høst 2020
FIL-2040 Lykkefilosofi - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret. 

Emnetype

Emnet inngår som valg- og fordypningsemne i bachelorgradsprogrammet i filosofi og er en spesialisering innen fagfeltene etikk og livsfilosofi.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag)

Innhold

Lykkefilosofi undersøker fenomenet og begrepet lykke, samt beslektede begreper og fenomener som velferd, nytelse, det gode liv, meningsfullhet, verdi, trivsel og eudaimonia.

Emnet fokuserer særlig på spørsmål relatert til følgende emneområder:

(1) Hva er lykke? Finnes det objektive kriterier for lykke, eller er det opp til en selv å avgjøre hva som er et lykkelig liv? Hvilken rolle spiller nytelse for lykke?

(2) Hvordan oppnår vi lykke? Hvordan kan individers liv, menneskelige relasjoner og samfunnet organiseres for å skape et best mulig grunnlag for å oppnå lykke eller gode liv? Kan vi selv holdes ansvarlig for vår egen lykke, eller er den utenfor hva vi selv kan kontrollere?

(3) Hva er forbindelsen mellom lykke og moral, eller mellom lykke og velferd, meningsfullhet og det gode liv? Handler for eksempel moral om å gjøre mennesker lykkelige? Er ens egen lykke viktigere enn å handle moralsk riktig, eller forutsetter tvert imot lykke at man også er moralsk god? Forutsetter lykke meningsfullhet eller et godt liv?

(4) Hvordan kan vi oppnå kunnskap om hva lykke og lignende fenomener er? Hvilken rolle spiller filosofien i forhold til de empiriske vitenskapene for å besvare slike spørsmål?

Pensum: 600-800 sider


Anbefalte forkunnskaper

FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten, FIL-1020 Innføringsemne i filosofi - livsfilosofi, FIL-1021 Etikk, FIL-1025 Kunnskaps- og vitenskapsfilosofi, FIL-1026 Metafysikk og bevissthetsfilosofi

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

  • Oversikt over sentrale begreper, spørsmål og teorier knyttet til lykke og beslektede fenomener, som velferd, nytelse, det gode liv, meningsfullhet, verdi, trivsel og eudaimonia.
  • Kjennskap til aktuell forskning og sentrale debatter som angår lykke og beslektede begreper.
  • Inngående kunnskap om og forståelse av utvalgte sentrale teorier i lykkefilosofi, så som dydsetikk eller eudaimonisme.

Ferdigheter

Studenten kan:

  • Identifisere relevante filosofiske problemstillinger knyttet til begreper og fenomener som er sentrale for lykke og menneskelig velferd.
  • Vurdere styrker og svakheter ved ulike filosofiske og empiriske teorier som omhandler lykke og beslektede fenomener.
  • Se relevansen av lykkefilosofiske problemstillinger for spørsmål innen etikk, politisk filosofi, feministisk filosofi eller empiriske vitenskaper.
  • Anvende teorier om lykke og velferd på spørsmål innen øvrig filosofi og innen empiriske vitenskaper.

Kompetanse Studenten kan:

  • Anvende lykkefilosofiske teorier for å reflektere over og vurdere eget liv, samt til å hjelpe andre med det samme.
  • Anvende tilegnede kunnskaper og ferdigheter på ikke-filosofiske fagfelt som studerer lykke eller beslektede fenomener, så som psykologi, samfunnsvitenskap og humaniora.


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk eller engelsk

Undervisning

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Eksamen

Studenten må innen gitt frist gjennomføre et førsteutkast til semesteroppgaven på 2000-2500 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet.

Tema og problemstilling for førsteutkastet avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Arbeidskravet må være godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en semesteroppgave på 4000-4800 ord og en fire timers digital skoleeksamen. Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist. Semesteroppgaven og den digitale skoleeksamen vurderes under ett og gis en samlet karakter. Begge delene må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen og/eller utsatt eksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.


  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: FIL-2040
  • Tidligere år og semester for dette emnet