vår
2024
GEO-2014 Løsmasseskred og skråningsstabilitet - 10 stp
Innhold
Emnet vil gi en introduksjon til geoteknikk, og spesielt skråningsstabilitet og løsmasseskred. I tillegg til et overordnet blikk på mekanikken bak løsmasseskred, undervises hands-on problemstillinger relatert til skred som geoteknikere og geologer kan komme borti i arbeidslivet. Norsk regelverk og kartlegging, med fokus på kvikkleire-skred, vil være tema. Innledningsvis gis en innføring i forskjellige jordarter med klassifisering. En målsetning for kurset er å formidle forståelse av mekanikken bak løsmasseskred (jordskred). Dette er styrt i stor grad av tyngdekraften og likevekt, helt enkelt oppsummert. Dermed er det satt forelesninger for å gå igjennom Newtons lover og statikk. Det er vist hvordan statisk kraft- og momentlikevekt kan brukes for å beregne geoteknisk skråningsstabilitet. Spenningsforhold i jord er tema, og det er vist hvordan dette kan anvendes for å beregne jordas skjærfasthet (styrke) vha. Mohr-Coulomb-modellen. Denne bakgrunnen vil bidra til å forstå mekanismene bak løsmasseskred, hvorfor noe ansees som trygt, hvorfor det andre steder er fare for skred, og ikke minst hva man kan gjøre for å forhindre at skred løsner (fysisk sikring). Grunnforholdene varierer ofte stort fra et sted til et annet. Et av vårt viktigste redskap for å finne god input til skråningsstabilitet-beregninger er den geotekniske boreriggen. Resultatene vi får fra boreriggen og hvilke svar dette gir - og ikke gir - diskuteres. De vanligste felt- og laboratorieundersøkelsene og tolkning av resultater er tema. I arbeidslivet må geologen og geoteknikeren forholde seg til hvilke krav som styrer prosjektene man jobber med. Dermed vil det avslutningsvis i kurset bli gitt oversikt over det viktigste regelverket knyttet til skredvurderinger med fokus på kvikkleireskredkartlegging.Hva lærer du
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har:
- kunnskap om dannelsen av ulike landformer og avsetninger og hvordan disse bidrar til skråningsstabilitet.
- oversikt over typiske geotekniske problemstillinger, med fokus på skred.
- kunnskap om hvilke krefter som påvirker stabiliteten til en skråning.
- en overordnet kjennskap til hvordan jordas motstand (styrke) kan mobiliseres, og kunne beskrive denne vha. Mohr-Coulomb-modellen.
- Kjennskap til jordas permeabilitet (gjennomtrengelighet) og hvordan dette påvirker drenert og udrenert jordoppførsel.
- innblikk i de vanligste feltundersøkelsene, instrumentering i felt og de vanligste laboratorieundersøkelsene.
- Innblikk i hvordan infiltrasjon påvirker jorda og utløsing av nedbørsutløste skred.
- kunnskap om hvilke sikringstiltak som kan brukes til å forbedre skråningsstabilitet.
- kjennskap til norsk regelverk knyttet til naturfarer.
- innblikk i hva faregrad-, konsekvens- og risikoklasse innebærer for en kvikkleiresone.
- kunnskap om mulige konsekvenser av geofarer og håndtering av risiko og katastrofale hendelser.
Ferdigheter
Studenten kan
- skille en jordart fra en annen vha. kornstørrelse og kornfordeling (blokk til leire).
- beskrive de vanligste material-parametere som kjennetegner jordarter og ha et forhold til hva som er «fornuftige» verdier.
- regne ut kraft ut fra et objekts masse til bruk i enkle statiske beregninger.
- regne ut spenninger ut fra kraft og areal.
- forskjellen på og regne ut poretrykk, effektiv- og totalspenning.
- regne ut styrken til jorda vha. Mohr-coulomb-modellen og sikkerhetsfaktor.
- foreslå tiltak for å bedre skråningsstabiliteten, og forstå hvordan dette konseptuelt påvirker situasjonen med bakgrunn i Newtons lover.
- Bruke internett for å finne relevant informasjon om et gitt områdes grunnforhold og topografi, samt eventuelt eksisterende grunnundersøkelser og kvikkleiresoner.
- De viktigste kravene som gjelder for utbygging i områder med kvikkleire.
- Foreslå utbredelse og faregradsklassifisering av en kvikkleire-faresone når studenten får en viss bakgrunnsinformasjon (noen grunnundersøkelser, topografi ol.).
Generell kompetanse
Studenten har
- evne til å anvende et presist fagspråk til å beskrive og diskutere skred og skredsikring både muntlig og skriftlig.
- innsikt i å erkjenne, vurdere og kommunisere menneskenes rolle i, vår innvirkning på og konsekvensene av geofarer.
- evne til å fungere individuelt og i samarbeid, og etisk korrekt sammen med fagfeller.
Timeplan
Eksamen
Vurderingsform: | Dato: | Vekting: | Varighet: | Karakterskala: |
---|---|---|---|---|
Hjemmeeksamen | 11.03.2024 09:00 (Utlevering) 15.03.2024 14:00 (Innlevering) |
6/10 | 1 Uker | A–E, stryk F |
Skriftlig skoleeksamen | 03.05.2024 09:00 |
4/10 | 4 Timer | A–E, stryk F |
Obligatoriske arbeidskrav:Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen: |
||||
Refleksjonsnotater | Godkjent – ikke godkjent |
- Om emnet
- Studiested: Tromsø |
- Studiepoeng: 10
- Emnekode: GEO-2014
- Ansvarlig enhet
- Institutt for geovitenskap
- Tidligere år og semester for dette emnet