Vår 2024

GEO-2014 Løsmasseskred og skråningsstabilitet - 10 stp

Ansvarlig enhet

Institutt for geovitenskap

Emnetype

Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet er forbeholdt studenter på bachelorprogrammet i geologi og 5-årig integrert master EKM som valgfritt emne.

Innhold

Emnet vil gi en introduksjon til geoteknikk, og spesielt skråningsstabilitet og løsmasseskred. I tillegg til et overordnet blikk på mekanikken bak løsmasseskred, undervises hands-on problemstillinger relatert til skred som geoteknikere og geologer kan komme borti i arbeidslivet. Norsk regelverk og kartlegging, med fokus på kvikkleire-skred, vil være tema. Innledningsvis gis en innføring i forskjellige jordarter med klassifisering. En målsetning for kurset er å formidle forståelse av mekanikken bak løsmasseskred (jordskred). Dette er styrt i stor grad av tyngdekraften og likevekt, helt enkelt oppsummert. Dermed er det satt forelesninger for å gå igjennom Newtons lover og statikk. Det er vist hvordan statisk kraft- og momentlikevekt kan brukes for å beregne geoteknisk skråningsstabilitet. Spenningsforhold i jord er tema, og det er vist hvordan dette kan anvendes for å beregne jordas skjærfasthet (styrke) vha. Mohr-Coulomb-modellen. Denne bakgrunnen vil bidra til å forstå mekanismene bak løsmasseskred, hvorfor noe ansees som trygt, hvorfor det andre steder er fare for skred, og ikke minst hva man kan gjøre for å forhindre at skred løsner (fysisk sikring). Grunnforholdene varierer ofte stort fra et sted til et annet. Et av vårt viktigste redskap for å finne god input til skråningsstabilitet-beregninger er den geotekniske boreriggen. Resultatene vi får fra boreriggen og hvilke svar dette gir - og ikke gir - diskuteres. De vanligste felt- og laboratorieundersøkelsene og tolkning av resultater er tema. I arbeidslivet må geologen og geoteknikeren forholde seg til hvilke krav som styrer prosjektene man jobber med. Dermed vil det avslutningsvis i kurset bli gitt oversikt over det viktigste regelverket knyttet til skredvurderinger med fokus på kvikkleireskredkartlegging.

Hva lærer du

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har:

kunnskap om dannelsen av ulike landformer og avsetninger og hvordan disse bidrar til skråningsstabilitet.
oversikt over typiske geotekniske problemstillinger, med fokus på skred.
kunnskap om hvilke krefter som påvirker stabiliteten til en skråning.
en overordnet kjennskap til hvordan jordas motstand (styrke) kan mobiliseres, og kunne beskrive denne vha. Mohr-Coulomb-modellen.
Kjennskap til jordas permeabilitet (gjennomtrengelighet) og hvordan dette påvirker drenert og udrenert jordoppførsel.
innblikk i de vanligste feltundersøkelsene, instrumentering i felt og de vanligste laboratorieundersøkelsene.
Innblikk i hvordan infiltrasjon påvirker jorda og utløsing av nedbørsutløste skred.
kunnskap om hvilke sikringstiltak som kan brukes til å forbedre skråningsstabilitet.
kjennskap til norsk regelverk knyttet til naturfarer.
innblikk i hva faregrad-, konsekvens- og risikoklasse innebærer for en kvikkleiresone.
kunnskap om mulige konsekvenser av geofarer og håndtering av risiko og katastrofale hendelser.

Ferdigheter

Studenten kan

skille en jordart fra en annen vha. kornstørrelse og kornfordeling (blokk til leire).
beskrive de vanligste material-parametere som kjennetegner jordarter og ha et forhold til hva som er «fornuftige» verdier.
regne ut kraft ut fra et objekts masse til bruk i enkle statiske beregninger.
regne ut spenninger ut fra kraft og areal.
forskjellen på og regne ut poretrykk, effektiv- og totalspenning.
regne ut styrken til jorda vha. Mohr-coulomb-modellen og sikkerhetsfaktor.
foreslå tiltak for å bedre skråningsstabiliteten, og forstå hvordan dette konseptuelt påvirker situasjonen med bakgrunn i Newtons lover.
Bruke internett for å finne relevant informasjon om et gitt områdes grunnforhold og topografi, samt eventuelt eksisterende grunnundersøkelser og kvikkleiresoner.
De viktigste kravene som gjelder for utbygging i områder med kvikkleire.
Foreslå utbredelse og faregradsklassifisering av en kvikkleire-faresone når studenten får en viss bakgrunnsinformasjon (noen grunnundersøkelser, topografi ol.).

Generell kompetanse

Studenten har

evne til å anvende et presist fagspråk til å beskrive og diskutere skred og skredsikring både muntlig og skriftlig.
innsikt i å erkjenne, vurdere og kommunisere menneskenes rolle i, vår innvirkning på og konsekvensene av geofarer.
evne til å fungere individuelt og i samarbeid, og etisk korrekt sammen med fagfeller.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Undervisning

Emnet gis som en serie av forelesninger og øvelser, totalt til rundt 50-60 timer. Dette er kombinert med selvstudium og gruppearbeid.