivilsamfunnet og andre byer og land. Jeg tror det er det som må til for å klare denne omstillinga, sier Solveig.

Hun har hatt møter med mange lokale aktører i løpet av sommerjobben, og forteller at alle har blitt smittet av entusiasmen i prosjektet.

– Det har vært veldig gøy! Alle er kjempepositive, og etterlyser et slikt prosjekt for byen, sier hun.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 02.07.21 15:45 Oppdatert: 10.08.22 16:30

Arktis Bærekraft Om UiT Samfunn og demokrati