Medie- og dokumentasjonsvitenskap

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Studiet er ikke adgangsbegrenset, det vil si at alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om opptak.

Beskrivelse av studiet

Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) ved UiT Norges arktiske universitet er et studium med høy aktualitet og samfunns- og arbeidslivsrelevans. Tar du bacheloren hos oss, vil du jobbe i et tverrfaglig miljø som består av forskere innen humaniora, samfunnsfag og teknologi. Du vil fra begynnelsen kunne vektlegge egne interesser innenfor studiets vide rammer. Vil du skrive oppgave om bibliotekets rolle som møtested og arena for debatt, eller hvordan bibliotekarer skiller mellom falske nyheter og troverdige kilder? Vil du utforske fotografi, film og dataspill, eller fordype deg i overvåkning, kunstig intelligens eller informasjonskrig? Du vil få profesjonell veiledning innenfor slike og mange andre forskningsområder.

Kanskje viktigst i en usikker verden: Tar du bachelor hos oss, er du kvalifisert for stillinger som bibliotekar og biblioteksjef. Du vil også kunne jobbe i medie-, arkiv- og museumssektoren og med dokumentbehandling i det offentlige og i privat næringsliv. Praksisperiodene i andre og sjette semester gir deg relevant arbeidserfaring og gjør deg kjent med sektoren. Du vil kunne skrive bacheloroppgave om et prosjekt du har gjennomført i praksisperioden, men kan også skrive en mer teoretisk oppgave der begreper gjøres relevant for å forstå og undersøke ulike deler av medie- og dokumentinstitusjoners virksomhet. I studiet kan du presentere dine ideer, og vårt brede faglige grunnlag sørger for at du alltid vil finne noen som kan hjelpe deg.

Kunnskaper om digitalisering, lokalsamfunn, organisasjon og ledelse og formidling er etterspurt av bibliotek, arkiv og museum, offentlig forvaltning og medieorganisasjoner som for eksempel Nasjonalbiblioteket. Det samme gjelder for organisering og gjenfinning av dokumenter. De første to semestrene gir en grunnleggende innføring i disse temaene.

Bibliotek, arkiv og museum (ABM) er institusjoner som tar vare på og formidler kulturarven. Medie- og dokumentasjonsvitenskapelige begreper og verktøy vil gi deg grunnlag for å analysere og vurdere medieutviklingen og skiftende teknologiske forutsetningene for dokumentasjon, lagring, gjenfinning og formidling. Etter examen philosophicum, examen facultatum og innføringsemnet i MDV i tredje semester, vil fjerde og femte semester i bachelorgraden utvide forståelsen av hvordan mediale grensesnitt og nettverk former måtene vi ser, tenker, og lever på.

De fleste emnene i bachelorgraden er obligatoriske, men i fjerde semester kan du velge emner fritt fra studiekatalogen ved lærestedet, eller dra på utveksling.

For en mer detaljert beskrivelse av studiets innhold, se studieplan under fanen "Oppbygging av studiet".

Hva lærer du?

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten har:

• god oversikt over utfordringer ny teknologi og større samfunnsendringer utgjør for bibliotek, arkiv, museum og andre medieinstitusjoner, for samfunn og for offentlig politikk

• bred kunnskap om funksjonen til og den historiske fremveksten av bibliotek, arkiv, museum og andre medieinstitusjoner

• kunnskap om sentrale teorier og modeller innen medie- og dokumentasjonsvitenskap

• kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lyd- og filmanalyse

• forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• utføre analyser og utredninger om sentrale spørsmål i virksomheten til bibliotek, arkiv, museum og andre medieinstitusjoner

• gjennomføre selvstendige analyser av dokumenter inkludert medieteknologiens virkninger på politiske og samfunnsmessige prosesser

• redegjøre for sentrale teorier og historisk utvikling i samspillet mellom bibliotek, arkiv, museum, medier, politikk og samfunn

• anvende relevant fagterminologi, medie- og dokumentasjonsvitenskapelig teori og metode

• reflektere over ABM-institusjonene og medienes rolle i offentligheten

• bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte

• finne fram til kunnskap, kunst og produkter i massemedier, på internett og dokumentinstitusjoner som bibliotek og arkiv.

• utføre digitalisering og behandling av dokumenter

• klassifisere og katalogisere dokumenter etter utvalgte arkiv- og klassifikasjonssystem

• modellere en gitt virkelighet og opprette en enkel database

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

• selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dens hovedargument i både muntlig og skriftlig form

• sette teori og metode i sammenheng og benytte relevant teori- og forskningsmetode til analyse av medie- og dokumentasjonsvitenskapelig virksomhet

• relatere analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap innen medie- og dokumentasjonsvitenskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer

• bidra i den offentlige debatten om medie- og dokumentasjonsvitenskapelige problemstillinger på en reflektert måte

Jobbmuligheter

En bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap er en bred og allsidig utdanning. I en tid der media og informasjonsflommen er større enn noen gang, er evnen til kritisk refleksjon om media og systematisk informasjonsinnhenting og - håndtering viktig.

I tredje og fjerde semester i dette studiet kan du spesialisere deg i retning av et bestemt yrke eller karriere, og i praksisperioden skaffer du deg praktiske erfaringer i tillegg til at du knytter kontakter for videre arbeid. Dersom du tar fordypninga i tredje og fjerde semester i bibliotekfaglige emner, og har praksis ved et bibliotek eller andre organisasjoner som organiserer, gjenfinner og formidler dokumenter, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning.

Videre studier

Med bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan du søke opptak til masterstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Bachelorgraden må ha en faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Av de 80 studiepoengene (stp.) må 60 stp. være fra 1000-nivå og 20 stp. fra 2000-nivå. Du bør beherske engelsk godt. Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre.

Studiet kvalifiserer også for opptak til master i medievitenskap og tilsvarende studier i inn- og utland.

Relaterte yrker

Studieplan

Undervisnings- og eksamensspråk

Skandinaviske språk, engelsk

Undervisning og eksamen

Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer, kollokvier og til dels også omvendt og fleksibel undervisning Bachelorprogrammet er ikke «nettbasert», men de fleste emnene har likevel mesteparten av litteratur, forelesningsnotater og oppgaver o.l. tilgjengelig på nett.

De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte emnebeskrivelse.

Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F (eller bestått/ikke bestått). Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver.

Praksis

Praksis i en relevant virksomhet er obligatorisk i andre og sjette semester. Hensikten med praksisperiodene er å gi studenten innblikk i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis kan gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå, informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Praksisperioden varer i 5 uker i andre semester og i 5 uker i sjette semester. I disse periodene skal studentene fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner en kontaktperson for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Instituttet har samarbeidsavtaler med en rekke institusjoner hvor studentene kan ha praksis. Studentene kan gjerne finne egne praksissteder, men praksissted skal godkjennes av instituttet. Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for prosjektoppgaven og den avsluttende bacheloroppgaven.

Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer, planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med tanke på raske teknologiske endringer.

Progresjonskrav for å ta praksis:

For å gå ut i praksis i 2. semester av utdanningen må emnene i første semester være bestått. Dersom det finnes særskilte årsaker til at alle emnene ikke er bestått, er det mulig å sende en begrunnet og dokumentert søknad til studieprogramleder.

For å gå ut i praksis i 6. semester av utdanningen, må studenten ha bestått minimum 130 stp. På programmet. Studenten kan m.a.o. ligge 20 studiepoeng bak normert studieprogresjon som er 150 studiepoeng. I særskilte tilfeller kan studenten likevel søke studieprogramleder om dispensasjon.