Koronaviruset:

På grunn av koronasituasjonen kan det bli endringer i undervisning og eksamen høsten 2020. Informasjon om eventuelle endringer, kunngjøres direkte til studenter som er oppmeldt i emnet.

høst 2020

KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi - 10 stp

Sist endret: 29.05.2020

Ansvarlig fakultet

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Studiested

Tromsø |

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 

Emnetype

Teoretisk og praktisk.

Emnet kan tas som enkeltemne. 

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1 eller matematikk S1+S2 og i tillegg ett av følgende programfag:

  • Matematikk (R1+R2)
  • Fysikk (1+2)
  • Kjemi (1+2)
  • Biologi (1+2)
  • Informasjonsteknologi (1+2)
  • Geofag (1+2)
  • Teknologi og forskningslære (1+2)

 

Søknadskode 9197 enkeltemner i realfag

Anbefalte forkunnskaper: Kjemi 1 + Matematikk R1 og R2

Innhold

Kjemi studerer oppbygning, egenskaper og reaksjoner til kjemiske forbindelser og er en essensiell del av biologi, medisin, materialvitenskap og vår forståelse av miljø. Emnet gir en grundig innføring i sentrale kjemiske begreper og danner grunnlaget for videre studier i kjemi og andre emner som krever kjemi. Følgende tema blir gjennomgått: 
  • Gassers egenskaper 
  • Energi og kjemisk termodynamikk 
  • Kvanteteori, elektronstruktur og kjemisk periodisitet 
  • Kjemisk binding og molekylform 
  • Intermolekylære krefter og fasetilstander 
  • Kjemisk kinetikk og likevekt 
  • Syrer og baser, titrering og buffere 
  • Løselighet og løselighetsprodukt 
  • Redokskjemi og elektrokjemi 

Hva lærer du

Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper i de ulike temaene som gjennomgås i emnet. Dette innebærer at studenten kan 

 

Kunnskaper 

  • forklare dannelse av kovalente bindinger ut fra orbitaloverlapp og rangere kovalente bindinger etter bindingsstyrke, bindingslengde og bindingspolaritet 
  • identifisere intermolekylære krefter mellom enkle forbindelser samt i løsninger og biomolekyler og rangere molekyler etter økende kokepunkt ut fra type og styrke av intermolekylære krefter 
  • forklare sentrale begreper i kjemisk kinetikk som reaksjonshastighet og halveringstid 
  • kjenne igjen sterke og svake syrer og baser og forutsi om saltløsninger blir sur, nøytral eller basisk 
  • forklare hvordan buffere fungerer, hvordan de lages og hvordan syre-baseindikatorer fungerer 
  • forklare sentrale begreper innen termodynamikk som termodynamikkens tre lover, entalpi, entropi og sammenheng mellom Gibbs frie energi og spontanitet 

 

Ferdigheter 

  • skrive og balansere reaksjonsligninger for kjemiske reaksjoner og utføre støkiometriske beregninger 
  • tegne formen på s-, p- og d-orbitaler og bestemme kvantetall for orbitaler og elektroner 
  • skrive elektronkonfigurasjon til atomer og ioner 
  • rangere grunnstoff etter kjemiske og fysiske egenskaper som atomstørrelse, ioniseringsenergi og elektronegativitet ut fra trender i periodesystemet 
  • rangere salter etter økende gitterenergi ut fra ioneladning og ionestørrelse 
  • forutsi form på molekyler og fleratomiske ioner, bestemme vinkler for typiske molekylformer og hybridiseringer og bestemme om et molekyl eller fleratomisk ion har et dipolmoment ut fra bindingspolaritet og molekylform 
  • tegne strukturformel, Lewisstruktur og tredimensjonal molekylform for enkle molekyler og fleratomiske ioner 
  • sette opp og regne med hastighetslover, uttrykk for reaksjonshastighet og ulike likevektsuttrykk 
  • finne reaksjonsorden og hastighetskonstanten for en reaksjon fra tabeller og figurer 
  • avgjøre om en reaksjon er i likevekt og forutsi effekten av ulike påvirkninger på likevekten 
  • utføre beregninger med pH for ulike systemer som syre-baselikevekter og buffere 
  • forutsi og beregne entalpi- og entropiendringer for fysiske prosesser og kjemiske reaksjoner 
  • utføre beregninger med likevektskonstanten, Gibbs frie energi og cellepotensiale og sammenheng mellom disse 
  • utføre beregninger ved hjelp av fysikalsk-kjemiske lover og ligninger som ideellgassloven og Arrhenius' ligning 
  • tegne figurer som beskriver kjemiske reaksjoner og fysiske prosesser som fasediagrammer, oppvarmingskurver og titreringskurver 
  • gjennomføre praktiske øvelser på laboratoriet ut fra en skriftlig protokoll og vurdere resultatene i en labrapport 

 

Kompetanse 

  • formidle faglige begrep og teorier både skriftlig og muntlig 

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Pensumlitteratur er hovedsakelig på engelsk. 

Undervisning

Emnet og eksamen går kun på høsten. Omfang av undervisning: 
  • Forelesninger: 30-40 timer 
  • Seminarundervisning: 26 timer 
  • Laboratoriekurs: 5 øvelser à 5 timer 

Eksamen

Skriftlig eksamen som teller 100%. Bokstavkarakterer A-F hvor F er stryk. 

For å kunne gå opp til eksamen må følgende arbeidskrav være oppfylt:

  • Bestått tre digitale mestringsprøver på Canvas. 
  • Godkjent laboratoriekurs inklusivt sikkerhetsopplæring og tre labrapporter. 
  • Minst 75% oppmøte på seminarundervisning. 

Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester. 

Timeplan

Studiepoengreduksjon

K-100 Generell kjemi 10 stp
FSK-1001KJ Innføring i fiskerifag: Kjemidel 8 stp