Studiet inneholder analog og digital elektronikk, konstruering av kretskort, programmering for utvikling av elektroniske kretser og forskjellige typer styringer. Vi ser videre på metoder for sending og mottaking av informasjon via ulike typer medier.

Etter de grunnleggende fagene i det første året vil utdanningen omhandle en rekke emner: programmerbare styringer, analog og digital elektronikk, høynivå-programmering i C++/LabView samt hardwareprogrammering for mikrokontrollere i Assembly/C++, kommunikasjonsteknologi, reguleringsteknikk, digital signalbehandling, distribuerte systemer med framstilling av kretskort, FPGA programmering og anvendt elektronikk. Mange emner består av obligatorisk lab-virksomhet og/eller praktiske prosjekter, dette gir studentene praktiske erfaringer som kommer til god nytte i arbeidslivet. Studentene vil designe digitale kretser på FPGA, utvikle kretskort for distribuerte systemer, designe og implementere egne kommunikasjonsprotokoller på mikrokontrollere, samt programmere styresystemer på PLS ved hjelp av Labview. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å fremstille hardware inkludert programmering av den eller en annen programmerings-/simuleringsoppgave. Våre elektronikkstudenter har i de siste årene blant annet gjennomført hovedoppgaver hos Heinzmann, ABAX, Statoil, Nordkontakt, Kongsberg Satellite Services, Kongsberg Spacetec, Nordkraft og Norcem. Vår deltakelse i G-Chaser prosjektet omtales her.

I løpet av studiet arrangeres det både bedriftsbesøk og en større studietur. Se lenke om turen til Amsterdam våren 2018 på hvilken både elektronikk- og satellitteknologi studenter deltok: Klikk her.

Høsten 2019 har en studentgruppe deltatt og gått videre i et ESA program med et partikkel måleinstrument RaPTeX (Radiologic Particle Telescope Experiment). Se her.

Ved UiT Narvik er det driftsatt en komplett bakkestasjon som er overtatt fra Kongsberg Satellite Services. Se omtale her.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

• Etter endt studium skal kandidaten ha en bred kunnskapsbase som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget for relevante samfunnsbehov og økonomiske hensyn.
• Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på satellitteknologi og elektronikk, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innenfor satellitteknologi.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder fysikk og kjemi.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor elektronikk, innenfor elektronikk anvendt under både ekstreme og industrielle forhold, elektronisk kommunikasjon, mikrokontrollerteknikk, programmering og signalbehandling.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor satellitteknologi, romteknologi, banemekanikk, og behandling av satellitt-data.
• Kandidaten skal ha kjennskap til grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger.
• Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger.
• Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike.

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger vedrørende satellitteknologi og begrunne sine valg.
• Kandidaten har ferdigheter for bruk av elektronisk instrumentering og programvare og arbeid i relevante laboratorier.
• Kandidaten har grunnleggende kompetanse i høynivå programmering.
• Kandidaten kan utforme mikrokontroller- og mikroprosessorsystemer og programmere disse både i lav- og høynivåspråk.
• Kandidaten skal kunne beregne elementære størrelser for ulike kommunikasjonsformer og utforme teknologi for bestemte applikasjoner.
• Kandidaten skal kunne implementere algoritmer for signal- og bildebehandling.
• Kandidaten skal kunne beregne satellittbaner.
• Kandidaten skal kunne bruke etablerte metoder for behandling av satellitt-data.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle kunnskap satellitteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer (som anvender IKT).

Her er noen eksempler på hvor man kan jobbe etter endt utdannelse som ingeniør i satellitteknologi: Forsvarets forskningsinstitutt, SINTEF, Norut, Norsk Polar Institutt, Meteorologisk Institutt, Nansen International Enviromental and Remote Sensing Centre. Alle Kongsbergs divisjoner, som Kongsberg Norspace, - Seatex, - Satellite Services, - Space and Surveillance og Spacetec.

Dessuten store virksomheter som Telenor Satellite Broadcasting, EMC Satcom Technologies, NAMMO og Andøya Space Centre.

For flere detaljer om jobbmuligheter, se beskrivelsen for ingeniør i Satellitteknologi bachelor. Bedrifter og institusjoner i Nord-Norge og på Svalbard er i stor grad bemannet av våre tidligere studenter. Mange av de nevnte virksomhetene samarbeider med ESA. Av myndigheter som er avhengig av satellittdata kan nevnes Nærings- og fiskeridepartementet og Kystverket. Utdanningen åpner også mange muligheter for arbeid utenfor romteknologi-segmentet. Mange teknologibaserte bedrifter trenger kompetansen studenter får innenfor ovennevnte felt, eksempelvis innen elektronikk, kommunikasjon, programmering eller signalbehandling. Mye av teknologien har store fellestrekk med det som benyttes i andre ekstreme miljø, som for eksempel i arktiske strøk og under vann, så studenter som er interessert i teknologiutvikling i denne retningen vil også finne studiet relevant.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, og Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 (HING)

Søkere som kan dokumentere ett av følgende kvalifiserer også for opptak:
- generell studiekompetanse og bestått realfagkurs, eller
- bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning, eller
- 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/99 og tidligere studieordninger

Flere opptaksveier: Mangler du studiekompetanse, nødvendige realfag eller har fagbrev kan du likevel kvalifisere for opptak til ingeniørstudier. Sjekk hva som gjelder for deg

Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:
- Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
- Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
- Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
- Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

*) Relevant yrkeserfaring kan være innenfor fagområder som danner grunnlag for fag-/svenneprøve til Ingeniør Satelitteknologi via Y-vei under fanen 'Mer informasjon om studiet' Ingeniør Satelitteknologi via Y-vei

For å bli vurdert på grunnlag av realkompetanse må spesielle opptakskrav (HING) være dokumentert.

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelige karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Nettstudenter kommer til 1-2 ukesamlinger i Narvik per semester for labøvinger. Forelesningene streames og kan følges fra hvor som helst. Øvinger og innleveringer foregår elektronisk. Avsluttende eksamener avholdes i Narvik. Det anbefales at det 3.e året tas som campus-student i Narvik.

Norsk

Etter fullført bachelorutdanning er en videreføring til Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Aerospace Control Engineering ved UiT i Narvik naturlig dersom du ønsker å gjøre deg særdeles attraktiv for nasjonal eller internasjonal romindustri.

Masterstudiet har en stor andel problembasert læring i prosjekter som er knyttet opp mot den forskning som foregår ved UiT. Flere prosjektoppgaver har gitt resultater som har vært publisert i vitenskapelige tidsskrift og på internasjonale konferanser, og studenter har fått delta på slike konferanser og presentert sine resultater for et internasjonalt publikum.

Masterstudiet i Aerospace Control Engineering er også et godt utgangspunkt for en videre forskerutdanning (doktorgrad) innen fagfeltet.
En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) ved UiT i Narvik er også mulig.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner. Fakultetet hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.