Om prosjektet
Overgangen til å bli foreldre er en periode med store biologiske og psykososiale endringer og er forbundet med økt risiko for depresjon for både mødre og fedre. Forekomsten av postpartum depresjon (PPD) er mellom 10% og 15% for kvinner, og mellom 5% og 10% for menn. Kunnskap om faktorer som har sammenheng med PPD vil føre til at flere barn og familier kan få bedre tilpasset hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt. Dette vil være viktig både for foreldrene og for å sikre god utvikling for barna.
Foto: Lina Livsdatter
Flere tidligere studier har undersøkt risikofaktorer for PPD. Imidlertid har få studier fokusert på kognitive sårbarhetsfaktorer. Det første målet med Små i Nord-studien er å utforske beskyttende- og risikofaktorer, inkludert kognitive faktorer, for PPD, foreldre-barn-samspill og barnets utvikling. Det andre målet med studien er å evaluere effekten av The Newborn Behavioral Observation (NBO) som en universell forebyggende intervensjon gitt i vanlig praksis. NBO er en kortvarig intervensjon for å styrke foreldre-barn relasjonen, og kan ha potensiale for å redusere depressive symptomer hos mødre.
Studien er en longitudinell observasjonsstudie med en intervensjon. Observasjonsstudien bruker et prospektivt kohortdesign, mens intervensjonsstudien har et ikke-randomisert cluster-controlled design som sammenligner en gruppe som mottar barseloppfølging som inkluderer NBO med en gruppe som mottar ordinær oppfølging i barseltiden. Oppfølging med NBO ble gitt av jordmødre/barnepleiere ved barselavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, samt helsesykepleiere ved noen helsestasjoner i Tromsø. Opplæring og sertifisering i NBO ble gjennomført som del av prosjektet.
Mellom 2015 og 2018 ble 220 familier i Tromsø kommune inkludert i prosjektet. Både mor og far har stor betydning for det kommende barnets utvikling, og derfor ønsket studien begge foreldrene velkommen som deltakere. Studien består av seks måletidspunkter; 3 i svangerskapet og 3 etter fødselen. Det første måletidspunktet i svangerskapet var ved ca uke 16, og deltakerne ble fulgt opp helt til barnet var 6 måneder gammelt. Data inkluderer spørreskjema om psykisk helse og tema knyttet til foreldrerollen og barnet, kognitive tester, filming av foreldre-barn samspill og observasjon av barnets utvikling. Unikt for studien er fokuset på kognitive sårbarhetsfaktorer, inkludert tidlige maladaptive skjemaer, repeterende negativ tenkning, implisitte holdninger og kognitiv behandling av emosjonelt ladet ansiktsinformasjon hos spedbarn.
Mer informasjon om studiens bakgrunn og metode:
Protocol for the Northern babies longitudinal study: predicting postpartum depression and improving parent–infant interaction with The Newborn Behavioral Observation; BMJ Open 2017 ARKIV / DOI
Ansvarlig for undersøkelsen er Institutt for Psykologi ved UiT Norges Arktiske Universitet.
For spørsmål om studien ta kontakt med prosjektleder:
Ragnhild Sørensen Høifødt,
epost: ragnhild.s.hoifodt@uit.no