Den norsk-russiske grensas historie, 1826-2010

Emnet kan tas som enkeltemne og er valgfritt i bachelorstudiet i historie og russlandstudier samt i lektorutdanningen 8-13 studieretning historie. Passer også som støtteemne innenfor andre humanistiske eller samfunnsvitenskapelige bachelorprogram.

Emnet tar for seg grensa mellom Norge og Russland fra grensedragningen i 1826 fram til delelinjeavtalen i Barentshavet i 2010. Den norsk-russiske grensa har vært relativt sett stabil og fredelig, selv om grenseregionen har vært og er preget av trusselbilder og sikkerhetspolitikk. Med demarkasjonen av grensa i 1826 ble de østsamiske siidaene delt, noe som skapte misnøye lokalt og også i det russiske statsapparatet. I Norge var den gryende nasjonalstaten fornøyd med å ha etablert en entydig statsgrense i den ytterste nordlige periferien. Grensa forble allikevel nokså porøs gjennom 1800-tallet, med viktige handelsforbindelser og migrasjon. De to verdenskrigene brakte endringer i grenseforholdene, og fra 1920 til 1944 tilhørte Petsamo/Petsjenga Finland. Under den kalde krigen ble grensa sterkt preget av sikkerhetspolitikk, som eneste sted i Europa der Nato støtte direkte sammen med Sovjetunionen uten en buffer av østeuropeiske stater imellom. Til tross for dette forble grensa fredelig, og jernteppet i nord lot seg tidvis perforere av samarbeid innen kultur og idrett. Med Sovjetunionens fall i 1991 og dannelsen av Barentsregionen i 1993 blomstret kontakten over det som nå var blitt en norsk-russisk grense igjen. Samtidig var det ved denne grensa man fant den største velstandskløften i Europa på 1990-tallet, og norsk politikk innenfor Barentssamarbeidet var fra starten av rettet inn mot å stabilisere en potensielt ustabil grenseregion. Fra 2000-tallet normaliserte russisk økonomi seg, og også grenseområdet mot Norge syntes mer stabilt. I 2010, etter flere tiår med forhandlinger, signerte Norge og Russland en avtale om en maritim grense gjennom Barentshavet, den såkalte delelinjeavtalen.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere nivå.

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om:

• ulike faser i den norsk-russiske grensas historie fra 1826 og fram til vår egen tid
• særtrekk ved de ulike fasene og sentrale forklaringer på endringer i grenseforholdene mellom Norge og Russland gjennom perioden
• sentrale forskningsspørsmål relatert til grenseregionens utvikling i perioden

Ferdigheter

Studenten kan:

• redegjøre for ulike faser og vendepunkter i den norsk-russiske grensas historie 1826-2010
• redegjøre for særtrekk og forklaringer på den historiske utviklingen
• diskutere historiske dimensjoner relatert til hendelser og utviklingstrekk knyttet til den norsk-russiske grensa på 2000-tallet.

Normalt vil det bli gitt undervisning 12 ganger (2 x 45 min) i form av forelesninger/seminar. Det vil også organiseres kollokviegrupper. Det legges vekt på en kombinasjon av ulike studentaktive læringsformer, både muntlig og skriftlig. Studentene må også legge ned en innsats i egenstudium av pensumlitteratur.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Studieprogramleder avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på annet skandinavisk språk eller engelsk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.

Mer info om arbeidskrav

• To muntlige framlegg á 10 min. for diskusjon i kollokviegruppe
• Innlevering av aktivitetslogg fra kollokviegruppe, ca. 1000 ord

Kontinuasjonseksamen