Emnetype

Opptakskrav

Innhold

Hva er kunnskap? Hva er forskjellen på å vite noe og kun å tro at noe er sant? Vet vi i det hele tatt noe som helst? Hva er vitenskapelighet? Er alle vitenskapene i bunn og grunn like, eller finnes det grunnleggende forskjeller mellom ulike disipliner og emneområder?

Emnet behandler sentrale problemstillinger innen kunnskapsteori. En grunnleggende kritisk hensikt med kurset er å bygge opp forståelse for hvilke krav som bør stilles til en påstand eller teori om et fenomen. Mer spesifikt sikter emnet mot å oppøve evnen til å skille mellom begrunnede og ubegrunnede, sanne og usanne, vitenskapelige og uvitenskapelige påstander og teorier. I tillegg undersøkes ulike grunnleggende teorier om dette.

Undervisningen fokuserer på følgende tema:

(1) Kunnskap: vi undersøker kunnskapens forutsetninger, kravene til kunnskap og grensene for kunnskap.

(2) Sannhet: vi studerer ulike teorier om sannhet, så som korrespondanseteori, koherensteori, pragmatisk sannhetsteori og deflasjonisme.

(3) Begrunnelse: vi vurderer ulike teoritradisjoner om begrunnelse, så som rasjonalisme, empirisme, transcendentalisme, naturalisme, skeptisisme og relativisme.

(4) Kilder til kunnskap/begrunnelse: vi ser på ulike kilder til kunnskap/begrunnelse, så som persepsjon (a posteriori), fornuft (a priori), vitnesbyrd og hukommelse.

(5) Vitenskap: vitenskapen har en dominerende plass i systematiseringen av kunnskap så vi reflekterer over om vi med vitenskapen kan etablere sikker kunnskap. Vi diskuterer også holdbarheten til ulike vitenskapelige metoder.

(6) Ulike vitenskaper: vi sammenligner grunnleggende likheter og forskjeller mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanvitenskap.

Pensum:600-800 sider

Anbefalte forkunnskaper

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Innblikk i standarddefinisjonen av kunnskap og utfordringer ved denne.
• Oversikt over sentrale teorier om kunnskapens grunnlag, om begrunnelse og om sannhet.
• Kunnskap om skeptisismeproblemet.
• Oversikt over mulige kunnskapskilder, så som a priori kunnskap, sanseerfaring, hukommelse eller vitnesbyrd, og teorier om disse.
• Kunnskap om induksjonsproblemet og mulige løsninger på dette.
• Forståelse av problemer knyttet til vitenskap, objektivitet og verdier, inkludert mulige problemer knyttet til vitenskap og sosial identitet (f. eks. ideologi, kjønn, politisk tilknytning).
• Innsikt i argumenter for og imot vitenskapens enhet.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Analysere og kritisk evaluere sentrale argumenter innenfor kunnskaps- og vitenskapsfilosofien.
• Formidle sentrale tema innenfor feltet (for eksempel induksjonsproblemet og skeptisismeproblemet) på en klar og tydelig måte.
• Identifisere generelle metodologiske forutsetninger i vitenskapelig arbeid.
• Reflektere over og kritisk vurdere egne standpunkt innen kunnskapsteori.

Kompetanse

Studenten kan:

• Kritisk vurdere og forsvare fagfilosofisk argumentasjon.

• Ta ordet og delta i akademiske diskusjoner.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Det er 12-14 to-timers ukentlige forelesninger.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Pensum