Emnekode: ARK-3021

Håløygene og deres forbindelser: Jernalder i nordre Fennoskandinavia

Søk mellom 1. november og 6. januar
Studiested Tromsø
Semester / år Vår 2020
Nivå Høyere grads nivå
Studiepoeng 10

Om emnet

Emnet er valgfritt i mastergradsprogrammet i arkeologi. Det kan også tas som enkeltemne.

Emnet passer også som valgemne for studenter på masterprogrammet i historie, kunsthistorie, samfunnsplanlegging, statsvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap.

Emnet behandler problemstillinger knyttet til utforskinga og forståelsen av germansk/norrøn jernalder (500 f.Kr.-1030 e.Kr.) i Fennoskandinavia/Norden med geografisk utgangspunkt i Håløygenes rike. Fokus settes på hvilke forutsetninger, relasjoner og drivkrefter som preger germanske/norrøne samfunn i perioden, der forholdet til samiske samfunn og det flerkulturelle står sentralt. Hovedtyngden av pensum vil være knyttet til nordre Fennoskandinavia.

Opptakskrav

Bachelorgrad eller tilsvarende i arkeologi.

Emnet forutsetter gode kunnskaper i engelsk.

Søknadskode 9371 enkeltemner på masternivå.

Hva lærer du

Etter bestått eksamen skal studentene ha oppnådd følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

  • Ha dypere kunnskap om germansk/norrøn jernalder med vekt på nordre Fennoskandinavia
  • Ha forståelse for hvilke betingelser, relasjoner og prosesser som ligger til grunn for norrøne/germanske samfunn i nord, særlig sett i forhold til samiske samfunn.
  • Ha forståelsen for den faglige utforskinga av dette feltet fra 1800-tallet til i dag.
  • Ha oversikt over hvilke teoretiske perspektiver som kan anvendes for å belyse samfunn og prosesser i fennoskandinavisk/-nordisk jernalder, med særlig vekt på det nordlige området.

Ferdigheter

  • Anvende ulike teoretiske perspektiver for en kritisk drøfting og analyse av jernalder i nord.
  • Problematisere hvordan forskningshistorie og det varierte kildetilfang påvirker utforskinga av jernalderen.

Undervisning og pensum

Undervisningen består seminar på til sammen 7 - 10 dobbelttimer, hvor studenter innleverer og legger frem essays, basert på pensumlitteratur. Antall seminarer vil være avhengig av antall studenter på emnet.

Undervisnings- og eksamensspråk

Det normale undervisningsspråket er norsk. Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk rettes til instituttet

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Eksamen

Arbeidskrav:

Obligatorisk deltakelse på 2/3 av seminarene. For å fremstille seg til eksamen, må studenten også ha lagt fram og innlevert minimum 3 av 4 essays à 2,5 sider (ca. 900 ord). For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha bestått arbeidskravet.

Eksamen:

Eksamen består av en hjemmeeksamen på 3500 ord (ca.10 sider) over selvvalgt tekst. Oppgaveteksten velges i samråd med faglærer. Karakterer fra A-E for bestått eksamen og F for ikke bestått.

Studentene inviteres til å ta kontakt med faglærer umiddelbart etter at sensur har falt for å få en begrunnelse for eksamensresultatet.

Kontinuasjonseksamen:

Det er ikke anledning til å kontinuere ved karakteren F.

Andre år og semester

Kontakt oss

Ansvarlig enhet: Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap
Author image
Professor
asgeir.svestad@uit.no
Author image
Førstebibliotekar
inga.bardsen.tollefsen@uit.no