Bioteknologi og etikk
Om emnet
Emnet inngår som valg- og fordypningsemne i bachelorgradsprogrammet i filosofi og er en spesialisering innen fagfeltet etikk.
Emnet tar opp etiske spørsmål knyttet til bioteknologisk forskning og bruk av bioteknologi på mennesker. Bioteknologi kan brukes til å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom, men også til å endre og forbedre egenskaper hos friske mennesker. I lys av dette vil vi fokusere på følgende spørsmål: I hvilken grad er bruk av bioteknologi ønskelig og moralsk forsvarlig? Hvilke utfordringer reiser bruk av bioteknologi for vår forståelse av hva mennesket er og menneskets moralske status?
Emnet fokuserer særlig på tema relatert til følgende tre hoveddeler:
(1) Forholdet menneske og dyr: Vi behandler ulike måter å skille mellom mennesker og dyr på, og drøfter om det er en moralsk relevant forskjell mellom mennesker og dyr. Dette er dels en teoretisk diskusjon, men den har betydning for praktiske spørsmål, som for eksempel: Er det moralsk forbudt å klone mennesker og samtidig moralsk tillatt å klone andre primater og dyr generelt?
(2) Genetisk forbedring: Her diskuteres vår forståelse av mennesket i lys av muligheten for genetisk forbedring og perfeksjonering av mennesket, og etiske spørsmål som reises gjennom denne muligheten. Vi gjennomgår posisjoner som inntar en restriktiv holdning til genetisk forbedring og posisjoner som er positive til mulighetene til forbedring. I denne sammenhengen diskuteres for eksempel transhumanisme.
(3) Seleksjon: Bioteknologi gir oss mulighet til å velge bort sykdom hos våre fremtidige barn. Man kan for eksempel gjennom seleksjon av befruktede egg velge bort egg som er sykdomsbærere. På bakgrunn av dette reises spørsmål som: Hva er et verdifullt liv? Finnes det liv som ikke er verdt å leve? Hva er normalitet?
Problemstillingene vil drøftes med utgangspunkt i ulike etiske teorier, bl.a. pliktetikk, konsekvensialisme, rettighetsetikk, dydsetikk, religiøst fundert etikk eller feministisk bioetikk. Vi forholder oss til nyere filosofisk litteratur, debattartikler og lovgivning på området.
Pensum: 600-800 sider
Opptakskrav
Hva lærer du
Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har:
- Innsikt i viktige etiske posisjoner i den moderne debatten om bruk av bioteknologi på mennesket, med svært restriktive posisjoner og transhumanisme som motpoler.
- Forståelse av sentrale etiske problem i debatten, slik som menneskets og dyrs moralske status.
- Kunnskap om relevant lovgivning, primært Bioteknologiloven, Genteknologiloven, og enkelte tilhørende lovforarbeider.
Ferdigheter
Studenten kan:
- Identifisere relevante etiske prinsipper, distinksjoner og argumenter i debatten, slik som pliktetiske og konsekvensialistiske argumenter, og skillet mellom handling og handlingsunnlatelse.
- Identifisere beskrivelser som er moralsk relevante.
- Anvende etiske teorier, prinsipper og distinksjoner i drøfting av problematiske tilfeller knyttet til bioteknologi.
Kompetanse
Studenten kan:
- Formulere seg klart muntlig og skriftlig
- Formulere argumenter og motargumenter, samt vurdere og kritisere disse.
- Formidle fagstoff på en allment forståelig måte.
- Trekke ut den sentrale informasjonen av komplekse tekster.
Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper
FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten, FIL-1021 Etikk
Studiepoengreduksjon
Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:
- FIL-1011 Bioteknologi og etikk 10 stp
Undervisning og pensum
Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.
Undervisningen inkluderer diskusjonsøvelser og skriveøvelser.
Emnet har minst én utflukt eller ekskursjon per semester.
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
Undervisnings- og eksamensspråk
NorskInformation to incoming exchange students
This course is available for inbound exchange students.
This course is open for inbound exchange student who meets the admission requirements. Please see the Admission requirements.
Do you have questions about this module? Please check the following website to contact the course coordinator for exchange students at the faculty: INBOUND STUDENT MOBILITY: COURSE COORDINATORS AT THE FACULTIES | UiT
Eksamen
| Hjemmeeksamen | Innlevering: 04.06.2024 14:00 Utlevering: 21.05.2024 09:00 Varighet: 2 Uker Vekting: 6/10 |
Karakterregel: A–E, stryk F |
| Muntlig eksamen | Dato: 13.06.2024 09:00 Varighet: 30 Minutter Vekting: 4/10 |
Karakterregel: A–E, stryk F |
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen
| Øvingsoppgave | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
Alt du trenger å vite om før, under og etter eksamen, oppmelding, fravær klage og vitnemål: UiTs samleside om eksamen
Mer info om arbeidskrav
Studenten må innen gitt frist gjennomføre enten en skriftlig øvingsoppgave på 2000-2500 ord, eller en skriftlig kronikk på ca. 5000-6000 tegn, eller en muntlig presentasjon på ca. 10-15 minutter og på bakgrunn av skriftlig materiale (powerpoint eller handout). Tema og problemstilling for arbeidskravet avklares med faglærer innen oppgitt frist og kan være basert på ekskursjonen.Kontinuasjonseksamen
Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen i dette emnet.
Ved kontinuasjonseksamen kan studenten gjennomføre kun den deleksamenen studenten har strøket på.