Droneteknologi, ingeniør - bachelor

STUDIESTED: Tromsø
DroneTek.jpg

Studerer du bachelor i droneteknologi har du mulighet til å bli både dronepilot og ingeniør i én og samme utdanning! Utdanningen vil fokusere på å fly og bruke både multirotor-droner og såkalte fix-wing-droner for sivile formål. Bruk av sivile droner har eksplodert de siste årene og brukes blant annet i foto- og filmoppdrag, søk og redning, kartleggings- og prosjekteringsarbeid og ikke minst innen forskning, f.eks innen miljøovervåkning. Utdanningen gir en helt unik og etterspurt kompetanse og gir deg mulighet til å bidra inn i en ny og svært raskt voksende bransje.

Fakta

Varighet:3 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i ingeniørfag - droneteknologi
Opptakskrav:Generell studiekompetanse + HING
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 007
Søk studiet

Første leksjon i droneflyving

Se første kull med droneingeniør-studenter ved UiT ha sin første flytime.


Bruk av ubemannet luftfartøy, Remotely Piloted Aircraft System (RPAS), eller populært kalt droner, er et relativt nytt felt til tross for at noen allerede har brukt teknologien i flere tiår. Etter hvert som systemene blir mer driftssikre og vekten på nyttelaster som kan brukes har gått ned, har det vist seg at det er mange som ønsker å benytte seg av ubemannede luftfartøy til sivile formål. Spesielt innen forskning har interessen vært stor, men også når det gjelder kartlegging, prosjekteringsbransjen, kraftproduksjon og ikke minst innen mediebransjen. Eksempler på kartleggingsarbeid kan være i forbindelse med større utbyggingsprosjektering for eksempel ved veiutbygning.

Studentene skal gjennom studiet blant annet settes i stand til å:

  • fly multirotor-droner både manuelt og med bakkestasjon.
  • fly fix-wing-droner med bakkestasjon, samt ha en grunnleggende ferdighet i å fly de manuelt.
  • bestå gjeldende teorieksamen for bruk av ubemannede luftfartøy.
  • planlegge og gjennomføre droneoperasjoner på en sikker måte etter gjeldende lover og regler.
  • konstruere nyttelaster, styre-, kommunikasjons- og overvåkningssystemer.
  • løse drifts- og vedlikeholdstekniske problemer både av teoretisk og praktisk karakter.
  • kunne optimalisere driften ut fra sikkerhetsmessige og økonomiske kriterier.

Dette oppnås ved at studentene tilegner seg:

  • praktisk opplæring i flyging med multirotor- og fixed-wing-droner.
  • innsikt i vitenskapelig tenkning og relevant teknologi.
  • teoretiske kunnskaper innen matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag og tekniske basisfag.
  • fordypning i fagområdene el-lære og elektronikk, instrumentering, automatiserte systemer og reguleringsteknikk.
  • fordypning i operasjoner av ubemannede luftfartøy med fokus på sikkerhet- og risikovurdering og lover og regler.

 

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem
2. sem
3. sem
FLY-2300 RPAS-operasjoner og flyterori I 10 sp
4. sem
TEK-2006
Anvendt fjernmålingsteknikk og databehandling
FLY-2301 RPAS-operasjoner og flyteori II 10 sp
5. sem
Valgfritt spesialiseringsemne 10 sp
(anbefalt: FLY-2005 Human Factors)
Valgfritt spesialiseringsemne 10 sp
(anbefalt: AUT-2005 Reguleringsteknikk)
Valgfritt spesialiseringsemne 10 sp
(anbefalt: FLY-2302 Ubemannede luftfartøy utenfor synsvidde)
6. sem
FLY-2390 Bacheloroppgave 20 sp

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag innen droneteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • LU-K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen ubemannede luftfartøy.
  • LU-K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematiske, naturvitenskaplige, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres problemløsning med ubemannede luftfartøy.
  • LU-K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • LU-K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor operasjoner med ubemannede luftfartøy.
  • LU-K-5: Kandidaten kan utvikle seg videre og oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
  • LU-K-6: Kandidaten har inngående kunnskap om lover og regler som gjelder bruk av ubemannede luftfartøy.

 Ferdigheter

  • LU-F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innen bruk av ubemannede luftfartøy og begrunne sine valg.
  • LU-F-2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
  • LU-F-3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • LU-F-4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette både skriftlig og muntlig, slik at det belyser en problemstilling.
  • LU-F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.
  • LU-F-6: Kandidaten kan operere ubemannede luftfartøy etter gjeldende lover, regler og operasjonelle prosedyrer, og kan skrive og oppdatere operasjonsmanualer.

 Generell kompetanse

  • LU-G-1: Kandidaten har innsikt i sikkerhetsmessige, miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor fagområdet og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • LU-G-2: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • LU-G-3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • LU-G-4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Generell studiekompetanse + Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1.

Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk.

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse.Kravet til fordypning i matematikk og fysikk må dokumenteres.

Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998-1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk.

Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk.

Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk.

Undervisningen baserer seg på forelesninger, selvstendige øvingsoppgaver, gruppeoppgaver, laboratoriearbeid, simuleringsprogram og større prosjekter. Vurdering av studentenes prestasjoner skal foretas på en slik måte at en på et mest mulig sikkert grunnlag tester om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for ingeniørutdanning. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer eller som bestått / ikke-bestått. For en rekke emner må et visst antall obligatoriske øvinger være godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Informasjon om eksamensform for de enkelte fagene er gitt i fagplanen.
Studiet er rettet mot studenter som ønsker å jobbe med ubemannede luftfartøy i for eksempel forskning og utvikling, media, kartlegging og prosjektering. Dette inkluderer arbeidsoppgaver som planlegging og utføring av operasjoner av ubemannede rotor-ving og fixed-wing både med manuell flyging og ved bruk av bakkestasjoner. Studentene vil også ha en unik kompetanse som gjør dem i stand til å ha ansvar for at operasjonsmanualer til enhver tid er godkjent etter gjeldende regelverk. Den tekniske kompetansen gjør også studentene i stand til å kunne ta jobber som tekniske ledere hos en godkjent operatør, samt ha ansvar for payloader.
Bachelor i droneteknologi gir grunnlag for å kunne studere videre på masterstudier i relaterte fagområder som sensorteknologi, jordobservasjon og luftfart.


Kontakt
Janne-Elisabeth-Strømmesen

Strømmesen, Janne Elisabeth


Førstekonsulent
Telefon: +4777660349 janne.e.strommesen@uit.no

Håvard-Mjøen-Bredde-180px-

Mjøen, Håvard


Universitetslektor
Telefon: +4777660292 Mobil: +4795932139 havard.mjoen@uit.no


Relaterte yrker
Les mer om første leksjon i droneflyving
De aller første studentene på bachelor i droneteknologi var spente og smånervøse da de skulle fly droner for aller første gang. (Klikk bildet og les mer).

Skip to main content