Foto: Åström et al. 2019 Marine Ecology Progress Series

Ukjent undervannsparadis i Arktis

I Arktis siver det ut metangass fra havbunnen. Her dannes et undervannsrev der bunndyr og fisk kan finne mat og gjemme seg for fiender.

Ukjent undervannsparadis i Arktis

I Arktis siver det ut metangass fra havbunnen. Her dannes et undervannsrev der bunndyr og fisk kan finne mat og gjemme seg for fiender.


Tekst :
Kommunikasjonsrådgiver ved Seksjon for kommunikasjon, UiT

    Bludd, Ellen Kathrine ( Tekst )
Kommunikasjonsrådgiver ved Seksjon for kommunikasjon, UiT

Naturlige innsig av metangass i Arktis har til nå vært ganske ukjente, men det viser seg at de antakeligvis er mye mer utbredt enn man tidligere trodde. Forskere har tidligere studert kjemi og geofysikk i disse områdene, på grunn av interessen fra petroleumsindustrien, men biologien har vært mindre undersøkt. Nå har UiT-forskere, sammen med kolleger ved Akvaplan-niva og Nord Universitet, funnet ut at disse økosystemene er svært viktige biologiske «hotspots».

– Vanligvis er store deler av havet en flat leirbunn uten mye variasjon. Mens ved slike naturlige gassutslipp dannes ofte karbonatsteiner som minner om korallrev. Der finner mange ulike dyr gjemmesteder og mat, forteller postdoktor ved UiT Emmelie Åström.

Sårbare områder

– Karbonatsteinene også er viktige for dyr som trenger en hard bunn for å feste seg på, sier Åström.

Eksempler på slike dyr er hardbunns-anemoner, koralldyr og svamper. Dette er arter som vokser sakte og da er særlig sensitiv for forstyrrelse av havbunnen, som for eksempel kan skje ved bunntråling.

– Ved disse naturlige utslippsstedene, som også kalles oppkommer, kan spesielle økosystemer formes av mikroorganismer og dyr som bruker stoffene fra utslippene som kilde til energi, i en prosess som kalles for kjemosyntese, sier Åström.

Hun forklarer at på samme måte som ved fotosyntese, der solenergi omdannes via planter og planteplankton, bruker bakteriene kjemiske stoffer som energikilde.

– Miljødirektoratet har nå også klassifisert disse gass-innsigene som «særlig verdifulle og sårbare områder», noe som viser statusen som disse relativt ukjente økosystemene nå har fått, sier Åström.

EmmelieAstrom.jpg
Postdoktor ved Institutt for arktisk og marin biologi, UiT
Forskere i lab på forskningsskip
Sortering av bunndyr i laboratoriet på FF «Kronprins Haakon» Foto: L. Supra

Lager energi av gass

De kjemiske stoffene som siver ut av havbunnen, gjør at spesielt tilpassede dyr kan leve her.

– Arktiske oppkommer av gass karakteriseres særlig av en spesiell type børstemark (Oligobrachia) som er avhengig av kjemosyntese, forteller Åström.

Hun forklarer at børstemarken, som hverken har munn, mage eller tarmsystem, ikke kan spise selv, men får maten sin fra bakterier inne i kroppen. Disse markene kan danne store tepper på havbunn med flere tusenvis individer på samme plass, rundt gass-innsigene.

Åström forklarer at gjennom prosessen kjemosyntese danner bakteriene energi, altså mat, fra de naturlige utslippene av gass.

– Energien som bakteriene lager, er det børstemarkene livnærer seg på, sier Åström. 

Bøstemark Oligobrachia
Kjemosyntetisk børstemark «Oligobrachia» fra gassoppkommer i Barentshavet, disse markene lager store tepper på havbunn med opptil 35 000 individer per kvadratmeter. Foto: Emmelie Åstrøm
Vi ser flere økonomisk viktige arter rundt de naturlige gass-innsigene, særlig langs kontinentalsokkelen og skråkanten rundt Barentshavet.
– Emmelie Åström

Mange dyr på samme plass

– Vi ser flere økonomisk viktige arter rundt de naturlige gass-innsigene, særlig langs kontinentalsokkelen og skråkanten rundt Barentshavet, sier marinbiologen.

Hun forteller at både torsk, sei, steinbit og uer er vanlig å finne svømmende rundt karbonatsteinene, og flyndrer og nordhavsreker ligger på bunnen ved tepper av børstemarker eller bakterier.

– På grunn av ekstra mat og en variert havbunn liker flere dyr å oppholde seg ved innsigene, derfor finner vi her et høyt artsmangfold, både antall individer og biomasse, forklarer Åström.

Hun sier at det er stor forskjell på vanlige gass-innsig fra sørlige breddegrader og andre deler av verden sammenlignet med arktiske innsig.

– Vi finner ikke de kjemosyntetiske og karismatiske store børstemarkene eller muslingene som man er vant til å se fra andre gass-innsig i for eksempel Middelhavet eller i Mexicogolfen. I stedet er det en miks av vanlige dyr og arter som oppholder seg i Arktis, sier Åström.

Les også Arktis' ukjent hotspot, Emmelie Åström sitt bidrag i Formidlingskonkurransen 2020!

Havbunn med organismer
Havbunn med sjøstjerner, anemoner og andre organismer. Foto: Åström et al. 2019 Marine Ecology Progress Series

Kan påvirke klimaet

Mange gass-innsig er koblet til utslipp av metan, som er en kraftig klimagass som bidrar oppvarmingen av kloden.

– Slike metangassutslipp er viktige å kartlegge, sier Åström.

Hun forteller at i Arktis var lenge kalde gass-innsig kun kjent fra et fåtall steder.

– I dag vet vi at det finnes mange kalde oppkommer av gass rundt om i Arktis, både nær norskekysten, rundt Svalbard, i Barentshavet, i Sibir og i Alaska. Det er først nå vi begynner å få en oversikt om påvirkningen disse gass-innsigene har på dyrelivet og økosystemet, sier hun.

– Disse ukjente «hotspots» har antakeligvis stor betydning for dyrelivet på enkelte steder langs norskekysten og i Arktis, og bidrar med viktige økologiske funksjoner, avslutter Åström.

Emmelie Åström og forskningsskipet FF Kronprins Haakon
Emmelie Åström foran forskningsskipet FF «Kronprins Haakon» i Polisen. Foto: T. Vonnahme
Labyrint er et kunnskapsmagasin
fra UiT Norges arktiske universitet.

Redaksjon: Seksjon for kommunikasjon – UiT
Kontakt: Karine N. Aarskog
Webutvikling: Lars Nordmo