Mattias Bendiksen Lind

Mattias Bendiksen Lind fikk flere jobbtilbud før han var ferdig med utdanningen i akvamedisin. Spennende utfordringer står i kø for fiskehelsebiologen.

Bilde av Mattias Bendiksen Lind
Foto:

Fakta

Navn: Mattias Bendiksen Lind Studiested: Tromsø Studerer / studerte: Akvamedisin - master

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg valgte det fordi det er en fremtidsnæring. Her er mange gode jobber, og industrien er opptatt av å drive på en bærekraftig måte. Oppdrettsnæringen lager mat for fremtiden og gjør at vi kan bruke jorda på en god måte.

Jeg liker at det er action, og utfordringene står i kø. Jeg syns også at det er artig å være i vinden, og derfor er det gøy å være i en omdiskutert næring. Jeg syns det er kult å bidra til å dra denne næringen videre. Jeg liker å ha ansvar for fisken som gir penger i kassa.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Som fiskehelsebiolog i fiskehelsetjeneste er mitt hovedarbeidsområde helsetilsyn og - tjenester på lakseoppdrettsanlegg i sjø og på land. Jeg skal sørge for at fisken har god helse, holder seg sunn og frisk, og at forholdene i anlegget ligger til rette for at fisken skal ha det bra.

Mye av fokuset er forebyggende helsearbeid. Vi vil helst forhindre at sykdom bryter ut, men om det skjer må vi sørge for at fisken er robust og takler en eventuell sykdom på best mulig måte. Er det sykdom i et anlegg, er det fiskehelsebiologen sitt ansvar å oppdage det, kartlegge sykdomsbilde, ta ut prøver og sende inn til laboratorium og eventuelt behandle mot sykdommen. En autorisasjon som fiskehelsebiolog gir reseptrett, noe som gir mulighet til å skrive ut medikamenter til sykdomsbehandling.

- Jeg jobber ca. 50 % ute i felt og 50 % på kontor. En typisk dag ute i felt går ut på at jeg reiser ut til kunden for å gjennomføre et helsetilsyn i oppdrettsanlegget. I det området jeg jobber skal hvert anlegg ha helsetilsyn minimum en gang i måneden.

Før jeg drar ut analyserer jeg driftsloggene til anlegget. Det betyr å gå gjennom hvor mye fisk som har dødd, hvorfor den har dødd, lakselusnivået, hvor mye fisken har spist, hvilke større arbeidsprosesser som har blitt gjennomført på anlegget (sortering av fisk, lakselusbehandling, flytting av fisk etc.) og om anleggets driftsleder har meldt inn forhold jeg må være ekstra observant på. Da skaper jeg meg et bilde av hvilke forhold som møter meg på anlegget og hvilket fokus jeg må ha.

Når jeg kommer ut på anlegget tar jeg en samtale med driftsleder og de som jobber der, for å få nyttig informasjon og et innblikk i hvordan forholdene på anlegget har vært den siste tiden. Så inspiserer jeg et utvalg laksemerder, hvor jeg ser på fiskens atferd og appetitt, og hvordan anlegget ellers ser ut. Deretter teller jeg lakselus, for å se at de tellingene anlegget selv utfører stemmer og gjennomføres på en god måte. Så undersøker, obduserer og eventuelt tar ut ulike prøver fra død fisk. Det er viktig å finne ut hvorfor fisk i anlegget har dødd, for å oppdage om det er smittsom sykdom i anlegget.

Det er 1-2 millioner individer i et anlegg og det er naturlig at noen dør. Men, om dødeligheten er unaturlig høy er det viktig å kartlegge hvorfor, slik at man kan gjøre tiltak for å begrense dødelighet og sykdomsspredning. Både internt i anlegget og til andre anlegg i nærområdet.

Når jeg har fått et overblikk over anlegget, hvilke rutiner de som jobber der har og fiskens helsestatus, er min jobb i felt gjort. Etter helsetilsynet tar jeg en dag på kontoret. Da skriver jeg en rapport, sender inn prøver til laboratorium og følger opp eventuelle forbedringstiltak som jeg har avdekket. Rapport sendes til anlegget og selskapets ledelse og vi jobber sammen for å løse eventuelle helsemessige utfordringer i anlegget. Om det er forhold som må eller bør meldes til Mattilsynet, er det også min oppgave.

Selv om jeg er på et anlegg en gang i måneden, har jeg kontinuerlig kommunikasjon med anlegget. Fiskehelsetjenesten har en viktig rådgivende funksjon, og er involvert i mange av arbeidsoperasjonene som gjennomføres på anlegget. Stort sett snakker vi ukentlig med anleggets driftsleder.

Utover rutinemessige helsetilsyn, jobber vi i fiskehelsetjenesten med ulike prosjekter og koordinerer overvåkingsprogrammer for lakselus og sykdom. Et eksempel på type prosjekter som vi er involvert i er utvikling og utprøving av nye metoder. Nye metoder for lakselusbekjempelse er en hotspot som vi bruker mye tid på. Det er utrolig spennende!

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli fiskehelsebiolog?

- For å få autorisasjon som fiskehelsebiolog må man ta en mastergrad i profesjonsstudiet Akvamedisin på UiT Norges Arktiske Universitet eller UiB.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg har en spennende og varierende arbeidshverdag. Halvparten av tida er jeg ute i fantastisk natur, i all slags vær. Resten av tida sitter jeg inne på et varmt og tørt kontor, med hyggelige kolleger og kaffemaskin.

Men det som virkelig er det beste, er at jeg får være med på å videreutvikle næringen som ser ut til å bli Norges viktigste i tiden som kommer. Havbruksnæringen er en utrolig spennende, framtidsrettet og utfordrende næring å jobbe i.

Med min faglige bakgrunn, sitter jeg i en posisjon hvor jeg kan bidra til å løse mange av de viktigste utfordringene i næringen. Vi skal sørge for at dyret som produksjonen baserer seg på har det så bra som mulig, håndteres skånsomt og ivaretas gjennom en krevende produksjonsprosess.

Et annet spennende aspekt at jeg aller mest jobber med folk. Jeg møter masse hyggelige og dyktige folk, som gir meg ny kunnskap og inspirasjon.

Hva misliker du mest med å være fiskehelsebiolog?

- Til tider er det mye reising. Det er ikke alltid en 8-16-jobb, selv om dette er utgangspunktet. Men samtidig lærer du å like de sidene av yrket du ikke er like komfortabel med. Det handler om totalpakken, og fordelene er definitivt større enn bakdelene.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Du kan jobbe i fiskehelsetjeneste og veterinærtjeneste i settefiskanlegg, matfiskanlegg, kultiveringsanlegg og stamfiskanlegg. Fiskehelsebiologer jobber også med forskning, utvikling og undervisning. Innenfor leverandørindustrien kan en jobbe med for eksempel fôrutvikling, teknisk utstyr og medisiner. Det jobber også fiskehelsebiologer i det offentlige, med forvaltning og tilsyn.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Fagforeningen Tekna har en startlønnsanbefaling på 515.000,-. De fleste arbeidsgivere har dette som utgangspunkt. Ofte plusses det på 10-20 % i overtid, ubekvem arbeidstid og så videre.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen som fiskehelsebiolog?

- Alle får jobb. Det er stor etterspørsel etter fiskehelsebiologer. Jeg fikk tilbud om jobb fire måneder før jeg var ferdig med studiene. Jeg ble tilbudt tre forskjellige jobber i forskjellige firma.

Opprettet: 06.01.2021 Endret: 23.10.2024

Andre studenthistorier