Satellitteknologi, ingeniør - bachelor

Etter de grunnleggende fagene i det første året vil utdanningen omhandle en rekke emner: generell romteknologi med banemekanikk, analog og digital elektronikk, generell programmering og programmering av elektronikk, instrumentering for satellitter og ekstreme forhold, raketter og ballonger, kommunikasjonsteknologi, bølgeutbredelse, antenner, signalbehandling, prosessering av satellittdata, databaser, bildebehandling, romfysikk, jordovervåking og fjernmåling.

Mange emner består av obligatorisk lab-virksomhet og/eller praktiske prosjekter. På slutten kan perspektivene utvides i valgemnet Romfysikk og Astronomi der Skibotn feltstasjon brukes for lab-virksomhet.
Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å fremstille hardware inkludert programmering av den eller en annen programmerings-/simuleringsoppgave.

I løpet av studiet arrangeres det både bedriftsbesøk og en større studietur. Les om turen til Amsterdam våren 2018 på hvilken både elektronikk- og satellitteknologi studenter deltok: https://uit.no/om/enhet/aktuelt/nyhet?p_document_id=576060 .
Problemstillingene innenfor satellitteknologi er beslektet med teknologi for droner (UAV) og prosjekter vedrørende droner er knyttet til utdanningen.

Våre studenter har deltatt i nasjonale satellittprosjekter der to cube-satellitter (Ncube og HinCube) har blitt utviklet og skutt opp. De har deltatt i europeiske student-prosjekt innenfor ESA (European Space Agency) i samarbeid med utenlandske universiteter. ESPRIT-prosjektet foregikk i samarbeid med University of Pensylvania i hvilket en rakettnyttelast ble utviklet i samarbeid med NASA. Våren 2018 ble UiT sin nyttelast for G-Chaser ferdigstill for oppskyting i januar 2019, i samarbeid med University of Colorado og NASA. Se omtale her: https://intranett.uit.no/forskning/forskningsgrupper/sub?p_document_id=397987&sub_id=593542.

Se læringsutbytte beskrivelse studieplan 2019

Generell studiekompetanse + Matematikk R1+R2 og Fysikk 1 (HING) eller 1-årig forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning.

For søkere uten generell studiekompetanse eller som mangler fordypning i matematikk og fysikk, har vi tilbud om Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Narvik, Alta, Bodø, Mo i Rana og Tromsø. Søkere som er over 25 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfrist er da 1. mars

Krav til realkompetanse:

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

*) Relevant yrkeserfaring kan være innenfor fagområder som danner grunnlag for fag-/svenneprøve til Ingeniør Satelitteknologi via Y-vei

klikk her for å se disse.

Kunnskaper tilsvarende kravet til matematikk og fysikk er absolutt og må dokumenteres. All dokumentasjon (arbeidsattester, fagbrev, eksamener mv.) må lastes opp innen søknadsfristen. Unntak er eksamener/praksis som avvikles i løpet av våren - som kan ettersendes innen 1. juli.

Studiet tilbys også som Y-vei og 3-semester studiested Narvik - søknad via lokal søknadsweb på uit.no.

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelige karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Nettstudenter kommer til 1-2 ukesamlinger i Narvik per semester for labøvinger. Forelesningene streames og kan følges fra hvor som helst. Øvinger og innleveringer foregår elektronisk. Avsluttende eksamener avholdes i Narvik. Det anbefales at det 3.e året tas som campus-student i Narvik.

Norsk

Her er noen eksempler på hvor man kan jobbe etter endt utdannelse som ingeniør i satellitteknologi: Forsvarets forskningsinstitutt, SINTEF, Norut, Norsk Polar Institutt, Meteorologisk Institutt, Nansen International Enviromental and Remote Sensing Centre. Alle Kongsbergs divisjoner, som Kongsberg Norspace, - Seatex, - Satellite Services, - Space and Surveillance og Spacetec.

Dessuten store virksomheter som Telenor Satellite Broadcasting, EMC Satcom Technologies, NAMMO og Andøya Space Centre.

For flere detaljer om jobbmuligheter, se beskrivelsen for ingeniør i Satellitteknologi bachelor. Bedrifter og institusjoner i Nord-Norge og på Svalbard er i stor grad bemannet av våre tidligere studenter. Mange av de nevnte virksomhetene samarbeider med ESA. Av myndigheter som er avhengig av satellittdata kan nevnes Nærings- og fiskeridepartementet og Kystverket. Utdanningen åpner også mange muligheter for arbeid utenfor romteknologi-segmentet. Mange teknologibaserte bedrifter trenger kompetansen studenter får innenfor ovennevnte felt, eksempelvis innen elektronikk, kommunikasjon, programmering eller signalbehandling. Mye av teknologien har store fellestrekk med det som benyttes i andre ekstreme miljø, som for eksempel i arktiske strøk og under vann, så studenter som er interessert i teknologiutvikling i denne retningen vil også finne studiet relevant.

Etter fullført bachelorutdanning er en videreføring til Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Aerospace Control Engineering ved UiT i Narvik naturlig dersom du ønsker å gjøre deg særdeles attraktiv for nasjonal eller internasjonal romindustri.

Masterstudiet har en stor andel problembasert læring i prosjekter som er knyttet opp mot den forskning som foregår ved UiT. Flere prosjektoppgaver har gitt resultater som har vært publisert i vitenskapelige tidsskrift og på internasjonale konferanser, og studenter har fått delta på slike konferanser og presentert sine resultater for et internasjonalt publikum.

Masterstudiet i Aerospace Control Engineering er også et godt utgangspunkt for en videre forskerutdanning (doktorgrad) innen fagfeltet.
En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) ved UiT i Narvik er også mulig.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.

Studiestedet hjelper til med å legge til rette for slike opphold for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.