Emnekode: LER-3151

Masteremne i engelsk didaktikk: Språklæring, flerspråklighet og didaktikk

Søk mellom 1. november og 6. januar
Studiested Tromsø
Semester / år Vår 2027
Nivå Høyere grads nivå
Studiepoeng 15

Om emnet

Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, og for master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.

Forkunnskapskrav

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Emnet bygger videre på kunnskapen fra emnene på 1000- og 2000-nivå ved å gå dypere inn i temaene språklæring, flerspråklighet og språkdidaktikk. Gjennom lesing av forskningslitteratur blir studentene kjent med viktige forskningsspørsmål og forskningsfunn som har implikasjoner for språkundervisning. I tillegg videreutvikles studentenes skrivekunnskaper og skriveferdigheter, med fokus på akademisk skriving. Det er ei viktig målsetning at studentene skal tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne formulere en relevant problemstilling og skrive en praksisnær mastergradsoppgave i engelskdidaktikk.

Eksempler på aktuelle problemstillinger er:

  • Hvordan lærer vi egentlig språk?
  • Hva er forskjellen på å lære sitt morsmål og å lære et fremmedspråk? Hvorfor er det så vanskelig å bli ordentlig flink i et fremmedspråk?
  • Hvorfor har elever med bakgrunn fra ulike språk forskjellige typer problemer med engelsk? Hvilke språktrekk er det vanlig for elever fra ulike språkgrupper å ha problemer med?
  • Kan elever med ikke-norsk bakgrunn ha nytte av at engelsklærere (og andre språklærere) har kunnskaper om språk generelt (språktypologi)?
  • Bruker elever som har lært et fremmedspråk andre strategier enn de som lærer et fremmedspråk for første gang, og betyr dette i så fall at man bør undervise i engelsk på ulike måter avhengig av om elevene kan ett eller to (eller kanskje flere) språk fra før?
  • Hvordan lærer man språk mest effektivt, og hvilke implikasjoner bør dette ha for språkundervisninga? Er for eksempel CLIL-basert undervisning (Content & Language Integrated Learning) noe man bør vurdere å bruke mer? Og trenger vi eksplisitt språkundervisning?

Opptakskrav

For studenter som tar emnet som videreutdanning er forkunnskapskravet fullført lærerutdanning med minimum 60 studiepoeng i engelsk.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

  • avanserte kunnskaper om hvordan man lærer språk, med fokus på andre- og tredjespråkstilegnelse og barn og unge
  • kunnskaper om språktypologi og om hvordan ulike språklige bakgrunner gir opphav til ulike typer språkproblemer
  • solide kunnskaper om flerspråklighet som ressurs i klasserommet
  • gode kunnskaper om sentrale problemstillinger innen engelsk fagdidaktikk

Ferdigheter

Studenten kan:

  • bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og sjangre og med sammenheng, flyt og presisjon
  • formidle sin kunnskap om språklæring og flerspråklighet til både elever på trinn 5-10/ 1-7 og til kolleger
  • tilrettelegge engelskundervisninga for ulike grupper, inkludert flerspråklige elever
  • kritisk vurdere forskningslitteratur og formulere en relevant problemstilling innen engelsk fagdidaktikk

Kompetanse

Studenten kan:

  • formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
  • vedlikeholde og utvikle egen språklige og faglige kompetanse og bidra til faglig utvikling og nytenkning
  • skrive en veiledet akademisk tekst med god struktur og i henhold til vanlige konvensjoner for akademisk skriving

Undervisning og pensum

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, som forelesninger, seminarer, gruppe- og prosjektarbeid, muntlige presentasjoner og prosesskriving. Det vil legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert digitale arbeidsformer.

Kvalitetssikring

Emnet evalueres i henhold til instituttets retningslinjer.

Praksis

For nærmere informasjon om praksis, se egen praksisplan.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråket er engelsk.

Timeplan

Timeplanene ferdigstilles og publiseres normalt i god tid før semesterstart, ofte noen uker i forkant. Dette gir studentene mulighet til å organisere studiene sine og forberede seg på kommende aktiviteter.

Det anbefales å sjekke timeplanen jevnlig, da det kan forekomme endringer.

Eksamen

Eksamener
Oppgave Karakterregel:
A–E, stryk F
Obligatoriske arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen

Tilstedeværelse Karakterregel:
Godkjent – ikke godkjent
Skriftlige innleveringer Karakterregel:
Godkjent – ikke godkjent
Muntlig presentasjon Karakterregel:
Godkjent – ikke godkjent

Alt du trenger å vite om før, under og etter eksamen, oppmelding, fravær klage og vitnemål: UiTs samleside om eksamen

Mer info om arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

  • 70 % deltakelse på undervisning
  • to skriftlige innleveringer
  • én muntlig presentasjon

Ved studiestart spesifiserer faglæreren omfang og innhold på innleveringene og om arbeidet skal utføres i grupper eller individuelt.

Kontinuasjonseksamen

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen i emnet.

Andre år og semester

Kontakt oss

Ansvarlig enhet: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk