Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag).

Innhold

Arkeologien har et helt spesielt kildemateriale, nemlig gjenstander og rester etter for eksempel bygninger, fangstanlegg og graver, dvs. materiell kultur. Emnet gir en introduksjon til hvordan arkeologien oppnår kunnskap ut fra disse funnene. Vi innleder med konkrete eksempler på hvordan man trekker slutninger fra materiell kultur og hvilke utfordringer som ligger i dette. Hvordan kan vi vite hva en gammel gjenstand er for noe, eller hvor gammel den er? Hva mer kan den fortelle? Her er en diskusjon om forholdet mellom fakta og teori i arkeologien sentral. Deretter presenteres noen sentrale vitenskapsteoretiske retninger som har preget både arkeologi og andre fag. Retningene blir eksemplifisert gjennom et konkret tema som analyseres og diskuteres.

Emnet vil også gi en innføring i arkeologiske vitenskapelige tekster som grunnlag for kritisk bruk av tekster i resten av studiet, samt som en forberedelse til studentens egen produksjon av tekster i løpet av bachelorprogrammet.

Endelig inkluderer emnet kurs i informasjonskompetanse.

Emnet omfatter følgende deler:

Del I: Fra ting til tolkning: hvordan oppnår arkeologer kunnskap? Ved hjelp av en rekke konkrete eksempler introduseres studenten for hvordan arkeologien oppnår viten utfra kulturminner og materiell kultur, og setter dette inn i en større vitenskapsteoretisk og vitenskapshistorisk sammenheng.

Del II: Universitetsbibliotekets nettbaserte kurs i informasjonskompetanse (iKomp) (http://www.mooc.no/course/ikomp/)

Del III: Arkeologiens tekster I denne delen av kurset vil du få innblikk i hvordan man kan analysere en akademisk tekst. I tillegg vil du bli kjent med viktige særtrekk ved en vitenskapelig tekst, som stil, struktur og bruk av referanser. Du vil også skrive din første egne tekst. Denne teksten vil du jobbe med i gruppe, men også få individuell veiledning på. Del III fokuserer med andre ord på krav til oppbygging av akademiske tekster, og er en forberedelse til din egen produksjon av tekst gjennom dine videre studier.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• grunnleggende innsikt i hvordan arkeologisk kunnskap oppnås
• grunnleggende innsikt i en rekke overordnede forståelsesrammer
• grunnleggende viten om akademisk tekstanalyse
• grunnleggende forståelse for akademiske krav til egne tekster

Ferdigheter

Studenten kan:

• skrive korte tekster på universitetsnivå
• strukturere samt anvende referanser i egne tekster
• vurdere argumentasjonen i en akademisk tekst
• forholde seg til hva som er vitenskapsteoretisk og historisk særegent for faget arkeologi

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråket er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.

Undervisning

Del I: 8 dobbelttimer med bruk av studentaktive læringsformer.

Del II: ca. 6 timer nettbasert kurs ved Universitetsbiblioteket.

Del III: 8 dobbelttimer med bruk av studentaktive læringsformer.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Del I: Innlevering av to tekster på 400-500 ord om arkeologisk kunnskap

Del II: Innlevering av kursbevis fra eksamen i iKomp.

Del III: Innlevering av et essay på ca. 1000 ord hvor akademisk skriveteknikk er det sentrale (struktur, referering, språk etc). Du får veiledning på essayet, som du så bearbeider. Den bearbeidete versjonen leveres inn som del av eksamen.

Eksamen:

Eksamen består av to deler som vurderes samlet:

Eksamen til Del I: En ukes hjemmeeksamen på ca. 5 sider (1500-1800 ord) over oppgitt tekst.

Eksamen til Del III: Et essay på ca. 1000 ord hvor akademisk skriveteknikk er det sentrale (struktur, referering, språk etc).  

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk/ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen:

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Kun den delen som ikke ble bestått må tas om.

Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret.

Pensum

Pensum består av maksimum 500 sider.

Pensum for høsten 2018

OBS: Riktig lenke til iKomp er denne: https://uit.mooc.no/courses/course-v1:UiT+iKomp+No/about

Alle tekster er å finne i kompendium. Små endringer kan forekomme.

Binford, Lewis R. 1983. "The Challenge of the Mousterian," og "An Archaeological Odyssey." I: In Pursuit of the Past, av Lewis R. Binford, s.79-80, 87-91, 95-106. London: Thames and Hudson. (18 s.) ISBN 0-500-27494-0

Binford, Lewis R. 1983. "Hunters in a Landscape" "People in their Lifespace." I: In Pursuit of the Past, av Lewis R. Binford, s.109-110, 116-127, 131-132; 144-156. London: Thames and Hudson (26 s.) ISBN 0-500-27494-0

Føllesdal, Dagfinn, og Lars Walløe. 2000. Hvilke oppfatninger bør vi ha? I: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, av Dagfinn Føllesdal og Lars Walløe, s. 28-32, 34-38. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.) ISBN 82-00-12994-2

Føllesdal, Dagfinn, og Lars Walløe. 2000. Hypotetisk-deduktiv metode. I: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, av Dagfinn Føllesdal og Lars Walløe, s. 46-49, 53-55, 76-81. Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.) ISBN 82-00-12994-2

Føllesdal, Dagfinn og Lars Walløe. 2000. Forståelse. Hermeneutikk. I: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, av Dagfinn Føllesdal og Lars Walløe, s. 82-86, 89-98, 100-109, 112-116. Oslo: Universitetsforlaget. (29 s.). ISBN 82-00-12994-2

Gamble, Clive. 2004. What is Archaeology? I: Archaeology: the Basics, av Clive Gamble s. 1-9. London: Routledge.

Giere, Ronald N., John Bickle, og Robert F. Mauldin. 2006. Understanding and Evaluating Theoretical Hypotheses. I: Understanding Scientific Reasoning, av Ronald N. Giere, John Bickle, og Robert F. Mauldin s. 18-37. Belmont CA: Thomson Wadsworth. (19 s.) ISBN 0-155-06326-X

Gilje, Nils, og Harald Grimen. 1995. Paradigmer og vitenskapelige revolusjoner. I: Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi, av Nils Gilje og Harald Grimen, s. 85-95, 105. Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.) ISBN 82-00-02788-0

Gordon, Diana. 1980. Reflections on Refuse: A Contemporary Example from James Bay, Québec. Canadian Journal of Archaeology 4: 83-87, 90-93. (8 s.) ISSN 075-2006

Grimen, Harald. 2004. Menneskemodeller i samfunnsvitenskapene. I: Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utgave, av Harald Grimen, s.69-82. Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.) ISBN 82-15-00689-2

Hodder, Ian. 1992. The Domestication of Europe. I: Theory and Practice in Archaeology, av Ian Hodder, s. 241-253. London: Routledge. (12 s.) ISBN 0-415-06520-8

Hodder, Ian. 1999. How Do Archaeologists Reason? I: The Archaeological Process. An Introduction, av Ian Hodder, s. 30-65. Oxford: Blackwell. (35 s.) ISBN 0-631-19885-7

Kaiser, Matthias. 2000. Begreper, kategorier og taksonomier. I: Hva er vitenskap?, av Matthias Kaiser, s. 199-213. Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.) ISBN 82-15-00018-5

Moses, Jonathon W. og Torbjørn L. Knutsen. 2007. Introduction. I: Ways of Knowing. Competing Methodologies in Social and Political Research, av Jonathon W. Moses og Torbjørn L. Knudsen, s. 1-18. Houndmills: Palgrave MacMillan. (18 s.) ISBN 978-0-230-51665-6

Nuzzo, Regina. 2015. Fooling Ourselves. Nature 526: 182-185. (4 s.) ISSN 1476-4687

Olsen, Bjørnar. 1997. "Funksjonalisme og økologisk determinisme," "Individ og samfunn: aktør-orientert perspektiv," "Strukturalisme." I: Fra ting til tekst. Teoretiske perspektiver i arkeologisk forskning, av Bjørnar Olsen, s. 132-140, 158-164, 194-200. Olso: Universitetsforlaget. (23 s.) ISBN 82-00-22890-8

Rowley-Conwy, Peter og Marek Zvelebil. 1984. The Transition to Farming in Northern Europe: A Hunter-Gatherer Perspective. Norwegian Archaeological Review 17(2): 104-113, 123-124. (12 s.) ISSN 0029-3652

Skjølsvold, Tomas Moe. 2015. STS for Dummies. Eller: teknologien, vitenskapen og samfunnet. I: Vitenskap, teknologi og samfunn. En introduksjon til STS, av Tomas Moe Skølsvold, s. 9-33. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (24 s.) ISBN 978-82-02-47889-6

Watson, Patty Jo, Steven Leblanc, og Charles Redman. 1970. The Logical Structure of an Explicitly Scientific Archeology, I: Explanation in Archeology. An Explicitly Scientific Approach, s. 20-51. New York: Columbia University Press. (31 s.) ISBN 0-231-03544-6

Tekstanalyse og skriving

Brodersen, Randi Benedikte, Fredrik J. Bråten, Anders Reiersgaard, Kolbjørn Slethei og Knut Ågotnes. 2007. Kapittel 3. Argumentasjonsanalyse. I: Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia, s.27-46. Oslo: Universitetsforlaget. (20 s.) ISBN 9788215011776

Hood, Bryan. 2001: Del II: Teknisk veiviser. I: Hovedfagsoppgaven - Veien til den gyldne graveskje, av Britt Solli og Bryan Hood, s. 16-29. Stensilserie B nr. 62, Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø. (14 s.)

Stenvik, Lars. 1980: Samer og nordmenn. Sett i lys av et uvanlig gravfunn fra Saltenområdet. Viking. Tidsskrift for norrøn arkeologi XLIII: 127-139. (13 s.) ISSN 0332-608x