UiT får to nye sentre for forskningsdrevet innovasjon

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

– Jeg er stolt av og glad for at forskningsmiljøer ved UiT har fått to sentre for forskningsdrevet innovasjon i en sterk nasjonal konkurranse. Disse sentrene kombinerer avansert forskning med resultater som nærmer seg anvendelse, og sentrene har medlemmer fra både akademia og næringsliv, sier UiT-rektor Anne Husebekk.

De to forskningsprosjektene som får status som SFI ved UiT er Visual Intelligence ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Centre for the development of biodegradable plastics in marine applications – Innovations for fisheries and aquaculture ved Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi.

Løser store samfunnsutfordringer

Visual Intelligence har ambisjoner om å videreutvikle området visuell intelligens – dyp læring fra bilder – ut over det som er mulig med dagens teknologi. Tilnærmingen til senteret er tverrfaglig og skal skape verdi på tvers av innovasjonsområder der analyser av komplekse bildedata vil ha stor nytteverdi.

– Status som SFI gjør at vi får større muskler og muligheter til å forske fram nyskapninger og teknologi innen kunstig intelligens, et av områdene innen samfunnet som er i raskest utvikling. Formålet er å utvikle nye metoder for å hente ut viktig informasjon fra forskjellige typer bildedata, sier senterleder og professor ved Institutt for fysikk og teknologi, Robert Jenssen.

Robert Jenssen leder det nye senteret Visual Intelligence. Foto: Randi Solhaug

Senteret vil utvikle bedre verktøy for blant annet å oppdage hjertesykdommer og kreft, overvåke og påvise naturressurser og overvåke miljø og klima, risiko og potensielle naturkatastrofer. Aktivitetene vil bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer relatert til helse, ressursstyring og miljø- og klimaovervåking.

– Vi kan med dette fortsette å være ledende nasjonalt og internasjonalt innen denne typen forskning, i samarbeid med våre forskningspartnere ved Norsk regnesentral og Universitetet i Oslo, sier Jenssen.

Les også: I front på helse og kunstig intelligens

Ifølge ham vil UiT gjennom denne SFI-en få en sentral rolle inn mot en rekke av landets viktigste bedrifter, som er brukerpartnere i senteret.

– Vi kommer i en unik posisjon til å drive fram fremragende og helt ny type forskning med utgangspunkt i brukerpartnernes behov. Målet er å legge til rette for nyskapninger og innovasjoner som har direkte nytte for dem. Dette får betydning også for studentene ved UiT, da en slik SFI bidrar til å sikre utdanningenes relevans for næringslivet, sier Jenssen.

Vil redusere forsøpling

Den andre SFI-en, Centre for the development of biodegradable plastics in marine applications – Innovations for fisheries and aquaculture, har som formål å redusere plastavfall og tilhørende problemer i det marine miljøet, som makro- og mikroplast og spøkelsesfiske som er forårsaket av fiskeri- og akvakulturindustrien. De negative miljø- og samfunnsøkonomiske virkningene kan reduseres betydelig hvis tradisjonell plast i disse sektorene erstattes med nye, biologisk nedbrytbare materialer.

Les også: Reisebrev fra vintertokt langs Svalbard

Førsteamanuensis Roger B. Larsen ved Norges fiskerihøgskole, UiT er senterleder for den ene SFI-en. Foto: John Terje Eilertsen

Senterleder Roger B. Larsen mener tildelingen er en stor anerkjennelse.

– Det er naturligvis med stolthet og ærefrykt vi vil gå i gang med tung forskning rettet inn mot å begrense skadevirkning for fiskerinæringen som plastbaserte materialer skaper, samt redusere forsøpling av naturen og unngå de mange unødvendige dyretragediene som skapes over og under vann på grunn av for eksempel tapte fiskeredskaper og biter av tauverk, sier Larsen.

Han forteller at senteret er sammensatt av aktører fra nasjonale og internasjonale forskningsmiljø som har erfaring med samarbeid med industribedrifter rettet mot fiskeri og havbruk, organer for forvaltning av næringen og bedrifter og forskningsmiljø som arbeider med materialeteknologi og håndtering av kassert utstyr.

– Vi har et felles mål om å gå til kjernen av problemet som plastbasert avfall skaper: å redusere – og forhåpentligvis på sikt kunne avskaffe – bruken av konvensjonelt framstilt plast ved å framskaffe nye materialer som kan erstatte disse. Jeg tror at det enorme fokuset plastforsøpling har i dag vil styrke samarbeidet mellom oss for å nå hensikten med denne SFI-en, sier Larsen.

Behov for forskning og teknologi

Forskningsrådet deler i denne runden ut drøye to milliarder kroner til 22 nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Det kom inn 70 søknader til utlysningen sist høst.

– Forskning og utvikling er avgjørende for at norsk næringsliv kan gjenreise de jobbene vi hadde før krisen traff oss, men også for å kunne skape nye arbeidsplasser og bidra til omstilling. Vi har som mål at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. Da er det viktig å koble forskning og næringsliv nettopp slik vi gjør i SFI-ordningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding fra Norges forskningsråd.

SFI-ordningen er åpen for alle temaer som kan være av betydning for innovasjon og verdiskaping i næringslivet.

Fakta om SFI

Et forskningsmiljø med status som SFI utvikler kompetanse og teknologi som er viktig for innovasjon og verdiskaping.
Forskningsrådet fikk 70 søknader til utlysningen sist høst.
Alle sentrene er etablert for en periode på maksimalt åtte (5+3) år.
Hvert senter vil kunne få en årlig bevilgning fra Forskningsrådet på inntil tolv millioner kroner.

– Sentrene er viktige spesielt for nye næringer der behovet for forskningskompetanse og teknologiutvikling er stort. Ved å satse langsiktig på samarbeid mellom næringsliv og forskning, legger vi et godt grunnlag for grønn omstilling og fremtidig sysselsetting, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen i pressemeldingen.

Økte rammen

Prorektor for forskning ved UiT, Kenneth Ruud, som også er nestleder i styret i Forskningsrådet, forteller at kvaliteten på søknadene var imponerende høy. Dette, kombinert med behovet for å skape nye muligheter for næringslivet gjennom å satse tungt på forskning, var grunnen til at styret valgte å øke rammen i denne tildelingen.

– Det er gledelig at to fremragende miljøer ved UiT gjennom dette kan bidra til innovasjon og fremtidig, bærekraftig næringsutvikling i nord på områder som har stor betydning for landsdelen og for samfunnet for øvrig, sier Ruud.

– I en tid der koronapandemien har svekket norsk næringsliv, er det spesielt viktig med slike satsinger, sier Anne Husebekk.

UiT er også partner i et annet nytt SFI som har SINTEF Ocean AS som vertsinstitusjon. Senterets formål er å utvikle kunnskap og teknologi for å fiske og utnytte marine ressurser som finnes på dypt hav, som krill, calanus og fiskearter som lever der. Senteret ønsker også å bruke kunnskapen og teknologien til å finne og samle inn plastsøppel i havet.

Se alle tildelingene her!

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 12.06.20 10:03 Oppdatert: 16.02.21 14:23

Arktis Bærekraft Hav Teknologi