vår 2019
FSK-2006 Geografiske informasjonssystemer for marin ressurs- og kystsoneforvaltning I - 10 stp

  1. Startsida
  2. Emnekatalog
  3. Geografiske informasjonssystemer for marin ressurs- og kystsoneforvaltning I

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter på bachelorprogrammet i fiskeri- og havbruksvitenskap.

Innhold

Kartverktøy og kartlegging har i økende grad blitt et verktøy i marin ressurs- og områdeforvaltning. Kunnskap om bruk kart og geografiske informasjonssystemer blir derfor viktig for forskere og forvaltere innenfor dette feltet. Emnet introduserer studentene for bruk av geografiske informasjonssystem i fiskeri- og havbruksforvaltning og forskning. Emnet skal både gi studentene praktiske ferdigheter i bruk av GIS-verktøy, de vil videre bli presentert for noen av de metodiske, teoretiske, etiske og politiske problemstillingene som en økt bruk av GIS medfører. Emnet vil også gi innblikk i hvordan ulike forvaltningsetater bruker GIS.

Hva lærer du

Bruk av GIS blir stadig mer utbredt innen ressursforvaltning og er forvaltningsrelevant. Grunnleggende kjennskap til GIS vil derfor gi våre studenter direkte relevant og anvendbar kunnskap.

Studentene skal:

Kunnskaper og forståelse:

Kandidaten

  • har grunnleggende ferdigheter til å kunne bruke GIS-programvaren ArcGIS/ArcMap
  • kan gjennomføre enkle analyser og løse enkle problemstillinger på grunnlag av sine kunnskaper og ferdigheter

Ferdigheter:

Kandidaten

  • kan anvende relevante ressurser og verktøyer i Norge Digitalt og andre tilgjengelige databaser
  • forstår hvordan ulike typer data kan digitaliseres og legges inn i kart
  • forstår hvordan kart brukes i fiskeri-, havbruks og marin områdeforvaltning
  • forstår hvordan GIS kan fungere som felles arena mellom ressursbrukere, forvaltere og forskere
  • kan lage layout for presentasjoner og publikasjoner

Kompetanse:

Kandidaten

  • er i stand til å jobbe interaktivt med digitaliserte kart

Undervisnings- og eksamensspråk

Forelesningene vil foregå på engelsk.

Undervisning

Forelesinger, praktiske øvelser på pc-lab.

Eksamen

En hjemmeeksamen og en muntlig eksamen. Størrelsen på hjemmeeksamen skal normalt være på 15 maskinskrevne A4-sider (linjeavstand 1,5). Hjemmeeksamen må bestås før kandidaten får avlegge muntlig eksamen. Det gis en samlet karakter til slutt. Bokstavkarakterer A-F, hvor F er ikke bestått.

Arbeidskrav: 
Undervisningen er delt inn i 4 tematiske bolker, der hver del avsluttes med en selvstendig arbeidsoppgave, som skal innleveres og godkjennes før eksamen.

Kontinuasjonseksamen:
Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet. Kontinuasjonseksamen består av hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Pensum

Pensumlisten er foreløpig, endelig revidert pensumliste vil foreligge ved kursstart

Litteratur:

  • Bernhardsen, T. 2006: Geografiske Informasjonssystem. (4. opplag) Vett & Viten. Kapitlene 1, 3-4, 6, 9-11, 13 - 16, 219 s.
  • Fiskeridirektoratet 2010: Veiledning for innsamling av kystnære fiskeridata 24 s.
  • Grinderud, K., Haavik-Nilsen, A. C., Bjerke, H., Sanderud, Ø., Ulveseth, P. G.; Mauseth, Ø., Nilsen, S., Fjetland, M., Steffensen, A., & Richardsen, I., 2016: GIS. Geografiens språk i vår tidsalder (2. Utgave). Fagbokforlaget. Kapitlene 1 ¿ 5, 203 s.
  • Knutsen, J., H. Knutsen, et al. (2010). Mapping Biological Resources in the Coastal Zone: An Evaluation of Methods in a Pioneering. Study from Norway. AMBIO, 39 (2), pp.: 148-158. 10 s.
  • Solås, A. og Hersoug, B. 2012: Fra fisker, via byråkrat og forsker til plan- om bruken av lokal kunnskap i kystsoneforvaltningen.
  • Kapittel 8 i Hersoug og Johnsen (2012) Kampen om plass på kysten, Universitetsforlaget: Oslo 21 s
  • Johnsen J. P., Hersoug, B. and Solås, A., 2014. The creation of coastal space ¿ how local ecological knowledge becomes relevant, Maritime Studies, 13(2)
  • St. Martin, K. and Hall-Arber, M. 2008: The missing layer: Geo-technologies, communities, and implications for marine spatial planning. Marine Policy 32, 779-786
  • Brattland, C. 2013: Sami culture and the mapping of marine biodiversity. Norsk Geografisk Tidsskrift ¿ Norwegian Journal of Geograpghy, 67:2, 87-98
  • Meaden, G. 2009. Geographical Information Systems (GIS) in fisheries management and research. B.A. Megrey, E. Moksness (eds.), Computers in Fisheries Research, 2nd edition.
  • Paudel, KP Manual for FSK-2006

Øvrig litteratur og nettressurser (ikke pensum, men nyttige):

  • ESRI - GIS mapping software.
  • Geonorge
  • Barentswatch
  • Fiskeridirektoratet
  • Fiskeridirektoratets kartverktøy
  • Havforskningsinstituttet
  • Kystverkets kartløsning Kystinfo
  • Mareano
  • Havbase
  • Johnsen, JP og Hersoug, B. 2012: Når alt henger sammen med alt - et teoretisk rammeverk for å studere kystarealforvaltning. Kapittel 3 i Hersoug og Johnsen (2012) Kampen om plass på kysten, Universitetsforlaget: Oslo 19 s.
  • Direktoratet for Naturforvaltning 2007. Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19 2001, revidert 2007. 54 s.
  • Rød, Jan Ketil 2009: Verktøy for å beskrive verden - Statistikk, kart og bilder. Tapir Akademisk forlag. Kapitlene 2-4, 10. 71 s.

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: FSK-2006
  • Tidligere år og semester for dette emnet