Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Innhold

Hvorfor trenger vi en stat? Hva gir noen rett til å utøve politisk makt over andre? I hvilken grad kan myndighetene blande seg inn i vårt privatliv? Hva slags styreform er den rette? Er det noe problematisk med økonomiske og sosiale ulikheter? Hva betyr politisk begrep som ¿frihet¿, ¿likhet¿ og ¿rettferdighet¿?

Emnet tilbyr en generell innføring i sentrale teorier og metoder i politisk filosofi, slik som kontraktsteori, liberalisme, libertarianisme og republikanisme. Emnet tar opp prinsipielle spørsmål og diskusjoner knyttet til den demokratiske statens legitimering, utforming og forutsetninger. Eksempler kan være: forholdet mellom det offentlige og det private, betingelser for demokrati og samfunnsdeltakelse, fordelingsrettferdighet, global rettferdighet, minoriteters rettigheter, eller utfordringer knyttet til kulturell og religiøs diversitet.

Emnet presenterer sentrale teorier i politisk filosofi, men forholder seg samtidig til samtidsaktuelle problemer og utfordringer.

Pensum: 600-800 sider

Anbefalte forkunnskaper

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Studenten har:

• Kjennskap til sentrale tema og problemstillinger i politisk filosofi, så som statens politiske legitimitet, forholdet mellom demokrati og menneskerettigheter, grunnlaget for politisk maktutøvelse, forholdet mellom sivilsamfunn og politisk offentlighet, samt fordeling av økonomiske og sosial goder.
• Innblikk i sentrale historiske og samtidige teoritradisjoner i politisk filosofi, så som kontraktsteori, liberalisme, libertarianisme, deliberativt demokrati og republikanisme.
• Kunnskap om grunnleggende begreper i politisk filosofi, slik som makt, legitimitet, negativ frihet, positiv frihet, proseduralisme, individualisme, og kommunitarisme.
• Kunnskap om metodetradisjoner i politisk filosofi, slik som kontraktstenkning og tankeeksperiment, refleksivt ekvilibrium, kantiansk konstruktivisme, analytisk politisk filosofi, normativ rekonstruksjon eller kritisk teori.

Ferdigheter:

Studenten kan:

• Bruke sentrale politiskfilosofiske begreper og teorier om frihet, autonomi, sosial rettferd og økonomisk likhet for å analysere og forstå aktuelle politiske saker og hendelser.
• Kritisk vurdere styrker og svakheter ved ulike politiskfilosofiske teorier og argumenter.
• Oppsøke og sette seg inn i andre tema i politisk filosofi.

Kompetanse:

Studenten kan:

• Forholde seg til komplekst tekstmateriale og skille ut den meste sentrale informasjonen.
• Identifisere viktige antagelser, argumenter og konklusjoner i en tekst.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Det er 12-14 to-timers ukentlige forelesninger.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Studenten må innen gitt frist gjennomføre en skriftlig øvingsoppgave på 2000-2500 ord.

Tema og problemstilling for øvingsoppgaven avklares med faglærer.

Arbeidskravet må være fullført og godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en skriftlig skoleeksamen på 4 timer.

Eksamen evalueres med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum