Lykkefilosofi
Om emnet
Emnet inngår som valg- og fordypningsemne i bachelorgradsprogrammet i filosofi og er en spesialisering innen fagfeltene etikk og livsfilosofi.
Lykkefilosofi undersøker fenomenet og begrepet lykke, samt beslektede begreper og fenomener som velferd, nytelse, det gode liv, meningsfullhet, verdi, trivsel og eudaimonia.
Emnet fokuserer særlig på spørsmål relatert til følgende emneområder:
(1) Hva er lykke? Finnes det objektive kriterier for lykke, eller er det opp til en selv å avgjøre hva som er et lykkelig liv? Hvilken rolle spiller nytelse for lykke?
(2) Hvordan oppnår vi lykke? Hvordan kan individers liv, menneskelige relasjoner og samfunnet organiseres for å skape et best mulig grunnlag for å oppnå lykke eller gode liv? Kan vi selv holdes ansvarlig for vår egen lykke, eller er den utenfor hva vi selv kan kontrollere?
(3) Hva er forbindelsen mellom lykke og moral, eller mellom lykke og velferd, meningsfullhet og det gode liv? Handler for eksempel moral om å gjøre mennesker lykkelige? Er ens egen lykke viktigere enn å handle moralsk riktig, eller forutsetter tvert imot lykke at man også er moralsk god? Forutsetter lykke meningsfullhet eller et godt liv?
(4) Hvordan kan vi oppnå kunnskap om hva lykke og lignende fenomener er? Hvilken rolle spiller filosofien i forhold til de empiriske vitenskapene for å besvare slike spørsmål?
Pensum: 600-800 sider
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag).
Hva lærer du
Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har:
- Oversikt over sentrale begreper, spørsmål og teorier knyttet til lykke og beslektede fenomener, som velferd, nytelse, det gode liv, meningsfullhet, verdi, trivsel og eudaimonia.
- Kjennskap til aktuell forskning og sentrale debatter som angår lykke og beslektede begreper.
- Inngående kunnskap om og forståelse av utvalgte sentrale teorier i lykkefilosofi, så som dydsetikk eller eudaimonisme.
Ferdigheter
Studenten kan:
- Identifisere relevante filosofiske problemstillinger knyttet til begreper og fenomener som er sentrale for lykke og menneskelig velferd.
- Vurdere styrker og svakheter ved ulike filosofiske og empiriske teorier som omhandler lykke og beslektede fenomener.
- Se relevansen av lykkefilosofiske problemstillinger for spørsmål innen etikk, politisk filosofi, feministisk filosofi eller empiriske vitenskaper.
- Anvende teorier om lykke og velferd på spørsmål innen øvrig filosofi og innen empiriske vitenskaper.
Kompetanse
Studenten kan:
- Anvende lykkefilosofiske teorier for å reflektere over og vurdere eget liv, samt til å hjelpe andre med det samme.
- Anvende tilegnede kunnskaper og ferdigheter på ikke-filosofiske fagfelt som studerer lykke eller beslektede fenomener, så som psykologi, samfunnsvitenskap og humaniora.
Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper
FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten, FIL-1020 Innføringsemne i filosofi - livsfilosofi, FIL-1021 Etikk, FIL-1025 Kunnskaps- og vitenskapsfilosofi, FIL-1026 Metafysikk og bevissthetsfilosofi
Undervisning og pensum
Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
Undervisnings- og eksamensspråk
Norsk eller engelskPensum
Du kan se og få tilgang til deler av pensum via Leganto.
Pensumliste for FIL-2040 Lykkefilosofi - HØST 2024Information to incoming exchange students
This course is available for inbound exchange students.
There are no academic prerequisites to add this module in your Learning Agreement
Do you have questions about this module? Please check the following website to contact the course coordinator for exchange students at the faculty: https://en.uit.no/education/art?p_document_id=510412
Eksamen
| Oppgave | Innlevering: 15.11.2024 14:00 Vekting: 6/10 |
Karakterregel: A–E, stryk F |
| Skriftlig skoleeksamen | Dato: 03.12.2024 09:00 Varighet: 4 Timer Vekting: 4/10 |
Karakterregel: A–E, stryk F |
Alt du trenger å vite om før, under og etter eksamen, oppmelding, fravær klage og vitnemål: UiTs samleside om eksamen
Mer info om arbeidskrav
Studenten må innen gitt frist gjennomføre et førsteutkast til semesteroppgaven på 2000-2500 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet. Tema og problemstilling for førsteutkastet avklares med faglærer innen oppgitt frist.Mer info om vurderingsform oppgave
Oppgaven består av en individuell semesteroppgave på 4000-4800 ord. Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist.Kontinuasjonseksamen
Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen i dette emnet.
Ved kontinuasjonseksamen kan studenten gjennomføre kun den deleksamenen studenten har strøket på.