Sammensatte lidelser er problemområder som tradisjonelt inngår i fysioterapeuters arbeidsoppgaver, men hvor en møter store utfordringer både hva forståelse, undersøkelse, vurdering og behandling angår. Klargjøring av teoretisk forankring med hensyn til kroppssyn tillegges spesiell betydning. Et sentralt element i studiet er å utvikle forståelse for kroppen som sammensatt fenomen; som sentrum for opplevelse og erfaring, som uttrykksfelt og som biologisk og biomekanisk fenomen. Det innebærer å erkjenne at kroppen er en viktig kilde til forståelse av menneskers erfarings- og meningsverden, til deres livshistorier og lidelser – til deres psykiske og fysiske funksjon. Det betyr også at det knytter seg store terapeutiske muligheter til kroppslige tilnærmingsmåter, samtidig som en ved kroppslig påvirkning kan undergrave, såvel som styrke menneskers selvfølelse og selvtillit, deres mestringsevne/funksjon og selvstendighet. Det legges vekt på å skape forståelse for fysioterapi som relasjonell virksomhet, der personlige og faglige forhold er vevet inn i hverandre og påvirker alle sider ved fagutøvelsen - hvordan en møter og forstår andre mennesker, hvordan en anvender eget fag, og hvordan en samarbeider med andre faggrupper. Pasientdeltakelse vektlegges, med blikk for spesielle utfordringer knyttet til makt/avmakt-dimensjonen i relasjoner der samarbeidende parter har ulik status i samhandlingen, og ulik virkelighetsforståelse. Det gjelder ikke minst i møter med alvorlig syke/sinnslidende og når pasient og fysioterapeut har ulik kulturell bakgrunn.

Studiet vil også tematisere kjernebegrep i klinisk arbeid, som helse, funksjon og sykdom. Klassifikasjon av sykdom, og differensieringen av og sammenhenger mellom psykiske lidelser og somatiske og psykosomatiske plager vil også bli tatt opp og drøftet. Bevegelse er både virkemiddel og mål i fysioterapi, og vil bli belyst både i bevegelsespraksis i samlinger og som teoretisk begrep i humanistiske, samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige perspektiv.

Fagmetodisk står Norsk psykomotorisk fysioterapi NPMP) sentralt i samlinger og praksis ut fra tradisjonens historiske og aktuelle posisjon i norsk helsevesen. Klinisk undersøkelse og funksjonsvurdering anses som forutsetning for å kunne velge og tilpasse terapeutiske tilnærmingsmåter til pasientens situasjon og reaksjoner. Det gjelder både når fysioterapi er pasienters eneste tilbud, og når fysioterapi inngår i flerfaglige behandlings-, habiliterings- og rehabiliteringsopplegg. Allerede fra første semester vil studentene arbeide praktisk i Studieplan master i fysioterapi – kull 2022 11 samlingene, med fokus på undersøkelse og funksjonsvurderinger. Forholdet mellom undersøkelse (prøvebehandling) og videre oppfølging tematiseres. En vil også belyse andre faglige tilnærmingsmåter innenfor fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Studiet inneholder også opplæring i trygdefaglige emner.

Studiet skal videreføre etablert fagkunnskap, men også bidra til nytenkning og innovasjon i fagfeltet. Studiet søker gjennomgående å fremme refleksjon over faglige vurderinger, handlingsvalg, virkemidler og tiltak ved hjelp av studiets tilfang av teori. Kunnskapsbegrepet tematiseres, med fokus på kjennetegn ved praktisk klinisk kompetanse og spesielle utfordringer ved dokumentasjon innenfor praktiske fag. Gjennomgående vil en fremholde og undersøke kritisk sammenhenger mellom tenkning, fagutøvelse, fagspråk og fagformidling - muntlig og skriftlig. Studiet vil også belyse forholdet mellom praktisk yrkesutøvelse, faglig utviklingsarbeid og forskning. Studiet skal utvikle studentenes evne til å analysere og forholde seg kritisk til fagkunnskap formidlet via ulike informasjonskilder, og utvikle kompetanse til å identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger som grunnlag for fagutvikling og forskning i fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. En legger vekt på selvstendig arbeid med praktisk og teoretisk problemløsning basert på undersøkelser og analyser, bruk av relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid og å gjennomføre avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekter.

Studiet belyser hvordan teoretiske perspektiver kan bidra til økt forståelse og utvikling av klinisk praksis. Noe av det særegne ved den psykomotoriske tilnærmingen er hvordan kroppen forstås, hvordan kroppssynet reflekteres i praksis og i forståelsen av kroppslige uttrykk, samt betydningen som tillegges relasjonelle aspekter og intersubjektivitet. Psykomotorisk fysioterapi har som utgangspunkt at kroppen er sentrum for opplevelse og erfaring, at kropp og psyke er del av en funksjonell enhet, samt at problematiske erfaringer og følelser kan nedfelles i og uttrykkes gjennom kroppen. Det innebærer en erkjennelse av at kroppen og kroppslige plager og belastninger er viktige kilder til å forstå menneskers erfarings- og meningsverden. Vedvarende livsbelastninger og høyt stressnivå kan for eksempel påvirke respirasjonsmønster og kroppsopplevelse og gi spennings- og smertetilstander i hele kroppen, noe som kan påvirke holdning, muskulatur og bevegelser.

Fullført studie gir spesialisert kompetanse i undersøkelse, vurdering og behandling av personer med et bredt spekter av helseproblemer, inkludert vedvarende smerte- og spenningstilstander knyttet til muskel- og skjelettsystemet, psykiske lidelser av ulik karakter og alvorlighetsgrad og sammensatte lidelser. I tillegg utvikles kompetanse i å lede bevegelsesgrupper med utgangspunkt i prinsipper for psykomotorisk fysioterapi. Fullført master i fysioterapi, studieretning i psykomotorisk fysioterapi kvalifiserer til takst i psykomotorisk fysioterapi

Bachelorgrad med fordypning i fysioterapi, samt autorisasjon som fysioterapeut.

Arbeidsomfanget som må legges til grunn for å nå læringsmålene for ett studieår er 1000 – 1200 timer. For å nå læringsutbyttebeskrivelsene må studentene forvente å arbeide cirka 25 timer i uken med studiene, inkl. forelesninger, seminarer, selvstudium og praksisstudier.

Praksisstudiene skal på den ene siden bidra til å gi retning og mål for studentenes læreprosess. På den andre siden skal praksis gi dem mulighet til å gradvis vokse seg inn i rollen som fysioterapeut med spesialistkompetanse i psykomotorisk fysioterapi, og møte de utfordringene som ligger i det å skulle integrere kunnskap og ferdigheter i profesjonell samhandling med andre mennesker, og begrunne sine handlinger etisk og faglig.

Praksisstudiene skal gi studentene bred erfaring fra arbeid med pasienter med ulike typer plager, lidelser og sykdommer, både individuelt og i gruppesammenheng, og over en viss tid. Studentene skal også tilegne seg erfaringer med å samarbeide med andre profesjoner når dette er til pasientens beste. Kritisk refleksjon over egen praksis skal vektlegges.

Praksis og veiledning av praksis starter opp fra første semester og foregår mellom fellessamlingene gjennom studiets to første år.

Totalt omfatter praksis:

• Veiledet praksis på eget arbeidssted, med vekt på norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF). - Denne delen av praksis skal strekke seg over studiets fire første semestre. Studenten gjennomføre minst 200 individuelle pasientkonsultasjoner og ha 70 timer veiledning, individuelt og i gruppe.
• Bevegelsesgruppe på eget arbeidssted, minst 6 ganger.
• Hospitering i praksis: Studenten skal gjennomføre observasjonspraksis i en uke på et annet tjenestenivå enn egen arbeidsplass

Studentene kan søke HELFO om å få heve offentlig refusjon for norsk psykomotorisk fysioterapi i studietiden.

Studenten har selv ansvar for å skaffe seg egnede praksisplasser

Veiledere:

For å sikre at studentene tilegner seg nødvendig klinisk kompetanse skal studentene ha veiledning i praksis på egen arbeidsplass. Veiledere må ha takstkompetanse i psykomotorisk Studieplan master i fysioterapi – kull 2022 12 fysioterapi (A9) og fortrinnsvis en relevant mastergrad. I tillegg er det ønskelig at veiledere innehar pedagogisk kompetanse.

Studentene har ansvar for å foreslå veiledere, og UiT inngår avtaler med veiledere. En veiledningskontrakt opprettes mellom veileder og student. Veileder har ansvar for å godkjenne arbeidskrav i emnene HEL 3226 og HEL 3227, jf. retningslinjer.

Les mer om praksis her

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale.