Lauvmakk angriper fra øst
Lauvmakk fråtser på den norske bjørkeskogen hvert tiende år. En stor europeisk forskningsinnsats påviste nylig at den storspisende larven angriper kontinentet fra øst til nordvest. Bølgen stanses kun av Atlanterhavet.
22 forskere fra 17 europeiske land har bidratt til å samle data om lauvmakken på tvers av landegrensene i Europa.
 |
| Liten høstmålerlarve (Operophtera brumata). Foto: Arne C. Nilssen, TMU. |
- Når det er utbrudd, er mengden av bjørkemålerlarver, også kjent som lauvmakk, så stor at bjørkeløvet kan bli helt oppspist. I noen tilfeller kan bjørka bli drept over store områder, forteller professor Arne C. Nilssen fra Tromsø Museum - Universitetsmuseet.
Man vet fra tidligere at utbruddene kom igjen med 9 – 10 års mellomrom. Lignende regelmessige svingninger i bestanden er kjent fra mange andre dyr over hele verden. Hos oss er det velkjent at mus og lemen har topper i bestanden hvert 3. eller 4. år.
Liten målerlarve i hele Europa
Det er særlig to arter som er involvert i lauvangrepene, nemlig fjellbjørkemåleren (Epirrita autumnata) og liten høstmåler (tidligere kalt liten frostmåler) (Operophtera brumata).
- Vi har studert utbruddene hos liten høstmåler over hele Europa, forklarer Nilssen. Arten er velegnet da den forekommer over det meste av Europa. På grunn av skadene den gjør er utbruddene blitt overvåket og registrert i mange årtier.
- Vi har tatt for oss mønstret i utbruddene fra 1949 til 2009 over hele utbredelsesområdet for arten i Europa. I nord er bjørka hovedverten, men lenger sør går den på mange andre treslag som frukttrær og eik.
330 kilometer i året
- Det nye i forskningen er at det nå er påvist at utbruddene beveger seg som en bølge i en bestemt retning over hele Europa, forteller Nilssen entusiastisk. Forskningen har vakt stor oppsikt i fagmiljøet og regnes som en epokegjørende oppdagelse.
Hva er det som er så oppsiktsvekkende? - Jo, utbruddene starter i øst og brer seg vestnordvest, over en strekning på ca. 3000 km, men stopper når ”bølgen” treffer Atlanterkysten, forklarer insektforskeren. Så starter den på nytt helt øst i Europa.
Det innebærer at det tar ca. 10 år mellom hver ”bølge” treffer det samme området, og dette skjedde i alle fem tiår fra 1949 til 2009. ”Bølgen” hadde gjennomsnittlig en fart på 330 km/år.
Antibeitestoffer stopper utbrudd
Hvordan kan dette forklares? Er det selve insektet som sprer seg? - Antakelig ikke, for hunnene hos liten høstmåler har bare vingestumper og kan ikke fly og dermed ikke spre seg flere hundre km pr. år, opplyser Nilssen.
 |
| Hunnene hos liten høstmåler har bare vingestumper og kan ikke fly. Foto: Arne C. Nilsen |
Nyklekte larver kan riktignok fraktes noen hundre meter med vinden ved hjelp av en silketråd som de lager, men det er begrenset i forhold til hastigheten på ”bølgen”.
Årsaken til at et utbrudd temmelig brått stanser i et område, er at bjørka (eller et annet treslag) etter et stort angrep begynner å produsere antibeitestoffer i bladene. Bladene har altså en forsvarsmekanisme som ligner på immunforsvaret hos dyr, og det gjør at bladene blir nærmest uspiselige i flere år etter et utbrudd.
Etter slike utbrudd kan det være nærmest umulig å finne målerlarver. Etter noen år uten angrep begynner treet å ”slappe av” og kan tillate seg å stoppe produksjonen av slike antibeitestoffer. Dette gir på nytt grunnlag for de få individene av målerne som har overlevd, å oppformere seg år for år, og det resulterer i et nytt utbrudd (toppår) etter 10 år.
Parallellen til bølger i havet kan være ganske god. For heller ikke hos havbølger er det selve vannet som beveger seg bortover havflaten, selv om det ser slik ut, men i stedet er det vertikale bevegelser som forplanter seg horisontalt.
Bølge i bestemt retning
- Det er ikke tilfeldig når ”bølgen” i utbruddene hos denne målerarten stort sett går mot vestnordvest, legger Nilssen til.
Bølgen kan bare gå én retning, nemlig mot steder der det er lenge siden det har vært utbrudd. Den kan ikke gå mot et område der det nettopp har vært store angrep, for der er bladene fulle av antibeitestoffer.
Det vil derfor bare oppstå utbrudd i en retning der det er lenge siden det forrige gang var utbrudd. I gjennomsnitt var det altså mot vestnordvest, men det var også eksempler på lokale variasjoner i retningen når ”bølgen” støtte på fjellkjeder og havinnbuktninger.
Studiet ble ledet av professor emeritus Olle Tenow ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Uppsala. Resultatene ble i januar 2013 tilgjengelig online i artikkelen ”Geometrid outbreak waves travel across Europe” i det velrenommerte britiske tidsskriftet Journal of Animal Ecology, volum 82, side 84-95.
Les også artikkelen Lauvmark i Ottar.
