Brusselbrevet: Forskning, hav og Arktis i fokus mot 2026

Høsten er høysesong for konferanser, konsultasjoner og arrangementer – viktige møteplasser og aktiviteter for synliggjøring og informasjonssamling innen EU. Under kan dere få en smakebit av hva som har vært på agendaen og som er viktige punkter å notere seg.

Kvinne står på gata og smiler til kamera
Linda Solstrand Dahlberg er UiTs rådgiver basert i Brussel, og jobber for å fremme UiTs interesser samt bidrar med strategisk rådgiving til UiTs miljøer basert på EUs satsingsområder og prioriteringer. Foto: Katrine Tønsberg Gaski
Portrettbilde av Dahlberg, Linda Solstrand
Dahlberg, Linda Solstrand linda.s.dahlberg@uit.no
Publisert: 15.12.25 10:06 Oppdatert: 15.12.25 10:26
Arktis Hav Om UiT

Vel vitende om at det er en fredag rett før juleferien starter for mange, velger jeg å holde denne utgaven av Brusselbrevet noenlunde kort. 

Men for dere som til tross for dette ikke kommer dere helt til bunns i e-posten, benytter jeg anledningen til å ønske alle kollegaer en riktig god jul og godt nyttår! 

Under kan dere lese om

  • Arbeidsprogrammene for Horisont Europa 2026 – 2027
  • Framgang i forhandlingene 
  • Ocean Research & Innovation Strategy
  • EUs oppdatering av Arktis-politikken
  • KD og NFD inviterte til innspillsmøte om EUs konkurranseevnefond og FP10
  • AI in Science-strategi
  • Kommende arrangementer 

Arbeidsprogrammene for Horisont Europa 2026 – 2027

Arbeidsprogrammene for den siste perioden av Horisont Europa er nå vedtatt og ble i går også offentlig tilgjengelig. Utkastene til programmene er delt med dere tidligere – det er ikke store endringer fra disse rent tematisk, men i forenklingens navn har kommisjonen tatt flere grep:

  • Utlysningen er mindre spisset
  • Færre tema
  • «Lump sum»-finansiering er standard for 50% av utlysningene
  • Mer vennlig for nye søkere og SMBer
  • To-trinns prosess for enkelte utlysninger for å spare tid og arbeid
  • Forenklet søknadsmal

Håper de av dere som tenker på å søke EU-midler har fått mulighet til å utforme gode idéer med ideelle samarbeidspartnere slik at man er godt posisjonert når utlysningene er åpne. Jeg oppfordrer sterkt til å delta på informasjonsdagene på nyåret relatert til utlysningene i de ulike klyngene. Se liste over datoer under.

Lykke til! 

Framgang i forhandlingene 

I anledning en årlig konferanse i regi av universitetsnettverket UNILION (Universities informal liaisons offices network, der UiT er medlem igjennom tilstedeværelse i Brussel) ble rektorene sammen med Brusselrepresentantene invitert til et lukket møte med en høytstående representant fra direktoratet for forskning og innovasjon, DG RTD. 

Under møtet informerte representanten om de pågående forhandlingene rundt FP10, og om noen av de sentrale elementene i programforslaget. Blant annet spørsmålet rundt koblingen mellom FP10 og konkurranseevnefondet som fortsatt er uklart. Det ble informert om at i koordineringsverktøyet (competitiveness coordination tool, CCT (se spesialutgave av Brusselbrev om FP10 fra juli måned) som skal sørge for synergi mellom budsjettene, vil bestå av eksperter, også fra industrien, og med representanter fra noen få medlemsland.

Rollen til infrastruktur har også fått et løft (en strategi på forsknings- og teknologiinfrastruktur ble lagt frem tidligere i høst, som nevnt i tidligere Brusselbrev), og sees på som et viktig instrument for å få til overgang og utvikling av idéer fra akademia til næringsliv/industri. Nye elementer som ARPA-liknende finansieringsinstrument som skal ligge under innovasjons-søylen ble også omtalt. 

Hav kan få sentralt fokus

Danmark har i sitt presidentskap hatt ansvar for fremdrift i budsjettforhandlingene. Forskningsminister Christina Egelund, hadde nettopp en redegjørelse med bakgrunn i en rapport om forhandlingsprosessen. Her tok hun også opp arbeidet rundt koordineringsverktøyet, og vanskelighetene i å balansere politiske prioriteringer med tematiske fokus i programmene. Det ble også vist til forslag til endringer som er foreslått både av organisasjoner og medlemsland, f.eks. ønsket om tydeliggjøring og styrking av samfunnsvitenskapelig forskning og humaniora i programmene. At dette anerkjennes offentlig er et godt signal.

PS. Danmark gir over presidentskapet til Kroatia på nyåret, som deretter gir stafettpinnen videre til Irland. Når disse to legger føringer for EUs prioriteringer i året som kommer er det naturlig å forvente at hav får et sentralt fokus.  

Ocean Research & Innovation Strategy

Vann og hav-politikk står sentralt i den nåværende EU-kommisjonens arbeid. European Ocean Pact, et helhetlig rammeverk for EUs initiativer og aktiviteter på hav, ble lagt frem tidligere under havtoppmøtet i Nice tidligere i år. Bare i løpet av det neste året jobbes det med flere strategier og initiativer som følger opp EOP; implementering og oppfølgingstiltak under Water Resilience Strategy; Communication on islands and coastal communities; Vision 2040 for fisheries and aquaculture og ikke minst Oceans Act som lovfester mål f.eks. innen havforvaltning.

Gi innspill til strategi

Ocean Research & Innovation-strategien er viktig og kommer til å påvirke oss. Det er derfor det er viktig at vi også er med å påvirke den gjennom den åpne konsultasjonen når den åpner i de neste ukene (den vil da være åpen i 10-12 uker).

Vi har allerede vært deltakende på første runde med aktør-konsultasjoner her i Brussel, der mange fra kommisjonen (inkludert hav-kommisæren selv, Costas Kadis) var til stede. Det er også planer om å avholde neste konsultasjonsrunde under European Ocean Days i mars (se arrangementslisten under). 

Takk til kollegaer som allerede har vært aktive mtp hva vi bør spille inn. Jeg kommer til å nå ut til flere av dere for innspill her. Ingenting har vært uttalt offentlig når det kommer til dato for publisering, men det er ikke usannsynlig at strategien legges frem under FNs neste havtoppmøte i juni 2026, ett år etter European Ocean Pact ble lagt fram.

Relatert til dette er også kommende revisjon av EUs arktis-politikk. 

Ber om oppdatering av EUs Arktis-politikk

Som omtalt i tidligere Brusselbrev, har det vært snakk om en revidering av EUs Arktis-politkk. Nå er det avgjort etter at EU-parlamentets utenrikskomité (AFET) fikk nylig igjennom en resolusjon med anmodning om å oppdatere EUs Arktispolitikk.

Den gjeldende strategien (teknisk sett et policy-dokument i form av joint communication mellom DG MARE og EUs External Action Service) er fra 2021, ble publisert bare måneder før Russlands invasjon av Ukraina. Dokumentet reflekterer derfor ikke den gjeldende sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene. Nøyaktig hva som kommer til å bli revidert i neste utgave gjenstår å se. Men i et lukket møte om EUs rolle i Arktis arrangert av UiT og FNI, delte EUs Special Envoy for the Arctic (EUs «Arktis-ambassadør») at sikkerhetspolitikk vil være adressert i den nye policyen, men at de sentrale elementene fra forrige melding, med fokus på endringer i klima-, natur- og biodiversitet i Arktis, vil forbli viktige tema også i revidert versjon.

Den offentlige konsultasjonsrunden åpnes om kort tid, og er kun åpen i 12 uker.

I denne prosessen er det viktig å koble seg på – her vil vi være synlige som en ressurs for EU for å sikre at policy er forankret i fakta og kunnskap. Vi må også fortsette å understreke viktigheten av å finansiere Arktisforskning. Jeg har allerede løftet dette med flere kollegaer, og kommer til å be om innspill på våre budskap til vårt høringssvar. Dette bør henge sammen med Ocean Research & Innovation-strategien hvor relevant. 

Inviterte til innspillsmøte

Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet til innspillsmøte om EUs nye konkurranseevnefond og forslag på neste rammeprogram for forskning og innovasjon (FP10). 

UiT var til stede for å dele våre tanker rundt norsk deltakelse, nytteverdien for norsk FoUI-sektor og om den foreslåtte strukturen og tematiske innretningen som nå ligger på bordet. Mye av dette er i tråd med Norges forskningsråd anbefalinger om deltakelse, og posisjonen vi deler med våre partnere i The Arctic Six.
 
Deltakelse i EUs rammeprogram har nytteverdi og ringvirkninger som ikke kan måles i penger. Igjennom deltakelse får vi tilgang til nettverk, infrastruktur, resultater og kompetanse som bidrar til økt kvalitet og fremgang på forskningen. Vi bidrar med vår kunnskap og ekspertise til å løse de felles utfordringene vi står ovenfor globalt og som ingen land kan løse alene. Norsk forskning og industri er også viktig for europeisk konkurranseevne, sikkerhet og for grønn og digital omstilling. Dette må vi fortsette å formidle til både EU og gode samarbeidspartnere i Europa.
 

Forskningssikkerhet og akademisk frihet i fokus

EU-kommisjonen arrangerte for første gang en konferanse om forskningssikkerhet, EU Flagship Conference on Research Security, der over 500 deltakere fra hele verden og flere sektorer var samlet. Målet var å legge opp til dialog om felles tilnærming til forskningssikkerhet i Europa, for å sikre at forskning forblir så åpen som mulig samtidig som man minimerer risiko og ivaretar sikkerheten. EU planlegger å innlemme forskningssikkerhet i lovforslag i kommende European Research Area (ERA) Act. Dere kan lese mer om innholdet på konferansen og EUs initiativer på feltet på rektoratets blogg.

AI in Science-strategi

Som jeg har informert noen av dere om allerede, har kommisjonen lagt frem sin AI in Science strategi. En av leveransene knyttet til denne strategien er Resource for AI Science in Europe (RAISE). RAISE vil samle strategiske ressurser – finansiering, datakraft, data og talent – og vil operere langs to hovedpilarer:

  1. Science for AI, som støtter grunnforskning for å fremme viktige kjerneelementer innen KI, spesielt sikker og trygg KI.
AI for Science, som fremmer bruk av KI i ulike vitenskapelige disipliner.
 
En RAISE-pilot, støttet av 17 millioner euro, ble offisielt lansert på AI in Science Summit,  arrangert av det danske presidentskapet i november. Planen er også å etablere et RAISE Doctoral Network, et initiativ verdt 30 millioner euro, i 26/27.
 
Videre har det blitt lagt frem et forslag om en Moonshoot i FP10 om «Next Generation AI in Science». Dette er lovende nyheter for våre flinke forskningsmiljø innen KI ved UiT!
 
 
Kommende arrangementer:
 
EU Conference on Science Diplomacy, 17.-18. desember, København
 
EU Ocean Days, 2.-6. mars, Brussel
 
 
 
 
Horizon Europe info days - Cluster 6, 22.-23. januar, Online
 
 
 
The New European Bauhaus Festival 2026, 9. – 13. juni, Brussel
 

Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon
Dahlberg, Linda Solstrand linda.s.dahlberg@uit.no
Vi anbefaler