høst 2022
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 

Emnetype

Emnet kan tas som enkeltemne. 

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

+ Matematikk R1 og R2 og enten

Fysikk (1+2) eller Kjemi (1+2) eller Biologi (1+2) eller Informasjonsteknologi (1+2) eller Geologi (1+2) eller Teknologi og forskningslære (1+2).

Anbefalte forkunnskaper: Kjemi 1, da KJE-1001 bygger på dette + Matematikk R1 og R2

Søknadskode 9197 enkeltemner i realfag.


Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

K-100 Generell kjemi 10 stp
FSK-1001KJ Innføring i fiskerifag: Kjemidel 8 stp

Innhold

Kjemi studerer oppbygning, egenskaper og reaksjoner til kjemiske forbindelser og er en essensiell del av biologi, medisin, materialvitenskap og vår forståelse av miljø. Emnet gir en grundig innføring i sentrale kjemiske begreper og danner grunnlaget for videre studier i kjemi og andre emner som krever kjemi. Følgende tema blir gjennomgått: 

  • Atomer og molekyler 
  • Støkiometri og reaksjonsligninger 
  • Gassers egenskaper 
  • Energi og kjemisk termodynamikk 
  • Kvanteteori, elektronstruktur og kjemisk periodisitet 
  • Kjemisk binding og molekylform 
  • Intermolekylære krefter og fasetilstander 
  • Kjemisk kinetikk og likevekt 
  • Syrer og baser, titrering og buffere 
  • Løselighet og løselighetsprodukt 
  • Redokskjemi og elektrokjemi 

Hva lærer du

Etter kurset kan studenten

Kunnskap 

  • kjenne igjen løsningsreaksjoner, fellingsreaksjoner, syre-basereaksjoner og redoksreaksjoner 
  • forklare dannelse av kovalente bindinger ut fra orbitaloverlapp og rangere kovalente bindinger etter bindingsstyrke, bindingslengde og bindingspolaritet 
  • identifisere intermolekylære krefter mellom enkle forbindelser i løsninger og i biomolekyler 
  • kjenne igjen sterke og svake syrer og baser og forutsi om saltløsninger blir sur, nøytral eller basisk 
  • forklare hva en buffer er, hvordan de lages, hvordan de fungerer og hvordan syre-baseindikatorer fungerer 

 

Ferdigheter 

  • bestemme om et salt er løselig i vann og om to løsninger gir utfelling ved blanding 
  • bestemme oksidasjonstall på forbindelser, bestemme om en reaksjon er en redoksreaksjon og identifisere oksidasjonsmiddel og reduksjonsmiddel i en redoksreaksjon 
  • skrive og balansere reaksjonsligninger for kjemiske reaksjoner og utføre støkiometriske beregninger 
  • tegne formen på s-, p- og d-orbitaler og bestemme kvantetall for orbitaler og elektroner 
  • skrive elektronkonfigurasjon til atomer og ioner 
  • rangere grunnstoff etter kjemiske og fysiske egenskaper som atomstørrelse, ioniseringsenergi og elektronegativitet ut fra trender i periodesystemet 
  • rangere salter etter økende gitterenergi ut fra ioneladning og ionestørrelse 
  • forutsi form på molekyler og fleratomiske ioner, bestemme vinkler for typiske molekylformer og hybridiseringer og bestemme om et molekyl eller fleratomisk ion har et dipolmoment ut fra bindingspolaritet og molekylform 
  • tegne strukturformel, Lewisstruktur og tredimensjonal molekylform for enkle molekyler og fleratomiske ioner 
  • rangere molekyler etter økende kokepunkt ut fra type og styrke av intermolekylære krefter 
  • sette opp og regne med hastighetslover, uttrykk for reaksjonshastighet og ulike likevektsuttrykk 
  • finne reaksjonsorden og hastighetskonstanten for en reaksjon fra tabeller og figurer 
  • regne med integrerte hastighetslover for nullte-, første- og andre-ordens reaksjoner og mer halveringstid for første-ordens reaksjoner 
  • avgjøre om en reaksjon er i likevekt og forutsi effekten av ulike påvirkninger på likevekten 
  • rangere syrer og baser etter økende styrke 
  • utføre beregninger med pH for ulike systemer som syre-baselikevekter og buffere 
  • forutsi og beregne entalpi- og entropiendringer for fysiske prosesser og kjemiske reaksjoner 
  • utføre beregninger med likevektskonstanten, Gibbs frie energi og cellepotensiale og sammenheng mellom disse 
  • utføre beregninger ved hjelp av fysikalsk-kjemiske lover og ligninger som ideellgassloven og Arrhenius' ligning 
  • tegne figurer som beskriver kjemiske reaksjoner og fysiske prosesser som fasediagrammer, oppvarmingskurver og titreringskurver 
  • gjennomføre praktiske øvelser på laboratoriet ut fra en skriftlig protokoll og vurdere resultatene i en labrapport  

 

Generell kompetanse 

  • formidle faglige begrep og teorier både skriftlig og muntlig 

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Pensumlitteratur er hovedsakelig på engelsk. 

Undervisning

Emnet og eksamen går kun på høsten. Omfang av undervisning: 

  • Fellesundervisning: 2 timer i uka (14 uker)
  • Seminarundervisning: 2 timer i uka (14 uker)

Laboratoriekurs: 3 øvelser à 8 timer 


Eksamen

Vurderingsform: Dato: Varighet: Karakterskala:
Skriftlig skoleeksamen 13.12.2022 09:00
3 Timer A–E, stryk F

Obligatoriske arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

Godkjent laboratoriekurs Godkjent – ikke godkjent
Obligatorisk oppmøte seminarundervisning Godkjent – ikke godkjent
Obligatoriske tester Godkjent – ikke godkjent
UiTs samleside om eksamen

Mer info om arbeidskrav

Arbeidskrav består av:

Godkjent laboratoriekurs inklusivt sikkerhetsopplæring, 3 labøvelser og 3 labrapporter. 

Minst 75% oppmøte på seminarundervisning. 

Bestått alle digital mestringsprøver på Canvas inneværende semester.

Studenter kan bruke godkjente arbeidskrav 1 og 2 fra tidligere år. Dette gjelder ikke arbeidskrav 3, som må gjennomføres i det aktuelle semesteret. 


Kontinuasjonseksamen

Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen (F) tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester.
  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: KJE-1001
  • Tidligere år og semester for dette emnet