Hvorfor herjer lauvmakken i år igjen?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Å gå en tur i bjørkeskogen i Nord-Norge akkurat nå, er kanskje ikke å anbefale for dem som hater småkryp. Kanskje frister ikke engang en tur i din egen hage. For mest sannsynlig må du børste av deg mange små larver fra hår og klær.

Den forhatte lauvmakken er her igjen.

Flere arter angriper

I motsetning til hva mange tror, så er ikke lauvmakken bare én art. Det finnes tre arter: fjellbjørkmåler, liten høstmåler og vanlig høstmåler. Navnet måler har de fått på grunn av larvenes måte å bevege seg på. De bøyer seg i en bue slik at det ser ut som de måler seg fram.

De to første artene har bestandstopper hvert 9. - 11. år, noe som vil si at masseangrep foregår i sykluser. Det samme kan også gjelde den tredje arten, men siden den først invaderte Nord-Norge i 2003 så vet man foreløpig ikke nok om populasjonsdynamikken.

Det man vet er at artene ”bytter på” å angripe bjørkeskogen. Når den ene faser ut, så bygger den neste seg opp.

– Fjellbjørkemåleren hadde for eksempel utbrudd 2002-2003, deretter fulgte lille høstmåleren etter i årene 2004-2006. Det samme kan foregå nå, cirka ti år etter. Folk tror at lauvmakk er her hele tiden, men faktisk så er det forskjellige arter som har bestandstopper etter hverandre, forklarer Tino Schott ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet (TMU), som har doktorgrad på nettopp lauvmakk.

– De er ganske små nå. Blir de større?

– De er veldig små nå fordi det har vært en ganske kjølig vår. Alle de tre artene gjennomgår fem stadier før de faller i bakken og pupperer der. Da blir de “borte”. Utviklingen bestemmes hovedsakelig av temperatur. I neste uke forventer jeg at de fleste larvene rundt Botanisk hage i Tromsø er kommet i 3.-5. Stadiet. De kommer da til å bli “borte” i begynnelsen av juli.

Massiv bjørkedød

Enkelte år er angrepet fra lauvmakk så omfattende at bjørka dør over store områder. I årene 2002-2009 ble om lag 10 000 kvadratkilometer av bjørkeskogen i fjellområdene på tvers av Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland (Nordkalotten) betydelig skadet av gjentatte lauvmakkangrep.

I verste fall kan det gå årtier før ny bjørk vokser opp, noe et eksempel fra Finnmark på midten av 1960-tallet viser. Da var det et så kraftig angrep i Trangdalen sør for Alta, at skadene fremdeles var synlige over 30 år senere.

– Hvorfor ser det ut til at noen områder slipper unna lauvmakkangrep, mens andre er ”spist opp”?

– Det vet vi ikke. Det har vist seg at skogen nær tregrensa er meget utsatt for lauvmakkangrep. Dette kan skyldes så kalte fenologiske lommer, det vil si der klekking av larvene og utvikling av bjørka (hovedføden) matcher hverandre best mulig på våren. Da får larvene best vekstvilkår og færre av dem dør. Men det kan også være at rovdyrsamfunnet eller patogensamfunnet (virus/sopp/bakterier) varierer, basert på økologiske faktorer vi ikke har klart å spore.

Lauvmakken kan gjøre stor skade når den har masseangrep. Foto: Tino Schott

Bekjemp den med lim

Målerangrep trenger ikke bare å være negativt. Det er også med på å forynge skogen ved at nye trær vokser opp. Men akkurat det er vel en fattig trøst for folk når rosebusken er i ferd med å spises opp.

– Er det noe man selv kan gjøre for å forhindre lauvmakken å spise opp vekster?

– I veldig liten skala, som på en liten hagebusk, så er det mulig å gjøre noe. Små busker kan ristes slik at larvene detter av. Å feste lim rundt stammen gjør også at larvene ikke kan klatre opp igjen. Men når det gjelder å gjøre noe i stor skala, som på trær, så er det ikke så mye å gjøre med.

– Er det noen trær og planter lauvmakken ikke liker?

– Alle tre artene er nesten altetende. Når løvet på trærne er spist opp, faller de ofte på bakken og spiser bunnvegetasjonen. De spiser til og med krekling (krøkebær) som er uspiselig for arter flest. Den eneste planten som tilsynelatende er upåvirket av lauvmakk, - i alle fall som jeg har observert, er geiterams. Mest sannsynlig inneholder denne planten stoffer som lauvmakken ikke liker, men hva det er vet jeg ikke, forteller Tino Schott.

Kilder:

Ottar om lauvmakk

Lauvmakken angriper fra øst

Moth invasions cause damage in the sub-arctic birch forest

Solhaug, Randi Merete

Publisert: 25.06.15 14:00 Oppdatert: 25.06.24 11:16

Naturvitenskap