UiT har firedoblet sine forskningsinntekter fra EU: mottar 230 millioner kroner
UiT henter hjem 22 millioner euro fra EU til forskning i hard konkurranse med aktører fra hele verden. Det er den fjerde største summen fra EU innen universitets- og høgskolesektoren i Norge.
Nå som 85 prosent av EUs forskningsprogram, Horisont 2020 – som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram – er fordelt, kan man se at norske forskningsmiljøer har gjort det svært godt.
Verdensledende kompetanse innen klima, miljø og energi
I hard konkurranse med aktører fra hele verden har norske forsknings- og innovasjonsmiljøer hentet hjem mer enn 11 milliarder kroner fra EUs Horisont 2020. Det rekordhøye beløpet ligger an til å bli enda høyere i årene som kommer fordi Norge har verdensledende kompetanse på det EU nå satser på, nemlig klima, miljø og energi.
Dette framkommer i en pressemelding fra Forskningsrådet.
Langvarig satsning har gitt firedobling for UiT
Ved UiT kommer disse resultatene etter en langvarig satsning, ifølge prorektor for forskning, Kenneth Ruud.
– Vi er meget glade for den positive utviklingen på EU-finansieringen. Vi har over lengre tid jobbet med å bli bedre på EU-finansieringen, og fra 2014 til 2018 har vi mer enn firedoblet våre inntekter fra forskningsprogrammet Horisont 2020 i EU, og dette skaper rom for mer forskning og for økt samarbeid med europeiske partnere, sier Ruud.
Tre av fire innovasjons-bevilgninger til UiT
Prorektoren forteller at det er mange dyktige forskere som har bidratt til disse gode resultatene, men han vil spesielt trekke frem at tre av fire Proof of Concept-bevilgninger, det vil si prosjekter som skal ta grunnforskning over i innovasjon, har gått til forskere ved UiT. UiTs systematiske arbeid mot flere såkalte Marie Sklodowska-Curie bevilgninger har også vist seg å gi stor uttelling.
Bevilgningene går ganske bredt innad på UiT, men prorektoren forteller at det spesielt er Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) og Fakultetet for Naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet) som har klart å få mye midler, men også det Helsevitenskapelige fakultet og Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning (HSL) henter inn betydelige EU-midler.
– Vi vil fortsatt ha et sterkt fokus på EU-forskning i det nye rammeprogrammet, og har høye ambisjoner for nye EU-prosjekter i fremtiden, avslutter Ruud.
Norske aktører i verdensklasse
– EØS-avtalen gir oss tilgang på verdens største forsknings- og innovasjonsprogram og jeg er stolt over at mange norske aktører er i verdensklasse og ettertraktet som partnere i europeiske prosjekter. Vi henter hjem et rekordhøyt beløp. Pengene bidrar til å sikre norske arbeidsplasser samtidig som det løser store samfunnsutfordringer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i pressemeldinga.
