Utfall og opplevelse av fosterhjemstiltak – Slektsfosterhjemsprosjektet
Prosjektets formål er å gi forskningsbasert kunnskap om oppvekst i fosterhjem med særlig vekt på erfaringene fra oppvekst i slektsfosterhjem.
Sentrale temaer er sosial integrasjon, familie, og betydningen av å praktisere et familieliv i spennet mellom det private og det offentlige. Andre temaer er stabilitet og kontinuitet i bosituasjonen for barn og unge i fosterhjem, deres psykiske helse, sosiale situasjon samt unge voksnes livssituasjon opp igjennom tyveårene.
Målsetting med forskningsprosjektet er å bidra til økt kunnskap om slektsfosterhjem som fenomen, gi innsikt i hvordan slektsfosterhjem kan forstås og oppleves og bidra til kunnskap som kan utvikle slektsfosterhjem som barneverntiltak.
Forskningsprosjektet har en longitudinell design og har pågått i mer enn 20 år. Datamaterialet består av intervju og spørreskjema. Data for det opprinnelige utvalget ble samlet inn i 1999/2000 (T1) og besto av et utvalg barn i alderen 4 til 12 år (født fra 1986 til og med 1995). Barna var under barnevernets omsorg og hadde bodd i fosterhjem i minimum ett år. Andre gangs datainnsamling ble foretatt i 2007/2008 (T2). Barna var da blitt ungdommer og unge voksne. Siste datainnsamling (T3) ble gjennomført i 2014/2015 og «barna» var da mellom 19 – 29 år. Forskningsprosjektet har resultert i tre doktorgrader i sosiologi i 2002, 2012 og 2018. Prosjektet er ett av to i Norden som studerer opplevelser og virkninger av slektsfosterhjem over tid.