Institutt for psykologi har i snart 25 år hatt et pågående forskningsprosjekt med fokus på kognitiv sårbarhet for depresjon.
I løpet av ett år vil om lag 10 % av norske kvinner og 4 % av norske menn oppleve klinisk depresjon. For mange er depresjon tilbakevendende eller kronisk, noe som betyr at depresjon kan ramme enkeltpersoner i årevis og ofte tiår av livet. Depresjon er en enorm belastning for de berørte individene, men den høye prevalensraten, tendensen til gjentakelse og de mange konsekvensene av lidelsen gjør også depresjon til en av de største samfunnsbelastningene i dag. For eksempel er psykiske problemer den nest største årsaken til sykefravær i Norge.
Dette forskningsprosjektet er en longitudinell studie som har pågått i flere runder siden midten av 1990-tallet. I denne oppfølgingsstudien undersøker vi blant annet langtidseffekter av depresjon på kognitiv funksjon, som hukommelse, språk og eksekutive funksjoner. Barndomstraumer kan være en viktig årsak for psykisk og fysisk uhelse, og vi ønsker å se på sammenhengen mellom depresjon, nevropsykologisk funksjon, og barndomstraumer.
Det aktuelle forskningsprosjektet startet i 2021 og forventes avsluttet innen 2028. Prosjektet er finansiert av Institutt for psykologi (UiT - Norges Arktiske Universitet), Nordic Mensa Fund, og Thordis og Johannes Gahr fond til fremme av geronto-psykiatrisk forskning.
Kontaktpersoner (trykk på lenken så kommer det opp kontaktinformasjon)
Universitetslektor Karen Hopmann (PhD-kandidat)
Professor Catharina Elisabeth Arfwedson Wang (prosjektleder)
Førsteamanuensis Kamilla Rognmo (biveileder)
Marianne Berg Halvorsen, psykologspesialist, UNN (biveileder)
[Loading...]