Mål 1: Profesjonalisere mentorer (lærerutdannere i skolen) og veiledere (lærerutdannere på campus) sitt arbeid med studenter i praksis.

Leder: Vibeke Øie 

En sentral utfordring i lærerutdanningene er at de som er involvert i studentenes praksis har dette som en liten del av sin jobb. Mentorene (lærerutdannere i skolen) har undervisning av elever og kontaktlæreransvar som sin hovedjobb, og så kommer studentene som en liten tilleggsjobb i en eller to korte perioder av året. Veilederne (lærerutdannere på campus) har sin primære jobb knyttet til undervisning, veiledning og forskning på campus og er ofte bare på korte besøk i skolen under studentenes praksis. I tillegg er ofte både mentorer og veiledere alene i dette arbeidet og de møtes gjerne bare en gang sammen med studentene de har ansvar for. Under slike forutsetninger er det vanskelig å utvikle seg som mentor og veileder på en måte som kan støtte studentenes læring i praksis. 

Vi ser det som nødvendig å profesjonalisere mentorer og veiledere for å få til en bedre læring i praksis for studentene, samt utvikle en identitet knyttet til arbeidet med studentene sin praksis. Dette er i tråd med Lærerutdanning 2025: Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (2017) som etterlyser et fagmiljø av praksislærere og at lærerne fra lærerutdanningsinstitusjonene må delta aktivt i praksisopplæringen. For å oppnå dette vil vi organisere nettverk basert på ideen om gjensidig læring (profesjonelt læringsfellesskap). Nettverkene vil være faglige og tematiske, og alle nettverk skal ha både mentorer og veiledere med. For å sikre gjensidig nytte og læring skal hvert nettverk ledes av en mentor og en veileder som prosjektet lønner ekstra i utviklingsfasen. Gjensidig læring og likeverdige bidrag fra både praksisfeltet og campus er et grunnleggende prinsipp. Dette er i tråd med Lillejord og Børte [14] som sier at en trenger symmetriske relasjoner mellom lærerutdannere på campus og lærere i skolen, der begge må forholde seg til både praksis og teori.

Målet er at disse nettverkene skal oppleves så nyttige at alle parter ønsker å være med. Her tenker vi at dette handler om fire forhold: Relevans, faglig oppdatering, tidsbruk, og organisering. For å sikre relevansen må nettverkene være fokusert både på fag/tema og trinn og knyttes direkte til jobben som mentor og veileder. For å gi faglig oppdatering, som en rekke mentorer har etterlyst, så vil ny og aktuell forskning ha en plass i nettverkene. Dette har vi gode erfaringer med gjennom SUM-prosjektet der forskningslitteratur hadde en sentral plass i lærernes utvikling av egen praksis. I tillegg må vi finne en tidsbruk som er bærekraftig over tid.

Mål 2: Knytte (og flytte) undervisning og veiledning på campus nærmere skolen og praksisfeltet utenom de ordinære praksisperiodene.

Leder: Tove Holmbukt

Lærerutdanningene består av to hovedelementer: teori og praksis. Det er en kjent sak at lærerstudenter opplever stor avstand og liten integrering av teorien de lærer på campus og praksisen de erfarer i skolen. Dette delprosjektet har en målsetting om å bedre denne integreringen. Det vil vi gjøre ved å etablere mikro-nettverk i ulike fag der lærerutdannere på campus samarbeider med lærerutdannere i skolen. Viktige stikkord i denne forbindelse er gjensidighet og likeverdighet mellom campus og skoler i dette utviklingsarbeidet. Pr. 2024-2025 har vi mikronettverk i engelsk, musikk, naturfag, matematikk og kunst og handverk, fordelt på grunnskole og videregående opplæring.

Mål 3: Organisere praksis for å støtte mål 1 og 2, med fokus på faglig ledelse, progresjon og distribusjon av dager.

Leder: Kristin Isaksen og Christopher Loe Olsen

For å oppnå mål 1 (profesjonalisering) og mål 2 (knytte campus-undervisning til praksis) vil vi utvikle organiseringen av praksis med fokus på tre områder: faglig ledelse, progresjon, og distribusjon av dager. 

Det første områder, faglig ledelse, er et viktig tiltak for å koble sammen administrasjonen (som finner praksisplasser og fordeler studentene i grupper i henhold til fag og trinn) og de faglig ansatte. I dagens situasjon er praksis i stor grad administrativt organisert, der praksiskonsulenter også leder praksismøtene der studentene møter sine mentorer og veiledere og får informasjon om forventninger og vurdering. En slik organisering, uten en tydelig faglig ledelse av praksis, er en viktig del av kløfta mellom studentenes praksis og det som blir undervist på campus. Ved å innføre en faglig leder for praksis av GLU 5-10 og lektor 8-13 vil vi ta tak i denne forskjellen mellom teori og praksis, mellom skole og campus.

Det andre området, progresjon i praksis, handler om å lage en tydelig plan for hva som skal læres hvert år i utdanningen. Vi planlegger å utvikle en praksis-trapp med fem trinn som viser progresjon i læring, innhold og forventning i praksis. Denne trappa skal være grunnlaget for revisjon av både emneplaner for praksis, harmonisering av innholdet i emneplaner for campusundervisning og praksis, og ny distribusjon av praksisperioder/dager i utdanningen. Et sentralt element i en slik praksistrapp vil være utvikling av FoU-kompetanse, der FoU kan være et integrerende element mellom praksis, pedagogikk og fag. Men denne progresjonen må beskrives relatert til studentens læring i praksis, fag, pedagogikk, samt relevansen for
yrket. I tillegg må vi beskrive utvikling langs andre akser, som eksempelvis selvstendighet, faglig trygghet, klasseledelse. En slik praksistrapp vil være et nyttig redskap for å utvikle en bevissthet rundt læring ipraksis. Den vil også være egna til å kommunisere våre mål for studenter, mentorer (lærerutdannere i praksis), veiledere (lærerutdannere på campus), og for andre lærerutdanningsinstitusjoner. Den skal utvikles i tett samarbeid med de andre delene av prosjektet (faglig ledelse, nettverkene). 

Det tredje området, distribusjon av praksisdager (perioder), er viktig fordi andre deler av prosjektet kan bli hindret eller fremmet av hvor praksisdagene ligger i utdanningen. I GLU 5-10 ved UiT er det perioder på 5 til 20 dager i praksis (1-4 uker), men ingen praksis femte året. I Lektor 8-13 er det to lange praksisperioder tredje og fjerde år som tar mesteparten av praksisen, og fem dager femte året. Primært forsøker vi å legge til rette for praksisperioder som støtter arbeid i sykluser (tilsvarende arbeidet i mikronettverk) og tydelig progresjon (inkludert praksis femte året). For å få dette til ønsker vi å innføre punktpraksis, punktcampus, og utvikle en ny type praksis på femte år. Punktpraksis er en kjent metode der studentene er ute i skolen en eller to dager i uken og har undervisning på campus de andre dagene. Dette er prøvd ut over flere år på GLU 5-10 for noen år siden, og særlig kroppsøving mestra dette samspillet mellom undervisning, erfaringsdeling, og planlegging på campus. Punktcampus er en ide som er utviklet i Tednet-prosjektet, der samarbeidspartnerne University of Auckland (NZ) og University of California Berkeley (USA) begge har brukt varianter av dette. Ved punktcampus er det praksis som er det dominerende, men der en er tilbake på campus en til to dager i uka for å dele erfaringer og bruke teori til å forsøke å forstå og planlegge videre. På denne måten kan en undervise ordinære emner samtidig som studentene er i praksis, men med fokus på anvendelse i praksis