Avdeling for komparativ medisin (AKM)

Avdeling for komparativ medisin (AKM) er en kjernefasilitet og en fellesressurs for eksperimentell forskning ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Dyrevelferd

AKM kontrollerer og gir veiledning knyttet til god dyrevelferd og etisk forsvarlig bruk av dyr i medisinsk forskning. Vi bidrar til at det oppnås reproduserbare og pålitelige forskningsresultater og legger forholdene til rette for god forskning i et trygt arbeidsmiljø.

September 2023
AKM brukermøte 4. september

Juni 2023
Ferdigstilling og utrusting av AKM 2 stordyrsfasiliteten er startet og det forventes avslutning av prosjektet og gjenopning innen for 2023/tidlig 2024.

11. mai 2023
Første AKM-seminar avholdt med mer en 80 forskere som deltok.

Mars-april 2023: prosjekt Zebrafish er påbegynt i samarbeide med Nord Universitet i Bodø. Prosjektets mål er å få åpnet zebrafiskefasiliteten på AKM innen utgangen av 2023. Personell vil bli rekutert for å assistere fremdriften i prosjektet.

Januar 2023 rektor har pålagt Det helsevitenskapelige fakultet å lage en strategisk plan for fremtidig forskning- og utdanningsbasert aktivitet ved alle AKM sine fasiliteter; AKM 1, 2 og 3. Frist for innlevering av aktivitetsplanen var 27. januar 2023.

Januar 2023 begynner testdriften av AKM 2, og de siste byggeprosjekterne er på vei til å avsluttes. For full åpning må all byggeaktivitet avsluttes og funksjonstest utføres. Deretter må avdelingen godkjennes av Mattilsynet.

Desember 2022 AKM sin hjemmeside er under ombygning og nye tiltak vil gjøres for 2023. Online-skjemaer skal benyttes for bestilling av dyr, teknisk arbeid samt uttak av dyr.

Søknad om dyreforsøk

Alle som skal gjøre forsøk med dyr må ha myndighetenes tillatelse. Du må også ha bestått kurs i forsøksdyrlære godkjent av Mattilsynet. Det må søkes tillatelse for hvert enkelt forsøk som planlegges gjennomført. Det finnes to typer dyreforsøk:

In vivo (forsøk/prosedyre utført på levende dyr)
In vitro (laboratorieforsøk)

Søknad om in vivo-prosjekt

Alle søknader om å utføre forsøk med dyr (in vivo) skal leveres elektronisk via FOTS. For mer informasjon se under adgang. For å bli registrert i FOTS må kursbevis og dokumentasjon på kompetanse legges ved her: registrering i FOTS.

Søknad om forsøk bør sendes inn i god tid før planlagt oppstart.

Søknad om in vitro-prosjekt

In vitro-prosjekter blir godkjent lokalt hos person med særskilt kontrollansvar (PMSK) på de respektive universitetene. For å få en søknad godkjent må det leveres inn utfylt og detaljert søknadsskjema, du finner også dokumentet under skjemaer.

Se mer informasjon hos Mattilsynet
Direkt link til inlogging i FOTS

På UiT avholdes 3 forskjellige forsøksdyrskurs:

Forsøksdyrskurs CAREIN innen laboratoriedyr (8 ECTS)
Kurset HEL-6320 for viltlevende dyr/feltforskning (6 ECTS)
Kurset BIO-3503 for akvatiske dyr andre en modellfisk (5 ECTS)

Fra januar 2023 er det påbegynt et nasjonalt samarbeid mellom universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø for forsøksdyrkurs for laboratoriedyr. Derfor er endringer vedrørende påmelding og opptak implementert, og pr. 2023 registreres opptak via Universitetet i Bergen (UiB). For de som studerer på UiT vil den praktiske del av kurset fortsatt holdes på Avdeling for komparativ medisin i Tromsø, UiT.

For mer informasjon og påmeldingsfrister for alle kurs, se Forsøksdyrskurs.

Sebrafisk er et velkjent modellsystem innen medisinsk forskning, medikamentutvikling og toksikologi. Fordelene ved bruk av sebrafisk er deres genetiske likhet med mennesker og for visuelle organsystemer i egg i tidlige livsstadier. Sebrafisk har høy reproduksjonskapasitet og tilpasser seg bra til akvariefasiliteter.

Ved de største forskningsinstitusjonene i Norge (UiO, UiB, NTNU) brukes sebrafisk i forskning. På UiT I Tromsø vil det i forbindelse med åpning av AKM 2 bli startet opp et nytt og moderne anlegg for sebrafisk til bruk i forskning og utdanning i 2023.

Fokus på bruk av sebrafisk som dyremodell har økt de siste årene nettop med det formål å redusere bruken av andre forsøksdyr som gris og gnagere.

For mer informasjon om sebrafisk som dyremodell i biomedisinsk forskning ser her.

For visuell informasjon om vår fasilitet se her.

AKM 2 inneholder en egen avdeling utstyrt for smitteforsøk med agens (bakterier og virus) som tilhører biologisk sikkerhetsklasse 2 (Biosafety level 2, BSL-2).

Isolasjonskorridoren inneholder et stort laboratorium og flere oppstallingsrom for laboratoriedyr (rotter og mus) og er utstyrt med IVC-bur og biosikkerhetsstasjoner. Enheten har også materialsluse med autoklav for sterilisering av utstyr inn og ut, samt personell-sluse.

Klassifiseringen BSL-2 tillater arbeid med smittsomme agens som utgjør en moderat helserisiko for mennesker. Avdelingen er utrustet for og har kapasitet til å drive med flere ulike prosjekter og agens samtidig.

Enheten kan i tillegg brukes som en karantenestasjon for dyr fra ikke-kommersielle leverandører som for eksempel forskningslaboratorier ved andre universiteter. AKM er derfor ikke garantert å være spesifikt for patogenfrie dyr (SPF/SPOF).

For visuell informasjon om avdelingen se her

Forsøksdyrenheten i Mattilsynet

Hva skal jeg gjøre om jeg blir bitt av en mus eller rotte ved arbeid med forsøksdyr?

Dette gjelder for alle ansatte i en forsøksdyrsvirksomhet og alle andre som jobber med dyr til bruk i forskning.

Dyrebitt fra mus og rotter kan forårsake lokale infeksjoner der hvor den penetrerende skade har skjedd. I sjeldnere tilfeller kan det bliblodansamlinger og skader på underliggende vev. Især personer med nedsatt immunforsvar kan være utsatt for at en lokal infeksjon fra et bitt kan utvikle seg til en generell infeksjon. Rabies kan også overføres ved bitt fra gnagere, men anses ikke som en zoonoserisiko hos rene forsøksdyr. Derimot anbefales alle som jobber med forsøksdyr å bli vaksinert mot stivkrampe (tetanus, Clostridium tetani) hvert 5. år. Se også UiT sin sentrale retningslinje for vaksinasjon her.

Ved bittskader bør du

1) Rens og rengjør såret grundig: skyll rikelig med vann og vask med f.eks. klorhexidin 1mg/ml eller annen sårdesinfeksjon.

2) Ta kontakt med legevakten for å evaluere eventuelle dypere skader og håndtering av disse. Har du ikke tetanusvaksinasjon vil du få en vaksine hos enten fastlege eller legevakten. I Norge vil dette typisk være Boostrix Polio (kombinasjonsvaksine mod difteri, tetanus, kikhoste og poliomyelitt).

Legen vurderer behovet for antibiotikaprofylakse og jounalfører dermed også skaden, i tilfelle det oppstår et spørsmål om yrkeskadeerstatning senere.

NB - det er arbeidstakers eget ansvar å overholde vaksinekrav når de jobber med forsøksdyr.

3) Monitorér såret/skaden i 1-2 uker etterpå. Infeksjoner i sår kan oppstå opp mot en uke etter skaden er skjedd. Ved tegn på infeksjon som rødhet, smerte og/eller hevelse omkring såret eller nedsatt allmentilstand samt feber bør du kontakte lege.

4) Meld det inn som HMS-avvik hvis den arbeidsrelaterte episoden kunne ha ført til mén eller redusert helse eller skader på mennesker, miljø eller materiell (nestenulykke), eller der skader direkte har ført til redusert helse, varige mén eller dødsfall (personskade/ulykke), materielle skader eller skade på miljø. Se retningslinje for håndhering av HMS-avvik her.

Ved personskader skal instituttleder/seksjonsleder fylle ut intern melding av personskade (Word-fil), og arkivere det i personalmappa til den det gjelder.

Avdeling for komparativ medisin (AKM)

Dyrevelferd

Søknad om dyreforsøk

Søknad om in vivo-prosjekt

Søknad om in vitro-prosjekt

Lenker til 3R ressurser

Lenker til andre forsøksdyravdelinger i Norge

Lenker til gjeldende regelverk

Lenker til forsøksdyrorganisasjoner

Hva skal jeg gjøre om jeg blir bitt av en mus eller rotte ved arbeid med forsøksdyr?

Ved bittskader bør du

Kontaktinformasjon