Søknadsfrist

Emnetype

Opptakskrav

Innhold

Hva er virkeligheten? Hva vil det si å eksistere? Hva utgjør en tings vesen, natur eller identitet? Hva skiller bevisste vesen fra det som ikke er bevisst? Hva er bevissthet? Har vi fri vilje eller er våre handlinger bestemt fra tidenes morgen? Finnes det egentlig noe annet enn naturens og fysikkens absolutte minstedeler?

I metafysikk og bevissthetsfilosofi tas det opp grunnleggende tema og spørsmål om virkeligheten, oss selv og vår plass i verden. Emnet er en bred innføring i utvalgte sentrale tema i metafysikk, så som eksistens (ontologi), identitet og forholdet mellom en ting og dens deler (mereologi), forholdet mellom partikulære individ og generelle egenskaper (universalier), modalitet og kausalitet. I tillegg innfører emnet i sentrale teorier innen bevissthetsfilosofi og berører tema som bevissthetens natur, personlig identitet, aktørskap og fri vilje.

Pensum: 600-800 sider

Anbefalte forkunnskaper

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Innblikk i grunnleggende teorier om ontologi (det som er), mereologi (forholdet mellom en ting og dens deler) og diskusjonene om forholdet mellom partikulære individ og generelle egenskaper (universalier).
• Oversikt over sentrale teorier om personlig identitet, fri vilje og aktørskap.
• Innblikk i sentrale teorier om kausalitet (årsak-virkning) og modalitet.
• Oversikt over teorier og begreper om bevissthetens natur, for eksempel dualisme, funksjonalisme, identitetsteori, reduksjonisme, eliminativisme, anti-reduksjonisme, superveniens, emergentisme og panpsykisme.
• Oversikt over sentrale tekster og tenkere i metafysikkens og bevissthetsfilosofiens historie.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Forklare og sammenligne ulike metafysiske og bevissthetsfilosofiske teorier, begreper, problemer og metoder.
• Anvende teorier og begreper på relevante diskusjoner.
• Vurdere styrker og svakheter i teoriene.
• Identifisere og kategorisere grunnleggende metafysiske og bevissthetsfilosofiske begreper som ligger til grunn for ulike diskusjoner.
• Formidle sentrale problemer innenfor feltet (for eksempel knyttet til begrepet om fri vilje) på en lettfattelig måte.

Kompetanse

Studenten kan:

• Kritisk vurdere og forsvare fagfilosofisk argumentasjon.
• Ta ordet og delta i akademiske diskusjoner.
• Reflektere over og kritisk vurdere egne metafysiske standpunkt.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Det er 12-14 to-timers ukentlige forelesninger.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Studenten må innen gitt frist levere et skriftlig førsteutkast på semesteroppgaven på 2000-2500 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet.

Tema og problemstilling for førsteutkastet avklares med faglærer.

Utkastet må være fullført og godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en skriftlig semesteroppgave på 3000-3500 ord og en skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Semesteroppgaven teller 60 % av den samlede karakteren, mens den digitale skoleeksamen teller 40 %. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.