Innføring i offentlig rett

Emne til valgpakke.

Emnet består av tre hoveddeler:

Del én gir en praktisk innføring i å studere juss. Del to er en perspektivdel som gir en innføring i organiseringen av og verdigrunnlaget for det norske rettssystemet, og metoden for å løse rettsspørsmål. Del tre retter seg mot innholdet i offentlig rett, hvor hovedvekten ligger på en innføring i den alminnelige forvaltningsretten.

1) Del én utgjør 5 studiepoeng. Denne delen gir en innføring i studieatferd og studieteknikk, i praktisk bruk av Lovdata, og en grunnleggende innføring i skriving av teoretiske og praktiske oppgaver i juss, samt domsanalyse.

2) Del to utgjør 10 studiepoeng. Denne delen gir en oversikt over det norske rettssystemets oppbygging og funksjoner, hva en rettsregel er, rettens rolle i samfunnet, internasjonale perspektiver og rettsstatens grunnleggende prinsipper og verdigrunnlag. Disse utgangspunktene skal bidra til at studentene forstår hvorfor den juridiske metoden har det innhold som den har. Videre gir denne delen en innføring i juridisk metode. Her behandles de sentrale rettskildene og retningslinjene (rettskildeprinsippene) for hvordan rettsanvendere skal anvende disse i prosessen fram mot standpunkttaking til rettsspørsmål.

3) Del tre utgjør 15 studiepoeng og omhandler den alminnelige forvaltningsretten. I den alminnelige forvaltningsretten behandles viktige grunntrekk ved ulike former for utøvende makt, herunder grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipp og prosessuelle og materielle rettsregler som gjelder offentlig forvaltning. I tillegg behandles verdiene forvaltningen skal ivareta, med hovedvekt på rettsikkerhet og effektivitet. Disse verdiene er forutsetninger for å kunne forstå og løse forvaltningsrettslige problemstillinger. Av de prosessuelle rettsreglene behandles de grunnleggende saksbehandlingsreglene som gjelder for forvaltningens virksomhet, og som regulerer partenes mulighet til å ivareta sine interesser i saken, herunder reglene om taushetsplikt, utredningsplikten, krav til begrunnelse og klagerett. Av materielle regler behandles spørsmålet om når forvaltningen trenger hjemmel i lov og om det aktuelle hjemmelsgrunnlaget gir tilstrekkelig kompetanse. I tillegg spørsmål om forvaltningen har diskresjonær myndighet (såkalt fritt skjønn), og en innføring i myndighetsmisbrukslæren. Til sist vil behandles ugyldighet som en virkning av brudd på reglene.

Generell studiekompetanse (GSK)

Antall deltagere: 50

JUR-0500 Examen facultatum jusfaglig variant har fullt overlapp med JUR-1010 Offentlig rett

Vektingsreduksjon med 10 studiepoeng

Kunnskap

• god kunnskap om hvor sentrale rettskilder finnes på Lovdata
• kunnskap om skillet mellom generelle (teoretiske) og konkrete (praktiske) drøftelser av rettslige spørsmål, samt domsanalyser
• god kunnskap om og forståelse for det norske rettssystemets oppbygging og funksjoner
• god kunnskap og forståelse for rettens rolle i samfunnet og for de grunnleggende prinsipper og det sentrale verdigrunnlaget for rettsstaten
• god kunnskap om forholdet mellom rettsgrunnlag og rettsregel
• kunnskap om rettens internasjonale orientering, herunder hvordan internasjonale rettsregler og -institusjoner er innvevde i vårt nasjonale rettssystem og på flere områder stiller krav til innholdet i norsk rett. Tyngdepunktet legges på menneskerettighetenes og EØS-rettens betydning i norsk rett
• god kunnskap om grunnleggende juridisk metode. Dette omfatter god kunnskap om hvilke regler (rettskildeprinsipper) som styrer prosessen frem mot standpunkttaking til gjeldende rett og konklusjon, herunder hvilke rettsgrunnlag som er relevante, hvordan disse skal tolkes og hvordan argumenter utledet fra dem skal avveies i forhold til hverandre
• god kunnskap om verdiene forvaltningen skal ivareta, med hovedvekt på rettsikkerhet og effektivitet
• god kunnskap om rettsikkerhetsgarantier og prinsipper for saksbehandling i offentlig sektor, herunder bestemmelsene i forvaltningsloven
• god kunnskap om legalitetsprinsippet og om det aktuelle hjemmelsgrunnlaget gir tilstrekkelig kompetanse
• kunnskap om det diskresjonære forvaltningsskjønnet (fritt skjønn)
• kunnskap om læren om myndighetsmisbruk
• kunnskap om når et vedtak blir ugyldig som følge av feil ved innholdet eller måten det er blitt til på

Ferdigheter

• finne frem til sentrale rettskilder på Lovdata
• skrive generelle (teoretiske) og konkrete (praktiske) drøftelser av rettslige spørsmål, samt domsanalyse
• redegjøre for det norske rettssystemets oppbygging og funksjoner og for rettsstatens grunnleggende prinsipper og verdigrunnlag
• forklare og diskutere rettens rolle i samfunnet, og betydningen av rettens internasjonale orientering
• redegjøre for grunnleggende juridisk metode og prosessen fra rettsgrunnlag til rettsregel
• identifisere rettslige spørsmål og anvende juridisk metode for å komme frem til en rettsregel og et resultat
• redegjøre og kunne diskutere grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper og verdier
• redegjøre for grunnleggende saksbehandlingsregler og kunne anvende dem til å kunne løse forvaltningsrettslige spørsmål
• redegjøre for, og vurdere om et vedtak har hjemmel
• redegjøre for forvaltningens diskresjonære skjønn og anvende det på en faglig god måte
• vurdere om et vedtak er ugyldig

Generell kompetanse:

• reflektere over egen faglig utøvelse, og få større bevissthet og trygghet i sin rolle som rettsanvender
• forstå og redegjøre for rettssystemets grunnleggende oppbygning og funksjon
• anvende grunnleggende juridisk metode
• kommunisere rettslige resonnementer på rettsområdet både skriftlig og muntlig

Undervisningen er ment som et supplement og inspirasjon til studentenes egenaktivitet. Undervisningen er i størst mulig grad forskningsbasert og legger til rette for dialog mellom student og underviser.

Undervisningsformene er varierte og tar hensyn til studentenes ulike måter å lære på, fagenes egenart, tilgjengelige lærekrefter og litteratur. Bruk av LMS (Learning management systems) og rettslige informasjonssystem (databaser og lignende), inngår i undervisningen.

Hovedmengden av undervisningen foregår som problemorienterte seminarer og er basert på høy grad av studentaktivitet. Seminarene ledes av en underviser, men fordrer at studentene enkeltvis og i samarbeid aktivt deltar med presentasjoner, diskusjoner, praktiske øvelser, og lignende. De obligatoriske muntlige presentasjonene holdes på seminarene.

En mindre andel av undervisningen foregår som forelesninger. Forelesningene presenterer hovedlinjer og sammenhenger mellom fagene, og gir studentene en oversikt over og utdypning av sentrale tema. Forelesningene kan gjennomføres delvis fysisk, delvis som videoforelesninger.

I forbindelse med skriftlige oppgaver gis studenten individuelle skriftlige tilbakemeldinger.

Omfanget av lærerstyrte undervisningsformer er 30 timer forelesning og 60 timer seminar.

Undervisnings- og eksamensspråk

Timeplan

Mer info om arbeidskrav

Studentene må gjennomføre en obligatorisk muntlig presentasjon i tilknytning til seminarundervisningen.

Studentene må levere minst to av tre tilbudte skriftlige øvingsoppgaver.

Studenten må levere et skriftlig refleksjonsnotat ved starten av semesteret hvor studenten reflekterer over emnets relevans for tema knyttet til studentens egen studieprogramtilhørighet og fremtidige yrkesliv.

Mer info om mappevurdering

Studentene må levere en mappe hvor følgende skal inngå:

• Refleksjonsnotatet fra arbeidskravet utviklet med refleksjoner etter å ha gjennomført emnet
• To bearbeidede besvarelser av øvingsoppgaver
• En kort beskrivelse av hvordan studenten har brukt tilbakemeldingene for å forbedre besvarelsene

Mappen skal utgjøre 60 % av total karakter.

Mer info om vurderingsform muntlig eksamen

Individuell muntlig eksamen på 20 minutter.

Muntlig eksamen skal utgjøre 40 % av total karakter.

Kontinuasjonseksamen