Ph.d.-programmet er forankret i fagmiljø og forskningsgrupper ved to av fakultetets tre institutter; Norges fiskerihøgskole (NFH) og Institutt for arktisk og marin biologi (AMB). Fakultetet har følgende naturvitenskapelige forskningsgrupper og ph.d.-studenten vil inngå i ett eller flere av disse forskningsmiljøene:

• Havbruk og miljø (NFH)
• Arktisk kronobiologi og fysiologi (AMB)
• Arktisk marin systemøkologi (AMB)
• Arktisk infeksjonsbiologi (AMB)
• Marin bioprospektering (NFH)
• Marbio – analyseplattform for naturprodukter (NFH)
• Sjømatvitenskap (NFH)
• Fiskeriforvaltning og fangstteknologi, BRIDGE (NFH)
• Fiskeimmunologi og vaksineutvikling (NFH)
• Mikroorganismer og planter (AMB)
• Nordlige populasjoner og økosystemer (AMB)
• Ferskvannsøkologi (AMB)
• Genetisk forskningsgruppe (NFH)

Siden fakultetet også har fagmiljøer innen samfunnsvitenskapelige disipliner, er det mulighet å jobbe med tverrfaglige prosjekt, som for eksempel ressursforvaltning.

Uavhengig av fagmiljø/forskningsgruppe som ph.d.-studenten inngår i, skal vedkommende gjennomføre en opplæringsdel og jobbe i et forskningsprosjekt som skal resultere i en doktorgradsavhandling.

Opplæringsdelen utgjør 30 studiepoeng i graden og er individuelt tilpasset og faglig tilrettelagt for hver enkelt ph.d.-student. Opplæring i vitenskapsteori og etikk er obligatorisk for alle ph.d.-studenter ved UiT. For å dekke dette kravet, anbefales det at studenter ved ph.d.-program i natursvitenskap gjennomfører emnet SVF-8600 Vitenskapsteori og etikk (6 studiepoeng). Dette emnet arrangeres av fakultetet og tilpasses bredden i fakultetets fagmiljø.

Arbeidet med avhandlingen utgjør 150 studiepoeng og består i hovedsak av et aktivt forskningsarbeid under veiledning. Fagfeltet som avhandlingen dekker, er normalt innenfor et eller flere av fagmiljøene der fakultetet har ekspertise. Ved opptak til programmet oppnevnes minst to veiledere, men fakultetet anbefaler minst tre. Veilederne skal utfylle hverandre faglig og skal sørge for tett faglig rådgiving og oppfølging. Studenten må imidlertid selv ta ansvar for planlegging og gjennomføring av avhandlingsarbeidet.

Kandidater som har fullført ph.d.-utdanningen i naturvitenskap ved BFE-fak skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap – kandidaten

• er i kunnskapsfronten innenfor eget fagområde
• har innsikt i relevante forskningsetiske spørsmål
• har kunnskap om generell vitenskapsteori, problemstillinger og forskningsmetoder
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av fagspesifikke metoder og prosesser, både i forskning og i faglige utviklingsprosjekter
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder og fortolkninger innenfor sitt fagområde

Ferdigheter – kandidaten

• kan utarbeide vitenskapelige publikasjoner og formidle forskningsresultater gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan formidle kunnskap og forskningsresultater i et populærvitenskapelig format
• kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre, forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
• kan analysere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor eget fagområde

Generell kompetanse - kandidaten

• kan treffe beslutninger på faglige og komplekse grunnlag
• kan utøve sin forskning med faglig integritet og har kompetanse til å lede prosjekter og prosesser i tråd med forskningsetiske krav og retningslinjer
• kan jobbe tverrfaglig og se sin forskning i en større og helhetlig kontekst
• er i stand til å jobbe i internasjonale forskningsmiljø og kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora
• har kompetanse på ledelse og administrasjon av prosjekter, nettverksbygging og allmenn formidling

Med en doktorgrad fra BFE-fakultetet vil ph.d.-studenten være kvalifisert for ledende arbeid innen næringsliv, forvaltning, høyere utdanning og forskning. Utdanningen har en fleksibel innretning som gir kandidaten mulighet til spesialisering i forhold til egne karriereplaner. Utdanningen kvalifiserer blant annet til karriere som forsker ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og industribedrifter. Videre vil kandidatene være aktuelle for offentlige forvaltningsinstitusjoner og andre virksomheter i offentlig sektor som krever høy utdanning og der forskererfaring er gunstig for stillingene. Forskerutdanningen i naturvitenskap fra BFE-fak er særlig relevant for ledende stillinger innen norsk fiskeri- og havbruksnæring, kompetansebedrifter innen klima- og miljø og bioteknologisk industri.

Fullført 3-årig bachelor (180 stp) og 2-årig master (120 stp); eller 5-årig integrert master (300 stp); eller utdanninger av tilsvarende omfang og varighet. For søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn anvendes NOKUTs GSU-liste og landdatabase til å vurdere hvorvidt utdanningen likestilles med norsk høyere utdanning.

De som har gjennomført mastergrad med 90 ECTS, kan kvalifisere seg til opptak ved 30 stp. påbygging av mastergraden. (jf. Retningslinjer for påbygging av 90 studiepoengs mastergrad i forbindelse med søknad om opptak til ph.d.):

• Skriftlig avhandling (individuelt arbeid) med omfang 30 studiepoeng med en avsluttende eksamen.
• En vitenskapelig artikkel/manuskript som enten er publisert, akseptert eller innsendt til vitenskapelig tidsskrift. Arbeidet skal presenteres muntlig i et egnet faglig forum og en ekstern sensor skal bedømme kvalitet og omfang på arbeidet. Arbeidsmengden skal tilsvare 3-4 måneder.
• Ordinære emner på 3000-nivå. 
• Spesialpensum med studiepoenguttelling lik BFEs utfyllende bestemmelser for ph.d. graden § 15.

Karakterer:

• Søker må ha oppnådd C eller bedre på masteroppgaven og emner som inngår i graden (totalt 120 studiepoeng), eller C eller bedre fra de to siste år i et integrert masterprogram (120 studiepoeng). En karakter dårligere enn C i ett emne, kan kompenseres med en karakter bedre enn C i ett annet emne. Hvis søker har to emner med karakter D eller lavere er vedkommende ikke kvalifisert for opptak. For søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn hvor vurderingsuttrykket avviker fra det norske karaktersystemet, må karakterene vurderes etter skjønn i det enkelte tilfelle.

Utenlandske søkere må dokumentere at de har tilstrekkelige engelskkunnskaper, dvs. tilsvarende generell studiekompetanse. Dette kan dokumenteres på følgende vis:

• Søkere som har gjennomført et mastergradsprogram med engelsk som undervisningsspråk, og har skrevet masteroppgaven på engelsk får fritak for engelsktest.
• Godkjent engelsk test: TOEFL-test > 580, IELTS-test > 6,5 eller tilsvarende
• Andre unntak som fremkommer av NOKUTs retningslinjer for språkkravet. Søkere som ikke kan dokumentere unntak, må dokumentere engelskkunnskaper med en godkjent engelsk test.

Undervisningsformene på ph.d.-kursene varierer, men de vanligste er forelesninger, seminar, lab, tokt og felt.

Normalt er undervisnings- og eksamensspråket på doktorgradsemner engelsk, men kan også være norsk.