Skriv ut | Lukk vindu |
Høst 2020
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi - 10 stp
Ansvarlig enhet
Emnetype
Teoretisk og praktisk.
Emnet kan tas som enkeltemne.
Studiepoengreduksjon
Innhold
- Gassers egenskaper
- Energi og kjemisk termodynamikk
- Kvanteteori, elektronstruktur og kjemisk periodisitet
- Kjemisk binding og molekylform
- Intermolekylære krefter og fasetilstander
- Kjemisk kinetikk og likevekt
- Syrer og baser, titrering og buffere
- Løselighet og løselighetsprodukt
- Redokskjemi og elektrokjemi
Søknadsfrist
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1 eller matematikk S1+S2 og i tillegg ett av følgende programfag:
- Matematikk (R1+R2)
- Fysikk (1+2)
- Kjemi (1+2)
- Biologi (1+2)
- Informasjonsteknologi (1+2)
- Geofag (1+2)
- Teknologi og forskningslære (1+2)
Søknadskode 9197 enkeltemner i realfag
Anbefalte forkunnskaper: Kjemi 1 + Matematikk R1 og R2
Hva lærer du
Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper i de ulike temaene som gjennomgås i emnet. Dette innebærer at studenten kan
Kunnskaper
- forklare dannelse av kovalente bindinger ut fra orbitaloverlapp og rangere kovalente bindinger etter bindingsstyrke, bindingslengde og bindingspolaritet
- identifisere intermolekylære krefter mellom enkle forbindelser samt i løsninger og biomolekyler og rangere molekyler etter økende kokepunkt ut fra type og styrke av intermolekylære krefter
- forklare sentrale begreper i kjemisk kinetikk som reaksjonshastighet og halveringstid
- kjenne igjen sterke og svake syrer og baser og forutsi om saltløsninger blir sur, nøytral eller basisk
- forklare hvordan buffere fungerer, hvordan de lages og hvordan syre-baseindikatorer fungerer
- forklare sentrale begreper innen termodynamikk som termodynamikkens tre lover, entalpi, entropi og sammenheng mellom Gibbs frie energi og spontanitet
Ferdigheter
- skrive og balansere reaksjonsligninger for kjemiske reaksjoner og utføre støkiometriske beregninger
- tegne formen på s-, p- og d-orbitaler og bestemme kvantetall for orbitaler og elektroner
- skrive elektronkonfigurasjon til atomer og ioner
- rangere grunnstoff etter kjemiske og fysiske egenskaper som atomstørrelse, ioniseringsenergi og elektronegativitet ut fra trender i periodesystemet
- rangere salter etter økende gitterenergi ut fra ioneladning og ionestørrelse
- forutsi form på molekyler og fleratomiske ioner, bestemme vinkler for typiske molekylformer og hybridiseringer og bestemme om et molekyl eller fleratomisk ion har et dipolmoment ut fra bindingspolaritet og molekylform
- tegne strukturformel, Lewisstruktur og tredimensjonal molekylform for enkle molekyler og fleratomiske ioner
- sette opp og regne med hastighetslover, uttrykk for reaksjonshastighet og ulike likevektsuttrykk
- finne reaksjonsorden og hastighetskonstanten for en reaksjon fra tabeller og figurer
- avgjøre om en reaksjon er i likevekt og forutsi effekten av ulike påvirkninger på likevekten
- utføre beregninger med pH for ulike systemer som syre-baselikevekter og buffere
- forutsi og beregne entalpi- og entropiendringer for fysiske prosesser og kjemiske reaksjoner
- utføre beregninger med likevektskonstanten, Gibbs frie energi og cellepotensiale og sammenheng mellom disse
- utføre beregninger ved hjelp av fysikalsk-kjemiske lover og ligninger som ideellgassloven og Arrhenius' ligning
- tegne figurer som beskriver kjemiske reaksjoner og fysiske prosesser som fasediagrammer, oppvarmingskurver og titreringskurver
- gjennomføre praktiske øvelser på laboratoriet ut fra en skriftlig protokoll og vurdere resultatene i en labrapport
Kompetanse
- formidle faglige begrep og teorier både skriftlig og muntlig
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisning
- Forelesninger: 30-40 timer
- Seminarundervisning: 26 timer
- Laboratoriekurs: 5 øvelser à 5 timer
Eksamen
Skriftlig eksamen som teller 100%. Bokstavkarakterer A-F hvor F er stryk.
For å kunne gå opp til eksamen må følgende arbeidskrav være oppfylt:
- Bestått tre digitale mestringsprøver på Canvas.
- Godkjent laboratoriekurs inklusivt sikkerhetsopplæring og tre labrapporter.
- Minst 75% oppmøte på seminarundervisning.
Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester.
Dato for eksamen
Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.