høst 2020
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 

Emnetype

Teoretisk og praktisk.

Emnet kan tas som enkeltemne. 


Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1 eller matematikk S1+S2 og i tillegg ett av følgende programfag:

  • Matematikk (R1+R2)
  • Fysikk (1+2)
  • Kjemi (1+2)
  • Biologi (1+2)
  • Informasjonsteknologi (1+2)
  • Geofag (1+2)
  • Teknologi og forskningslære (1+2)

 

Søknadskode 9197 enkeltemner i realfag

Anbefalte forkunnskaper: Kjemi 1 + Matematikk R1 og R2


Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

K-100 Generell kjemi 10 stp
FSK-1001KJ Innføring i fiskerifag: Kjemidel 8 stp

Innhold

Kjemi studerer oppbygning, egenskaper og reaksjoner til kjemiske forbindelser og er en essensiell del av biologi, medisin, materialvitenskap og vår forståelse av miljø. Emnet gir en grundig innføring i sentrale kjemiske begreper og danner grunnlaget for videre studier i kjemi og andre emner som krever kjemi. Følgende tema blir gjennomgått: 
  • Gassers egenskaper 
  • Energi og kjemisk termodynamikk 
  • Kvanteteori, elektronstruktur og kjemisk periodisitet 
  • Kjemisk binding og molekylform 
  • Intermolekylære krefter og fasetilstander 
  • Kjemisk kinetikk og likevekt 
  • Syrer og baser, titrering og buffere 
  • Løselighet og løselighetsprodukt 
  • Redokskjemi og elektrokjemi 

Hva lærer du

Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper i de ulike temaene som gjennomgås i emnet. Dette innebærer at studenten kan 

 

Kunnskaper 

  • forklare dannelse av kovalente bindinger ut fra orbitaloverlapp og rangere kovalente bindinger etter bindingsstyrke, bindingslengde og bindingspolaritet 
  • identifisere intermolekylære krefter mellom enkle forbindelser samt i løsninger og biomolekyler og rangere molekyler etter økende kokepunkt ut fra type og styrke av intermolekylære krefter 
  • forklare sentrale begreper i kjemisk kinetikk som reaksjonshastighet og halveringstid 
  • kjenne igjen sterke og svake syrer og baser og forutsi om saltløsninger blir sur, nøytral eller basisk 
  • forklare hvordan buffere fungerer, hvordan de lages og hvordan syre-baseindikatorer fungerer 
  • forklare sentrale begreper innen termodynamikk som termodynamikkens tre lover, entalpi, entropi og sammenheng mellom Gibbs frie energi og spontanitet 

 

Ferdigheter 

  • skrive og balansere reaksjonsligninger for kjemiske reaksjoner og utføre støkiometriske beregninger 
  • tegne formen på s-, p- og d-orbitaler og bestemme kvantetall for orbitaler og elektroner 
  • skrive elektronkonfigurasjon til atomer og ioner 
  • rangere grunnstoff etter kjemiske og fysiske egenskaper som atomstørrelse, ioniseringsenergi og elektronegativitet ut fra trender i periodesystemet 
  • rangere salter etter økende gitterenergi ut fra ioneladning og ionestørrelse 
  • forutsi form på molekyler og fleratomiske ioner, bestemme vinkler for typiske molekylformer og hybridiseringer og bestemme om et molekyl eller fleratomisk ion har et dipolmoment ut fra bindingspolaritet og molekylform 
  • tegne strukturformel, Lewisstruktur og tredimensjonal molekylform for enkle molekyler og fleratomiske ioner 
  • sette opp og regne med hastighetslover, uttrykk for reaksjonshastighet og ulike likevektsuttrykk 
  • finne reaksjonsorden og hastighetskonstanten for en reaksjon fra tabeller og figurer 
  • avgjøre om en reaksjon er i likevekt og forutsi effekten av ulike påvirkninger på likevekten 
  • utføre beregninger med pH for ulike systemer som syre-baselikevekter og buffere 
  • forutsi og beregne entalpi- og entropiendringer for fysiske prosesser og kjemiske reaksjoner 
  • utføre beregninger med likevektskonstanten, Gibbs frie energi og cellepotensiale og sammenheng mellom disse 
  • utføre beregninger ved hjelp av fysikalsk-kjemiske lover og ligninger som ideellgassloven og Arrhenius' ligning 
  • tegne figurer som beskriver kjemiske reaksjoner og fysiske prosesser som fasediagrammer, oppvarmingskurver og titreringskurver 
  • gjennomføre praktiske øvelser på laboratoriet ut fra en skriftlig protokoll og vurdere resultatene i en labrapport 

 

Kompetanse 

  • formidle faglige begrep og teorier både skriftlig og muntlig 

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Pensumlitteratur er hovedsakelig på engelsk. 

Undervisning

Emnet og eksamen går kun på høsten. Omfang av undervisning: 
  • Forelesninger: 30-40 timer 
  • Seminarundervisning: 26 timer 
  • Laboratoriekurs: 5 øvelser à 5 timer 

Eksamen

Skriftlig eksamen som teller 100%. Bokstavkarakterer A-F hvor F er stryk. 

For å kunne gå opp til eksamen må følgende arbeidskrav være oppfylt:

  • Bestått tre digitale mestringsprøver på Canvas. 
  • Godkjent laboratoriekurs inklusivt sikkerhetsopplæring og tre labrapporter. 
  • Minst 75% oppmøte på seminarundervisning. 

Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester. 


  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: KJE-1001
  • Tidligere år og semester for dette emnet