Ny organisering av Helsefak


Bakgrunn og formål

Helsefak har ikke gjort en grundig gjennomgang av vår organisering siden vi ble opprettet.

Hovedmålet er å skape et langsiktig strategisk- og økonomisk handlingsrom, samt å sikre en organisering som kan håndtere fremtidige utfordringer som strammere budsjetter og færre studenter.



Målet er å etablere en mer hensiktsmessig organisasjonsstruktur som er tilpasset fremtidige utfordringer.

Fakultetsstyret har vedtatt at vi skal ha færre institutter og at endringene skal gjøres innenfor rammen av dagens fakultet. Målet er at instituttene skal ha en likere størrelse enn i dag, noe som gir rom for mer fleksibilitet, mindre sårbarhet ved svingninger, økt økonomisk handlingsrom og bedre strategisk kapasitet.

Målet er også en forbedret personaloppfølging på alle nivåer med tydeligere ansvarsfordeling og personalledelse. En ny organisering skal også bidra til økt eksternfinansiering, mer robuste forskningsmiljøer og bedre samhandling på tvers av studieprogram.



Fakultetsstyret ved Helsefak har vedtatt at denne saken ikke skal utrede å dele fakultetet. Vedtaket er i tråd med føringer dekanen har fått fra rektor.

Selv om sluttrapporten for "Prosjekt 181 i nord" anbefalte å etablere et eget medisinsk fakultet, mener altså fakultetsstyret, dekan og rektor at dette ikke er hensiktsmessig. Spesielt pekes det på at helsefaglig samhandling på tvers av fag og profesjoner er retningen som utdanning, forskning og samfunnets helsetjenester utvikles nasjonalt og internasjonalt.

Helsefak bør derfor organiseres for å styrke samhandlingen og den tverrfaglige aktiviteten på fakultet og på den måten forberede våre studenter på fremtidene sammensatte og helhetlige helsetjeneste. Utfordringene med organiseringen av legeutdanningen må derfor løses innenfor dagens fakultetsstruktur.



Utredningen skal omfatte forslag til ny organisering av instituttene, sentrene, kjernefasilitetene og forskningsaktiviteten. Det skal altså ikke i denne saken utredes hvilke studieprogrammer, sentre, kjernefasiliteter, eller forskning vi skal ha. Det bestemmes i andre prosesser og saker enn denne.  



Prosess og medvirkning

Fakultetet har fullført fase 1, som var en gjennomgang av erfaringer med dagens organisering, samt innspill til tanker om hvordan en fremtidig organisering kan se ut.

I januar 2026 starter fase 2, der en arbeidsgruppe skal utarbeide konkrete forslag til ny struktur. Se detaljer for tidsplan og medvirkning i styresak, s. 8.



Dekanen legger opp til bred deltakelse og involvering. Det vil bli gjennomført allmøter, åpne informasjons- og innspillsmøter og en formell høringsrunde høsten 2026 før endelig beslutning tas.

Ledere på alle nivå har ansvar for å ivareta ansattes behov for informasjon, og for å bringe videre synspunkter fra de ansatte tilbake til dekan.



 Det er Universitetsstyret som fastsetter organiseringen av Helsefak, etter innstilling fra fakultetsstyret.



Konsekvenser for ansatte

Det er et uttalt mål fra dekanen at ansatte ikke skal sies opp som følge av den nye organisasjonsstrukturen.



 Det er et mål at ansatte ikke skal skifte geografisk arbeidssted på grunn av omorganiseringen. Fakultetet skal fortsatt ha aktivitet ved de fire hovedcampusene og i Hammerfest.



 Ja, det kan det. En viktig del av saken dreier seg om personalledelse og hvordan vi skal være organisert for å sikre alle en god personaloppfølging.



Modeller for ny struktur

 I fase 1 ble det utredet teoretiske modeller for organisering av fakultetet. Disse er ment som redskap for å peke ut retning på tenkningen om fremtidens organisering.

«Justeringsmodellen» og «Områdemodellen» legges til grunn for det videre arbeidet. Modellene gir ikke et entydig svar på hvor mange institutter vi skal ha, eller et konkret forslag til organisering. Dette skal den oppnevnte arbeidsgruppen vurdere nærmere, basert på de framtidige utfordringene for fakultetet. Modellene det jobbes videre med er:

  • Justeringsmodellen: Basert på at grunnstrukturen ivaretas og at det søkes å finne faglige sammenkoblinger på tvers av dagens enheter, reduseres antallet institutter og størrelsesforskjeller utjevnes.
  • Områdemodellen: En mer radikal omstrukturering der det etableres store institutt basert på brede tematiske fagområder.


 Ny organisering skal også omfatte kjernefasiliteter og forskningsgruppestruktur. Det skal vurderes om kjernefasilitetene skal samles i ett senter eller endre instituttilhørighet for å sikre mer ressurseffektiv drift. Forskningsgruppene kan bli endret som følge av prosessen. Både hvordan de bør være sammensatt, hvilket ansvar forskningsgruppeleder skal ha, og hva målet med forskningsgruppene skal være.



Tidsplan

Etter planen skal ny organisasjonsstruktur ha virkning fra 1. januar 2028.



  • Januar 2026: Oppstart av arbeidsgruppe for fase
  • Juni 2026: Arbeidsgruppa leverer sitt forslag.
  • September–oktober 2026: Høringsrunde.
  • Januar 2027: Fakultetsstyret innstiller i saken.
  • Mars 2027: Vedtak i Universitetsstyret.
  • Mars-desember 2027: Forberedelser: Utarbeiding av bemanningsplaner og budsjettfordelinger.
  • Januar 2028: Ny organisering trer i kraft