Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap

Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist

Ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap tilbyr forskerutdanning innenfor flere fag. Fordypningsområdene innenfor humaniora er blant annet språkvitenskap, litteratur og kultur, arkeologi, historie, filosofi, religionsvitenskap, teologi, dokumentasjonsvitenskap og kunsthistorie. Fordypningsområdene våre innenfor de samfunnsvitenskapelige området er blant annet: statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, samfunnsplanlegging og kulturforståelse, pedagogikk, reiseliv, barnevern og sosialt arbeid, kjønnsforskning, urfolksstudier, fredsstudier m.m.

Spørsmål om opptak

Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no

Mayvi B. Johansen

Teamkoordinator ph.d.-utdanningen


Ph.d.-programmet er en organisert forskerutdanning og består av et selvstendig forskningsarbeid med en doktoravhandling og en opplæringsdel. Programmet er normert til tre år / 180 studiepoeng. Ph.d.-programmet åpner for doktorgradsprosjekter med faglig fordypning innen en rekke humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Målet med utdanningen er et selvstendig forskingsarbeid med en vitenskapelig avhandling på høyt internasjonalt og faglig nivå som forsvares i offentlig disputas.

Gjennomføring av programmet krever integrering og deltakelse i et aktivt forskningsmiljø, samarbeid med andre forskere og tilknytning til relevante nettverk nasjonal og internasjonalt.

Ph.d.-studentene får tett oppfølging og faglig veiledning, men må selv ta ansvar for planlegginga og gjennomføringa av avhandlingsarbeidet.

Etter bestått studiet vil ph.d.-studenten oppnå følgende læringsutbytte:

Kunnskaper - kandidaten

  • er i kunnskapsfronten innen teori og metode på fagområdet sitt og kan bidra til å utvikle denne
  • kan diskutere vitskapsteoretiske problemstillinger innen fagområdet sitt på avansert nivå
  • kan knytte egne prosjekter til bredere vitenskapelige diskusjoner og vurdere bruk av ulike metoder og framgangsmåter innen forskingen


Ferdigheter -
kandidaten

  • kan handtere komplekse faglige utfordringer ved å gjennomføre forskningsprosjekt i forskningsfronten i sitt fag
  • kan skrive ulike typer akademiske tekster innen sitt fagområde og reflektere over skriveprosessen
  • kan delta i faglige diskusjoner og gi konstruktiv tilbakemelding på vitenskapelige arbeid


Generell kompetanse
- kandidaten

  • kan identifisere, reflektere over og handtere relevante forskningsetiske problemstillinger og gjøre forsking med faglig integritet
  • kan formidle forskning og utviklingsarbeid gjennom anerkjente kanaler; vitenskapelige og allmennretta, skriftlig og muntlig
  • kan bidra sjølvstendig i komplekse og nyskapende prosjekt

En doktorgradsutdanning er Norges høyeste utdanning og skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet der det blir stilt høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenking, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. For eksempel gir utdanningen kvalifikasjoner for en videre karriere som forsker ved universitet, høgskole, forskningsstiftelser eller næringslivet og andre sektorer der det drives forskning og utvikling og stilles store krav til kunnskap og kompetanse.


Med en doktorgrad kan du også få stillinger med arbeids-/og ansvarsoppgaver innen ledelse og administrasjon i kunnskapsbedrifter; påta deg utredningsoppgaver i statlig- og kommunal forvaltning; drive kunnskapsformidling og undervisning; delta i produktutvikling og internasjonalt samarbeid; og du stiller med attraktiv kompetanse i et internasjonalt arbeidsmarked.

For å bli tatt opp til ph.d.-program ved UiT må søker ha en mastergrad med godt resultat, enten en integrert mastergrad på 300 studiepoeng, eller en mastergrad på 120 studiepoeng som bygger på en bachelorgrad på 180 studiepoeng.

Det stilles krav om ett karaktersnitt på B eller bedre (eller tilsvarende gode karakterer etter andre karaktersystem) på mastergraden. Karaktersnittet gjelder også for integrert 5-årige mastergrader på 300 studiepoeng der alle emnene skal inngå i beregningen av snittkarakteren.

For det tidligere norske karaktersystemet med tall og desimaler, er opptakskravet 2,5 eller bedre.

Det er doktorgradsprosjektets faglige karakter (metoder, perspektiv, teorier) som avgjør hvilken fagmiljø prosjektet hører til. Søkeren skal derfor ved opptak ha faglig tilknytning ved det instituttet/senteret som doktorgradsprosjektet faglig faller innenfor, uavhengig av faget søkeren har mastergrad i.

Språkkrav: Søker må dokumentere engelskkunnskaper som tilfredsstiller kravet i norsk generell studiekompetanse.

Finansieringskrav: Ett krav for å bli tatt opp til programmet er tilfredsstillende finansiering av studiet, som hovedregel lønn på nivå med lønns- og driftsmidler, infrastruktur og overhead for en stipendiatstilling. For deltidsstudenter er det ett vilkår at minst 50 % av arbeidstiden kan benyttes til doktorgradsstudiet.

Når en søker på stipendiatstilling ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, blir en samtidig vurdert for opptak til ph.d.-programmet.

Dersom søker ønsker å bruke et annet språk i avhandlingen enn de som er godkjent i fakultetets utfyllende regler til ph.d.-forskriften (punkt 19), skal søknad om dette leveres sammen med søknad om opptak.

Undervisningsformer for emnene i opplæringsdelen vil bestå av enten forelesninger, seminarer og/eller veiledning på skriftlig eller muntlige fremlegg. Forelesningene gis av vitenskapelig ansatte ved instituttene og sentrene ved fakultetet, eller av ansatte ved andre fakulteter, og av eksterne forelesere fra andre institusjoner. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene. Forventet arbeidsomfang for opplæringsdelen samlet på 30 studiepoeng, er ett semester (estimert til 750 – 900 arbeidstimer).

 

For avhandlingen består undervisningsformen i hovedsak av veiledning med oppnevnt hoved- og biveileder(e). Veiledningen omfatter utarbeidelse av plan for arbeidet med avhandlingen og opplæringsdelen (studentens individuelle utdanningsplan), faglig dialog, bistand til studenten i å etablere faglig nettverk, skriftlig og muntlig tilbakemelding på innlevert avhandlingstekst m.v.

 

Ph.d.-studenten kan i løpet av forskerutdanningen får totalt 240 timers veiledning, inklusive den tiden veilederne trenger til forberedelse og etterarbeid. Dette tilsvarer 40 timer per semester.

 

Midtveis i studieløpet skal studentens progresjon evalueres. Midtveisevalueringen arrangeres av instituttene/sentrene og avholdes normalt som et seminar på en halv dags varighet.

Undervisningsspråket for ph.d.-emner i opplæringsdelen er norsk/nordisk og/eller engelsk.

Avhandlingen skal skrives på norsk, svensk, dansk, engelsk eller samisk. Eksamensspråket for prøveforelesningen og disputasen skal være avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjenner noe annet.

Studieprogrammet gjør bruk av følgende ordninger for internasjonalisering:

 

  • Engelskspråklig undervisning og pensumlitteratur
  • Tilrettelegging for deltakelse i internasjonale forskerskoler
  • Innpassing av internasjonal konferansedeltakelse med studiepoeng i opplæringsdelen
  • Internasjonalt ph.d.-studentmiljø (ToDoS)
  • Utenlandsstipend for opphold ved utenlandsk universitet/institusjon
  • Internasjonale utvekslingsavtaler og samarbeidsavtaler

 

Utenlandsopphold anbefales lagt til studentens andre eller tredje studieår og med en varighet på 3-10 måneder. Opphold ved et utenlandsk lærersted skal ha relevans for studentens ph.d.-prosjekt og gi faglig utbytte i arbeidet med avhandlingen. Fakultetet lyser årlig ut utenlandsstipend som ph.d.-studenter kan søke på til dekning av merkostnadene med gjennomføringen av et utenlandsoppholdet.

UiT har utvekslingsavtaler ned flere utenlandske universiteter for ph.d.-studenter. Disse er gjerne knyttet opp til bestemte fagområder. For nærmere informasjon kontakt internasjonal koordinator ved HSL-fakultetet