Henriette Eilertsen kommer fra Vesterålen og studerer farmasi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Drømmen om å studere farmasi har hun hatt siden åttende klasse, og den ble bare sterkere og sterkere etter hvert som årene gikk. I dag kan hun se tilbake på ti år med deltidsjobb på apotek og snart master i farmasi.

–  Siden dagen med jobbskygging på ungdomsskolen tok jeg bestemte valg for å navigere meg frem til farmasistudiet. Da jeg begynte på videregående valgte jeg kjemi som valgfag og syntes det var kjempespennende! Allerede på ungdomsskolen begynte jeg i deltidsjobb på apotek, og det er moro å se hvilken utvikling jeg har hatt når det kommer til kunnskaper om medikamentene som selges.

For Henriette var det aldri noe annet valg enn Tromsø.

– Det var ikke avskrekkende langt hjem til Vesterålen, og jeg hadde en del bekjente i Tromsø fra før. Dessuten hadde jeg hørt mye bra om Tromsø som studentby og om kvaliteten på studiet.

Variert studiehverdag

Studiehverdagen på farmasi er variert og består av alt fra lab til forelesninger.

– Ja, vi har til og med laget egne kremer, salver og miksturer. Personlig liker jeg at man får prøve å lage ting, da får vi virkelig erfart hvilke egenskaper de ulike stoffene har og vi får brukt mye kjemi.

Etter at hun var ferdig med bacheloren valgte hun å ta ett år fri hvor hun jobbet, men da var hun også klar for de to siste årene som masterstudent. Også på masterstudiet består studiehverdagen av både forelesninger og lab.

- Vi burde kanskje hatt mer tverrfaglig samarbeid på studiet, men noe tverrfaglighet har vi jo! På fjerdeåret er vi så heldige å få vært i praksis på en avdeling på UNN i sju uker, hvor vi lærer mye om tverrfaglig samarbeid, det er jeg veldig glad for. I tillegg er det begrenset hvor varierte fagene kan være når vi i hovedsak lærer om medikamenter, men vi har mange kjemifag, så det var bra jeg likte kjemi på videregående, ler hun.

Henriette er snart ferdig med masteroppgaven og mener det viktigste hun har lært er å være strukturert. Masteroppgaven er på 50 studiepoeng og skrives mellom august og juni, og i tillegg har de et ekstra fag på ti poeng før jul.  Når de skriver på masteroppgaven blir studentene en del av en forskningsgruppe innenfor sitt felt, noe Henriette synes er trygt og svært lærerikt.

– Forskningsgruppa har jevnlige møter og vi studenter blir inkludert i alt som er relevant for oppgaveskrivingen, dessuten holdes vi hele tiden oppdatert om hva som skjer innenfor fagfeltet.

Stor etterspørsel etter farmasøyter

Henriette forteller om et studie med enorme arbeidsmuligheter og mangel på farmasøyter.

– Det er litt dumt at mange tror at alt man kan gjøre etter dette studiet er å jobbe på apotek, når det i realiteten er så utrolig mange flere muligheter. Man kan få jobb i kommune, sykehus, man kan undervise, jobbe i legemiddelverket og i industrien.

Siden det er mangel på farmasøyter i Norge er man nesten sikret jobb etter endt utdanning. Henriette forteller at det er vanlig å bli rekruttert til jobber lenge før man er ferdig. Selv kunne hun tenkt seg å jobbe som klinisk farmasøyt, noe som innebærer å gi råd til pasienter om bruk av legemidler.

– Som klinisk farmasøyt får man mer direkte kontakt med de sykeste pasientene, og samtidig får man være en del av et sterkt, tverrfaglig samarbeid.  Man har mye kontakt med sykepleiere, leger, ergoterapeuter og fysioterapeuter. Men jeg har allerede fått meg jobb som bestyrer på et apotek i Lofoten, noe jeg lenge har drømt om, så det gleder jeg meg til! Jeg har lenge jobbet som medarbeider på apotek, så det blir spennende å se hvordan bestyrerrollen er.

På spørsmål om hva som er det beste med UiT, nøler hun ikke med å si at det må være de engasjerte foreleserne og opplegget for masterskrivingen.

– Foreleserne forsker gjerne innenfor feltet de foreleser i, og de virker oppriktig interesserte i å lære bort sin kunnskap. I tillegg er studentmiljøet fantastisk, noe de som kommer til UiT fra andre universiteter også påpeker.

Sosialt studentliv

Studentforeningene arrangerer mye for studentene på fritiden og Henriette forteller om et nært miljø hvor man får tett kontakt med medstudenter og studenter på andre trinn.

– Jeg liker det faktum at vi er for oss selv i eget bygg, det bidrar til å knytte oss nærmere sammen på tvers av trinnene. Vi er jo relativt små kull med rundt 30 stykker i hvert årskull. I tillegg er vi ganske bortskjemte med egne lesesaler, grupperom og en kjøkkenkrok tilknyttet instituttet.

Som vesterålinger flest er hun glad i friluftsliv og går på fjell både sommer og vinter. I tillegg trener hun på Kraft sportssenter og skryter veldig av tilbudet.

– Jeg byttet fra SATS til Kraft før jul og kunne ikke vært mer fornøyd! På Kraft har du alt fra klatrevegg til innebandy, gruppetimer og saltrening. Dessuten ligger det på universitetsområdet og prisen er overkommelig, avslutter hun med ett smil.