Elektronikk, ingeniør - bachelor (y-vei)

Varighet: 3 år

Foto: Mostphotos.com
Foto: Mostphotos.com

Elektronikk, ingeniør - bachelor (y-vei)

Varighet: 3 År

Studiested
Narvik
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du

Har du et relevant fag- eller svennebrev fra det yrkesfaglige utdanningsprogrammet elektrofag, og lurer på om du kan bli ingeniør innenfor elkraftteknikk? Hos oss kan du ta et bacheloringeniørstudium på tre år gjennom opptak via y-vei. Elektronikk-ingeniører spiller en sentral rolle i fremtidig bærekraft og bygger teknologien til blant annet smarthus, selvkjørende biler, medisinsk teknologi og all elektronisk kommunikasjon. Bli med og skap fremtidens elektroniske løsninger!

Se en ypperlig studentlaget presentasjon av begge studieretningene elektronikk og satellitteknologi

Dette studiet har krav om obligatorisk oppmøte ved studiestart. For søknad om fritak, les her.
Spørsmål om studiet
E-post: studie-ivt@hjelp.uit.no

Arne Bjørk

Studieleder Elektronikk og Satellitteknologi

  • Telefon: +4776966262
  • Campus: Narvik

Arlene Hall

Studieleder for altermative opptaksveier (Y-vei, Tresemester, Forkurs) og fellesemner bachelor

  • Telefon: +4776966143
  • Campus: Narvik

Informasjon om studiestart

Vi omgir oss med mengder av store og små gjenstander som styres av elektronikk, og du kan bli en av de som forstår hvordan det virker. Du lærer å konstruere, drifte, programmere og vedlikeholde elektronikk og datamaskiner. Videre skal data kommuniseres over korte eller lange avstander - for en uendelighet av formål. Studiet gjør deg attraktiv innenfor en stor sektor av næringslivet som driver med elektroniske systemer og kommunikasjon nasjonalt eller internasjonalt, uavhengig av bransje.

En oversikt av faglig innehold gis best under fanen «Oppbygging av studiet».

Mange emner består av obligatorisk lab-virksomhet og/eller prosjekter, som gir studentene praktiske erfaringer. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å fremstille hardware inkludert programmering av den eller en annen programmerings-/simuleringsoppgave. Våre elektronikkstudenter har i de siste årene blant annet gjennomført hovedoppgaver hos Heinzmann, ABAX, Equinor, Kongsberg D&A, Nordkontakt, Maritime Robotics og Norcem.

I løpet av studiet arrangeres det bedriftsbesøk hos fortrinnsvis nordnorske og nordsvenske virksomheter.

Elektronikk studenter deltok i utviklingen av et instrument for G-Chaser raketten i samarbeid med University of Colorado og NASA, som ble skutt opp i januar 2019. Vår deltakelse handlet i hovedsak om elektronikk og omtales her.

I 2022 ble et nytt studentsatellittprosjekt UNICube startet som vil inngå i emnene i studieretningen. Du vil også kunne ta del i dette prosjekt utenfor emnene. I forbindelse med dette er det inngått et samarbeid med Andøya Space. Dette kan du bli en del av. Les mer om studentsatellitten.

Med relevant yrkesfag som utgangspunkt, y-vei, gir vi ut i fra en formal- og realkompetansevurdering y-vei søkere fritak for til sammen 3 emner/fag (30 studiepoeng) fra fagpakken til a-vei studiet. 20 studiepoeng er fritak for helt grunnleggende programemner, og 10 studiepoeng fra pakken av valgemner. Denne reduserte studiebelastningen fra a-vei programmet, bruker vi til å gi y-vei studentene en innføring i det de mangler av grunnleggende matematikk, fysikk og norsk i form av to spesielle y-vei emner (teknisk realfag og teknisk språkføring) med henholdsvis 20 og 10 studiepoeng fordelt over 1. og 2. semester.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

- Etter endt studium skal kandidaten ha en bred kunnskapsbase som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget for relevante samfunnsbehov og økonomiske hensyn.

- Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektronikk, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

- Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektronikk.

- Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder fysikk og kjemi.

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor elektronikk, innenfor elektronikk anvendt under både ekstreme og industrielle forhold, elektronisk kommunikasjon, mikrokontrollerteknikk, programmering og signalbehandling

- Kandidaten får grunnleggende kunnskaper innenfor styring av elektronikk, design og produksjon av elektronikk og kommunikasjon mellom elektroniske komponenter

- Kandidaten skal ha kjennskap til grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger.

- Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger.

- Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike

Ferdigheter

- Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger vedrørende elektronikk og begrunne sine valg.

- Kandidaten har ferdigheter for bruk av elektronisk instrumentering og programvare.

- Kandidaten kan beregne grunnleggende størrelser i elektriske og elektroniske kretser.

- Kandidaten kan utforme mikrokontroller- og mikroprosessorsystemer og programmere disse både i lav- og høynivåspråk.

- Kandidaten skal kunne beregne elementære størrelser for ulike kommunikasjonsformer og utforme teknologi for bestemte applikasjoner.

- Kandidaten skal kunne implementere algoritmer for signalbehandling.

- Kandidaten kan utforme elektriske og elektroniske kretser for ulike formål.

- Kandidaten behersker metoder for måling og feilsøking.

- Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

- Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

- Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

- Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

- Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor elektronikk til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

- Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.

- Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer (som anvender IKT).

Elektronikk-ingeniører fra UiT har jobber innen mange ulike felt, f-eks:

Mange teknologibaserte bedrifter trenger den kompetanse som studentene får innenfor ovennevnte felt, eksempelvis innen elektronikk, kommunikasjon, programmering eller signalbehandling.

For den ekspansjon som foregår ved Andøya Space Centre og Kongsberg Spacetec er utdanningen også aktuell.

Godkjent og relevant fag- eller svennebrev fra det yrkesfaglige utdanningsprogrammet elektrofag, dvs. bestått Vg1 og Vg2, og minimum 2 års læretid i bedrift. Fag- eller svennebrev som bygger på 'Særløp', 'vekslingsmodellen' eller 'praksiskandidat' kan også godkjennes.

Søkere som har fag-/svenneprøve tatt i skole, må i tillegg dokumenter minimum 12 måneders praksis etter avlagt fagprøve.

Opptak til Y-vei Elektronikk krever yrkesfaglig utdanning og relevante FAGBREV

Fagprøven må være tatt etter Reform 94 eller Kunnskapsløftet. Søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev må dokumentere tilstrekkelig kompetanse for at det skal bli foretatt en individuell vurdering av realkompetanse.

Søkere rangeres først etter karakterpoeng fra VG1 og VG2. Videre gis det følgende tilleggspoeng:

- 3 tilleggspoeng for «meget godt» på fag/svennebrev»
- 2 tilleggspoeng for kvinnelige søkere

Fagprøven må være bestått og endelig vitnemål må være lastet opp før studieplass kan tilbys. Det kan gis betinget tilbud, gitt at fagprøven bestås innen fristen for semesterregistrering.

Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter tre uker før ordinær studiestart.

Studietilbudene krever ikke bakgrunn fra fagskole, gjennomført forkurs, tilpasning via sommerkurs e.l., som ellers gjelder for opptak ved manglende studiekompetanse.

Studietilbudene krever ikke bakgrunn fra fagskole, gjennomført forkurs, tilpasning via sommerkurs e.l., som ellers gjelder for opptak ved manglende studiekompetanse.

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. I den avsluttende hovedoppgaven (20 studiepoeng) arbeider studentene i grupper på 2-3 personer.

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emne-ansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hoved-vurderingsform. I tillegg inngår ofte obligatoriske teoretiske og praktiske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelige karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Norsk

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk eller Satelitteknologi, sivilingeniør ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler. De nevnte Master-studiene er også gode utgangspunkt for en videre forskerutdanning (doktorgrad) innen fagfeltet.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) ved UiT i Narvik er også mulig.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.

Fakultetet hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.