Praksisfokus

De nye grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10 i Norge fokuserer på å styrke det profesjonsrettede arbeidet, integrere teori og praksis bedre, og forbedre forskningskompetansen. Det er for øvrig en kjent utfordring at lærerstudenter opplever en stor avstand mellom teoretisk undervisning på campus og praktisk opplæring i skolene.

I strategidokumentet Lærerutdanning 2025 fremheves tre sentrale utfordringer for den nye lærerutdanningen [1]:

1. praksisrelevans
2. forskningsforankring
3. tverrfaglig samarbeid.

Praksisrelevans viser til målet om å redusere avstanden mellom campus-undervisning og praksisopplæring slik at de oppleves som mindre adskilte arenaer. I tillegg viser det til behovet for en forskningsbasert lærerutdanning (punkt 2), at lærerutdanningen skal gi høy kompetanse innen fag, pedagogikk, didaktikk og praksisopplæring, og at samspillet mellom de ulike fagområdene blir styrket (punkt 3).

Partnerskapsmodeller hvor lærere og praksislærere har delt ansvar for studentenes læring har vist oppløftende resultater [2]. Ifølge Arthur Levine styrker partnerskap både skoler og lærerutdanning. Ved å delta i fellesskap hvor man undersøker pedagogiske praksiser og sammen planlegger undervisning og veiledning, lærer alle deltakerne noe nytt [3]. For studentene vil partnerskap være nyttig i deres utvikling og forståelse av hvordan teori og praksis henger sammen, altså, å forstå forbindelsen mellom kunnskap de har lest seg til, og kunnskap de har tilegnet seg gjennom praksis [4].

Det er et stort behov for å prøve ut nye modeller og måter å organisere lærerutdanninger på slik at læringen i de ulike arenaene henger sammen og har høyere kvalitet. Særlig er det behov for at vi både jobber for en mer praksisnær teori og samtidig for en mer teorinær praksis. For å oppnå dette må vi sørge for at de ulike lærerutdannerne (i praksis og på campus) blir mer profesjonelle i sin tilrettelegging for og vurdering av studentenes læring, at praksisopplæringen og campusundervisningen blir integrert på nye og dypere måter, og at arbeidet med dette (i det "tredje rom") baserer seg på likeverdighet og gjensidig nytte. Oppnår vi dette så vil det være nyttig langt utover UiT sine lærerutdanninger.

Prosjektet har fokus på grunnskolelærerutdanningen, trinn 5-10 (GLU 5-10) og lektor trinn 8-13

Overordnet målsetning:
Utvikle nye samarbeidsmodeller for gjensidig læring og profesjonalisering for alleaktører i tre-parts-samarbeidet.

• Mål 1: Profesjonalisere mentorer (lærerutdannere i skolen) og veiledere (lærerutdannere på campus) sitt arbeid med studenter i praksis.
• Mål 2: Knytte (og flytte) undervisning og veiledning på campus nærmere skolen og praksisfeltet utenom de ordinære praksisperiodene.
• Mål 3: Organisere praksis for å støtte mål 1 og 2, med fokus på faglig ledelse, progresjon og distribusjon av dager.

Følgende aktiviteter skal sikre progresjon og systematikk i prosjektet:

1.  Prosjektledermøter. For å sikre sammenheng mellom arbeidet med de tre målene og progresjon møtes prosjektleder og del-prosjektlederne to ganger pr semester (hele dager).
2. Utviklingsseminarer. For å dele erfaringer og lære av hverandre møtes prosjektleder, del-prosjektledere og alle nettverkslederne en dag pr semester (evt to halve dager). Disse følger den samme sykliske strukturen som nettverksmøtene med deling av erfaringer, innføring av litteratur og teori som kan være nyttig, og refleksjon og planlegging av arbeidet videre. Tillitsvalgte studenter inkluderes også.
3. Nettverksseminarer. For å drive prosessen fremover i nettverkene møtes de som jobber nettverk og mikronettverk i separate møter to ganger i semesteret (1/2-1 dag). Møtene vil handle om erfaringsdeling og utvikling av standarder for å drive henholdsvis nettverk og mikronettverk basert på prinsipper om gjensidig og likeverdig læring.
4. Møter om utvikling av praksisorganisering. De som arbeidet med mål 3 møtes en gang i semesteret (1/2-1 dag). I møtene vil de jobbe med ny organisering av praksis (faglig ledelse, progresjon, distribusjon) og gruppa skal drive en endringsprosess som skal inkludere både interne og eksterne.
5. Forskerne vil delta på møtene, der den ene vil fokusere på nettverkene (mål 1 og 2) og den andre på utvikling av praksisorganiseringen (mål 3).

Referanser: 

[1] Kunnskapsdepartementet. (2017). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i
lærerutdanningene.

[2] Darling-Hammond, L. (2006). Constructing 21st Century Teacher Education. Journal of Teacher Education, 57, 1-15.

[3] Levine, A. (2006). Educating school teachers. The Education Schools Project. Washington, D.C.

[4] Holmbukt, T., & Son, M. (2020). Towards reconceptualizing teacher education for English: Benefits and
challenges of implementing a third space. Acta Didactica Norden, 14(2).