Ph.d.-studiet i naturvitenskap omfatter flere naturvitenskapelige fagretninger som marin og terrestrisk biologi, økologi, bioteknologi, genetikk, fysiologi, immunologi, matvitenskap, ressursbiologi-og forvaltning, samt fiskeri- og havbruksteknologi. Det er også mulig å gjennomføre tverrfaglige prosjekt.
For å bli tatt opp som ph.d.-kandidat ved UiT, må du søke på en stipendiatstilling som er utlyst og så bli ansatt, eller være tilsatt ved en ekstern institusjon som finansierer lønn og drift av ph.d.-prosjektet.
Stipendiatstillingene lyses fortløpende ut på jobbportalen Jobbnorge.no.
Ingjerd Gauslaa Nilsen
Seniorrådgiver, ph.d.-utdanningen ved BFE-fak
Ph.d.-programmet i naturvitenskap er på 180 stp og består av en opplæringsdel (30 stp) samt et forskningsprosjekt som skal munne ut i en avhandling (150 stp).
Forskningsprosjektet utgjør hoveddelen i studiet og skjer under veiledning av to eller flere veiledere. Ph.d.-prosjektet er ofte del av et større forskningsprosjekt, og i mange tilfeller vil man også ha støtte fra kollegaer i forskningsmiljøet.
Opplæringsdelen består av kurs, og sammensetningen av kurs er individuelt tilpasset. Det er obligatorisk med et kurs i vitenskapsteori og etikk, og det anbefales å ta SVF-8600 Vitenskapsteori og etikk (6 stp).
Ved avslutning skal kandidaten gi en prøveforelesning over oppgitt tema og forsvare avhandlingen i offentlig disputas.
Ph.d.-kandidater ansatt ved universitetet har i tillegg 25% undervisning, gjerne kalt "undervisningsplikt" eller det "fjerde året". Undervisningsplikten kan utgjøre andre ting enn undervisning, som f.eks formidlings- og rekrutteringsarbeid eller administrative oppgaver.
Kandidater som har fullført ph.d.-utdanningen i naturvitenskap ved BFE-fak skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap – kandidaten
- er i kunnskapsfronten innenfor eget fagområde
- har innsikt i relevante forskningsetiske spørsmål
- har kunnskap om generell vitenskapsteori, problemstillinger og forskningsmetoder
- kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av fagspesifikke metoder og prosesser, både i forskning og i faglige utviklingsprosjekter
- kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder og fortolkninger innenfor sitt fagområde
Ferdigheter – kandidaten
- kan utarbeide vitenskapelige publikasjoner og formidle forskningsresultater gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
- kan formidle kunnskap og forskningsresultater i et populærvitenskapelig format
- kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre, forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
- kan analysere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor eget fagområde
Generell kompetanse - kandidaten
- kan treffe beslutninger på faglige og komplekse grunnlag
- kan utøve sin forskning med faglig integritet og har kompetanse til å lede prosjekter og prosesser i tråd med forskningsetiske krav og retningslinjer
- kan jobbe tverrfaglig og se sin forskning i en større og helhetlig kontekst
- er i stand til å jobbe i internasjonale forskningsmiljø og kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora
- har kompetanse på ledelse og administrasjon av prosjekter, nettverksbygging og allmenn formidling
En doktorgrad kvalifiserer for ledende arbeid innen næringsliv, forvaltning, høyere utdanning og forskning.
10 stp. | 10 stp. | 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. sem. (høst) | MNF-8900 Ph.d.-avhandling i naturvitenskap - 150 stp. | SVF-8600 Philosophy and Ethics of Science - 6 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
2. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
3. sem. (høst) | ||||||||||||||||||||||||||||||
4. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
5. sem. (høst) | ||||||||||||||||||||||||||||||
6. sem. (vår) | MNF-8890 Ph.d. prøveforelesning i naturvitenskap - 0 stp. | |||||||||||||||||||||||||||||
7. sem. (høst) | ||||||||||||||||||||||||||||||
8. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
9. sem. (høst) | ||||||||||||||||||||||||||||||
10. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
11. sem. (høst) | ||||||||||||||||||||||||||||||
12. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
13. sem. (høst) | ||||||||||||||||||||||||||||||
14. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
15. sem. (høst) | ||||||||||||||||||||||||||||||
16. sem. (vår) |
Omfang
Opptak til ph.d.-program forutsetter 5-årig høyere utdanning med et samlet omfang på 300 studiepoeng. Det vil si:
- 3-årig bachelor (180 stp) og 2-årig master (120 stp)
- 5-årig integrert master (300 stp)
Andre utdanninger av tilsvarende omfang og varighet kan også kvalifisere for opptak. Det må uansett inngå en selvstendig mastergradsoppgave i mastergraden.
Erfaringsbasert mastergrad
Erfaringsbasert mastergrad på 120 stp kan være grunnlag for opptak, men det forutsetter at mastergradsoppgaven blir vurdert til å være av tilstrekkelig høy kvalitet.
Søkere som har gjennomført en norsk erfaringsbasert mastergrad på 90 stp. kan kvalifisere seg til opptak ved 30 stp. påbygging av mastergraden:
- Skriftlig avhandling (individuelt arbeid) med omfang 30 studiepoeng med en avsluttende eksamen.
- En vitenskapelig artikkel/manuskript som enten er publisert, akseptert eller innsendt til vitenskapelig anerkjent tidsskrift. Arbeidet vil bli bedømt av DU.
- Ordinære emner på mastergradsnivå.
Vurdering og godkjenning av utenlandske utdanninger
Utenlandsk utdanning blir vurdert om den er likestilt med høyere norsk utdanning. Nasjonal godkjenningspraksis jamfør Nokuts GSU-liste og landdatabase legges til grunn i vurderingen. For søkere fra visse land, stilles det gjerne krav om ett års ekstra høyere utdanning, for eksempel 4-årig bachelor og 2-årig master.
Utenlandsk utdanning skal vurderes i tråd med universitets- og høgskoleloven (uhl), § 3-5 (3).
Karakterer
Krav til karakterer gjelder både mastergradsoppgaven og kurs/emner som er en del av mastergraden. Minimumskravene er:
- Karakter B eller bedre på masteroppgaven
- Snittkarakter på B eller bedre på emner som inngår i mastergraden, eller de to siste årene i et integrert masterprogram.
For studenter med utenlandsk utdanning, hvor karaktersystemet avviker fra det norske, utføres det en skjønnsmessig vurdering.
Engelskkunnskaper
For å bli tatt opp til ph.d.-utdanning, stilles det krav om dokumentasjon av tilstrekkelige engelskkunnskaper, enten gjennom formell utdanning eller ved å ha oppnådd en god nok poengsum på et utvalg internasjonalt anerkjente tester.
Søkere fra nordiske, engelsktalende og enkelte andre land er fritatt fra dette kravet. GSU-listen angir hvilke land som er fritatt fra krav om engelsktest. Hvis engelsk er benyttet som undervisningsspråk på mastergraden og mastergradsoppgaven er skrevet på engelsk, kan man også få fritak.
Finansiering
Opptak til den organiserte doktorgradsutdanningen forutsetter tilfredsstillende finansiering av studiet. For ph.d.-kandidater ansatt ved UiT, enten i rekrutteringsstilling eller gjennom finansiering fra Norges forskningsråd, EU eller andre finansieringskilder, er dette i stor grad ordnet ved tiltredelse. Budsjettet må inkluderes i søknaden om endelig opptak for å vise bruk av midlene.
Eksternt ansatte stipendiater, det vil si søkere som har annen arbeidsgiver enn UiT, blir bedt om å dokumentere at studiet er tilstrekkelig finansiert. Lønns- og driftsmidler med overhead på linje med ei stipendiatstilling er utgangspunktet.
Doktorgradsarbeidet foregår under veiledning og skal munne ut i en avhandling.
Undervisningsformene på ph.d.-kursene varierer, men de vanligste er forelesninger, seminar og gruppearbeid, men enkelte kurs inneholder også lab, tokt eller feltarbeide.
Ca halveis i studieforløpet skal det gjennomføres en midtveisevaluering.
Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres til bedømmelse. Dersom avhandlingen finnes verdig til å forsvares for ph.d.-graden, skal kandidaten holde en prøveforelesning over oppgitt tema. Når kandidaten har holdt prøveforelesningen og fått den godkjent, skal vedkommende forsvare avhandlingen i offentlig disputas.
Normalt er undervisnings- og eksamensspråket på doktorgradsemner engelsk, men kan også være norsk.
Ph.d.-avhandlingen skrives normalt på engelsk eller norsk, og disputasen skjer på samme språk som avhandlingen er skrevet på.
Prøveforelesningen holdes vanligvis på engelsk, men dersom forholdene tillater det, kan den også holdes på norsk / skandinavisk.
Studiested | Land |
---|