EU-prosjekt undersøker «vippepunktet» i det marine økosystemet i Arktis
Det marine økosystemet i Arktis er utsatt for økt stress i form av klimaendringer. Når disse endringene skjer plutselig og ikke kan reverseres, kan man kalle det et vippepunkt. Men hva skjer med det biologiske mangfoldet og økosystemet når vippepunktet er nådd?
Det skal UiT-forskere og kolleger fra mer enn 10 land undersøke. I prosjektet ECOTIP, som ble lansert 1. juni i år, har forskerne fått over seks millioner euro i støtte fra EUs forskningsprogram Horizon 2020.
Fokus for prosjektet er det marine miljøet i Arktis, et område som er ekstremt viktig både for det globale miljøet men også for lokale fiskerier.
In english: ECOTIP funded by EU Horizon 2020 to investigate ecosystem tipping points in the Arctic
Vet for lite om framtidige konsekvenser
Samtidig vet vi for lite om hvilke konsekvenser disse klimaendringene har for det biologiske mangfoldet (biodiversitet) og på marine økosystemtjenester og de menneskelige samfunn som er avhengige av disse tjenestene.
Økosystemtjenester kan for eksempel være fiskeriproduksjon, som er den økonomiske livsnerven i mange kystsamfunn, og karbonbinding i havet, som igjen spiller en viktig rolle i det globale klimasystemet.
– Det overordnede målet er å forstå hvordan klimaendringer vil påvirke det biologiske mangfoldet i Arktis. Vi ønsker å kunne forutsi hvordan effekten av klimaendringene på biodiversitet kan forplante seg videre oppover i næringsnettet, såkalte kaskadeeffekter. Hvilke kaskadeeffekter vil vi se her og hva vil det ha å si for hele økosystemets oppbygning og funksjon, inkludert ulike økosystemtjenester? Vi tenker at man på et tidspunkt kan komme til et vippepunkt – altså et punkt som vil endre hvordan hele økosystemet fungerer. Men fordi vi ikke har god nok kunnskap og forståelse av hvordan det arktiske marine miljøet fungere i dag, så kan vi heller ikke predikere hvordan miljøet vil se ut etter at vippepunktet eventuelt er nådd en gang i fremtiden.
Det forteller professor i marinbiologi ved UiT, Camilla Svensen.
Undersøker koblingen mellom havets overflate og bunn
Sammen med professor i fiskeriøkonomi ved UiT, Arne Eide, skal Svensen delta i dette store og omfattende prosjektet. I tillegg kommer de til å lyse ut hver sin post.doc-stilling, slik at det til sammen vil være fire forskere fra UiT med.
– I dette prosjektet skal jeg hovedsakelig jobbe med å undersøke koblingen mellom det pelagiske systemet, det som skjer på havoverflaten, og det bentiske systemet, altså det som skjer på havbunnen, forklarer Camilla Svensen.
Det er viktig å vite hvordan denne prosessen fungerer for å forstå karbonlagring i havet, noe som igjen er viktig for klima.
– I tillegg vil vi ha fokus på hvordan ulike organismer responderer på økt miljøstress, sier hun.
16 organisasjoner fra Europa deltar:
Aalborg universitet, Aarhus universitet, Fisheries and Oceans Canada, Greenland Institute of Natural Resources, GRID-Arendal, Helmholtz-Zentrum Geesthacht Center for Materials and Coastal Research, Hokkaido University, Institute of Oceanology of the Polish Academy of Sciences, Hav- og ferskvannsforskningsinstituttet, Danmarks tekniske universitet, UiT Norges arktiske universitet, Københavns universitet, Stirling-universitetet, Universitetet i Tokyo, Universitetet i Wien og Åbo Akademi.
I prosjektet har man valgt å gå bort fra å studere biologisk mangfold på artsnivå, men heller fokusere på grupper av organismer med samme egenskaper. Eksempler på egenskaper er størrelse, hva de spiser, hvor fort de vokser, reproduserer og så videre. På denne måten kan man studere koplingen mellom klimaendringer, organismenes funksjon og økosystemtjenester.
Les også: Ukjent undervannsparadis i Arktis
Tetter kunnskapshullene
Sammen med en tverrfaglig gruppe forskere fra mer enn ti land skal UiT-forskerne forsøke å tette kunnskapshullene om det arktiske marine miljøet. Forskerne vil gjøre feltarbeid, laboratorieeksperimenter, tidsserieanalyser og en rekke modelleringsmetoder. Forskerne vil også være i dialog med beslutningstakere, næringer og urfolk i Arktis. Prosjektet varer i fire år og ledes fra Danmark.
– ECOTIP-prosjektet, med sin unike tverrfaglige tilnærming, vil bygge et nytt kunnskapsreservoar på dette området som kan komme lokale samfunn og verdenssamfunnet til gode, sier Dr. Marja Koski, koordinator for ECOTIP-prosjektet og førsteamanuensis ved Danmarks Tekniske Universitet, National Institute of Aquatic Resources.
Se også:
UiT har firedoblet sine forskningsinntekter fra EU – mottar 230 millioner kroner
