Nasjonal forskerskole i språkvitenskap og filologi

Bakgrunnsinformasjon om forskerskolen

Søknader om støtte til forskerkurs i språkvitenskap

I 2004 gikk de ansvarlige for opplæringsdelen i ph.d.-graden i språkvitenskap ved UiO (prof. Jan Terje Faarlund), UiB (prof. Kjersti Fløttum), NTNU (prof. Torbjørn Nordgård) og UiT (prof. Curt Rice) sammen om en felles søknad til NFUH. Målet for samarbeidet var å imøtekomme de mange utfordringene som lå i overgangen til den nye ph.d.-graden. Spesielt var det et ønske om å utarbeide et kurstilbud av tilstrekkelig bredde til å dekke behovene til doktorandene ved de ulike institusjonene.

I 2005 gikk de samme institusjonene, samt Høgskolen i Agder sammen om en ny fellessøknad, samordnet av ledelsen for Nasjonal forskerskole i språkvitenskap og filologi. Gruppen har siden utarbeidet en kursportefølje som gir relevante tilbud for mange doktorgradskandidater. Kategorien språkvitenskap er svært heterogen og rommer temaer som norrøn filologi, andrespråkslæring, maskinoversettelse, fonetikk osv. Det er derfor umulig for den enkelte institusjon å kunne realisere et adekvat tilbud for alle sine ph.d.-kandidater i språkvitenskap.

Kurstemaer

Alle institusjonene har tilbud innen vitenskapsteori og de mest sentrale språkvitenskapelige emnene som syntaks, semantikk osv. Men der er viktige emner som ikke dekkes grundig nok og som er av stor interesse for flere kandidater. Noen av dem er språkkontakt, skillelinjen mellom semantikk/pragmatikk, kognitiv-funksjonelle tilnærminger til grammatikk og leksikon, kognitive tilnærminger til språklæring, og sosiolingvistikk.

Den nasjonale forskerskolens mål

I søknaden til NFR fra 2005 er den generelle målsettingen og de mer spesifikke hovedmål og delmål for den nasjonale forskerskolen i språkvitenskap og filologi formulert som følger:

Hovedmål

Utprøving av forskerskole som metode for å utvikle og styrke ph.d.-utdanningen innen språkvitenskap og filologi ved de samarbeidende institusjonene. Målsettingen er tredelt: heve kvaliteten, bedre gjennomstrømningen og utvikle faglig tilhørighet og sosialt fellesskap.

Delmål

  • samordne eksisterende kurstilbud både lokalt og nasjonalt
  • systematisere og styrke veilederfunksjonen
  • opprette og styrke internasjonale kontakter

Målsetting

  • å bedre integrasjon og samarbeid mellom institusjonene
  • å styrke nasjonalt samarbeid om felles prosjekter
  • å øke rekrutteringen til fagområdet

Oppgaver og ansvarsfordeling

Den nasjonale styringsgruppen

Styringsgruppen for den nasjonale forskerskolen spiller en aktiv rolle i utviklingen av forskerskolen generelt, og i utformingen av programmet spesielt. Spesielt i oppstartsfasen er det en del spørsmål av prinsipiell art som er drøftet. Dette gjelder først og fremst økonomiske forhold, administrative rutiner, økonomiske forhold, i tillegg til studietekniske ting som for eksempel studiepoengsberegning.

Ledelse

I henhold til rammene som er lagt i NFR-søknaden, tar ledelsen for Den nasjonale forskerskolen ansvar for følgende oppgaver:

  • Etablering av nasjonalt nettverk:
    • opprette nettside og profiler
    • lage rutiner for informasjonsflyt
    • utvikle opplegg for samarbeid nasjonalt/lokalt om felles arrangement
    • utvikle rutiner for innmelding av kandidater
    • utvikle et opplegg for jevnlig kontakt med veilederne
    • sørge for faste møtepunkter med doktorgradskandidatene, eventuelt med veiledere og doktorgradskandidater sammen
  • Drift av nasjonalt nettverk:
    • programplanlegging og koordinering av nasjonale kurs og lokale tiltak (emnedekning, internasjonal profil, tidspunkt, type tiltak, osv.)
    • koordinering av informasjonsflyten
    • drift av nettsiden
    • avvikling av lokale/nasjonale tiltak
  • Skriving/koordinering av fellessøknader (NFU-H, NFR, NorFA)
  • Statistikkføring - frafall og gjennomstrømning
  • Budsjettering
  • Evaluering og rapportering

Økonomi

Prinsipp for Forskerskolens arrangementer er at det er ingen deltakeravgift, men at deltakerne selv betaler reise og opphold. Arrangøren(e) dekker av egne budsjett eller eksterne midler reise, opphold og honorar til eksterne forelesere, leie av lokaler, og bevertning.

Forslag til program for fellesarrangement

Arrangementene legges til ulike steder, og hver institusjon er vert en gang i løpet av en toårsperiode (2006-2007). Oversikt over fordeling av nasjonale tidligere fellesarrangement finnes under fanen Arkiv. Alle lokale arrangement (temadager, mesterklasser, o.l.) er åpne for medlemmer i den nasjonale forskerskolen.

Den nasjonale styringsgruppen, som programkomité, skal komme med innspill til alle disse og andre arrangement hva angår innhold, fokus, osv. Ellers er det naturlig at vertsinstitusjonen tar seg av alt det praktiske knyttet til planlegging og avvikling.

Studiepoengberegning i ph.d.-gradens opplæringsdel

Under arbeid med felles søknader til NFU-H har det kommet fram at det er en noe ulik praksis ved de ulike institusjonene når det gjelder beregning av studiepoeng for forskerutdanningstiltak.

Det er ønskelig å etablere en felles praksis på dette feltet, og Nasjonal forskerskole i språkvitenskap og filologi vil ta tak i dette. Inntil videre er ansvaret for studiepoengsuttelling overlatt til vertsinstitusjonen.